Kapittel 3: La ditt rike komme
Lengselen etter en annen virkelighet
En bønn full av lengsel
Det er noe desperat over denne bønnen. Noe som roper.
«La ditt rike komme.»
Det er ikke en rolig konstatering. Det er et rop fra mennesker som ser verden slik den er – og lengter etter noe annet. Som vet at ting ikke er som de burde være. Som nekter å slå seg til ro med tingenes tilstand.
Denne bønnen forutsetter utilfredshet. Hellig utilfredshet. Den kan bare bes av mennesker som ikke har gitt opp håpet, men som heller ikke later som alt er i orden.
Hva er et rike?
Ordet Jesus bruker er basileia – et område der en konge regjerer. Ikke først og fremst et geografisk sted, men et styre. Der kongen bestemmer, der er riket.
I den romerske verden var dette et ladet ord. Keiseren hadde sitt rike. Makthaverne hadde sine domener. Og Jesus kommer og snakker om et annet rike – Guds rike. Et rike som ikke er bygget på militær makt eller politisk kontroll, men på noe annet.
Guds rike er der Gud får bestemme. Der Hans vilje skjer. Der Hans verdier gjelder. Der rettferdighet, barmhjertighet og sannhet rår.
Ikke et sted vi skal reise til
Vi tenker ofte på Guds rike som himmelen – et sted vi kommer til etter døden. Men det er ikke det Jesus snakker om her.
«La ditt rike komme» – til jorden. Hit. Nå.
Guds rike er ikke primært noe vi skal reise til. Det er noe som kommer til oss. Det bryter inn i denne verden. Det forandrer virkeligheten her og nå.
Jesus sa: «Guds rike er kommet nær.» Ikke «Guds rike venter der oppe.» Det er allerede i bevegelse. Det banker på døren til verden.
«La det komme»
Legg merke til verbformen. Vi ber ikke om å bygge Guds rike. Vi ber om at det skal komme.
Det greske ordet erchomai betyr å ankomme, å dukke opp, å manifesteres. Riket er ikke noe vi konstruerer. Det er noe vi mottar. Det er ikke vårt prosjekt – det er Guds.
Dette er viktig. Det finnes en tendens til å gjøre Guds rike til vår oppgave. Noe vi skal realisere gjennom aktivisme og strategi. Vi snakker om å «bygge Guds rike», som om det var et byggverk vi hadde ansvaret for.
Men bønnen korrigerer dette. Riket er Guds. Det kommer fra Ham. Vår oppgave er å be om det, ta imot det, leve i det – ikke å produsere det. Vi er mottakere før vi er medarbeidere.
Allerede og ennå ikke
Her er spenningen vi må lære å leve i.
Guds rike er allerede her. Jesus sa det: «Guds rike er midt iblant dere.» Der Jesus er, er riket. Der Hans Ånd virker, bryter riket inn. Det er allerede til stede – i glimt, i bruddstykker, i øyeblikk der Guds vilje faktisk skjer.
Men riket er ennå ikke fullført. Verden er fortsatt full av urett, smerte og ondskap. Sykdom herjer. Urettferdighet rår. Mennesker lider. Det er ikke vanskelig å se at Guds vilje ikke skjer overalt ennå.
Vi lever i mellomtiden. Mellom det som er begynt og det som ennå ikke er fullført. Mellom Jesu første komme og Hans gjenkomst. Mellom «det er fullbrakt» og «se, jeg gjør alle ting nye».
Å be «la ditt rike komme» er å holde fast i denne spenningen. Vi gir ikke opp håpet – for riket er virkelig. Men vi later heller ikke som alt allerede er i orden – for det er det ikke. Vi ber, fordi vi trenger at noe kommer utenfra.
Riket som forandrer oss
Å be om Guds rike er ikke ufarlig. For riket kommer med krav.
Hvis Gud skal regjere, betyr det at noe annet må vike. Mine egne riker. Mine ambisjoner. Min kontroll. Mine planer for hvordan livet skal være.
Jesus sa at vi må «søke først Guds rike og Hans rettferdighet». Først. Før alt annet. Før karriere, før komfort, før sikkerhet. Riket kommer ikke på toppen av alt annet vi har. Det omorganiserer alt.
Denne bønnen er en overgivelse. Når vi ber «la ditt rike komme», sier vi: «La ditt styre gjelde – også i mitt liv. La din vilje ha forrang over min. La dine verdier trumfe mine.»
Det er en bønn som forandrer den som ber.
Rikets tegn
Hvordan ser vi Guds rike? Hva er tegnene på at det kommer?
Jesus svarte på dette spørsmålet med handlinger: «Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.»
Guds rike er der helbredelse skjer. Der utstøtte inkluderes. Der de fattige får gode nyheter. Der det som er ødelagt, blir gjenopprettet.
Riket er ikke abstrakt. Det er konkret. Det berører kropper, relasjoner, samfunn. Det forandrer virkeligheten – ikke bare vår indre opplevelse av den.
Når vi ber «la ditt rike komme», ber vi om alt dette. Om helbredelse og gjenopprettelse. Om rettferdighet og barmhjertighet. Om at verden skal bli mer som den var ment å være.
Riket vi lengter etter
Dypt inne i oss er det en lengsel som ikke blir tilfredsstilt av noe i denne verden. En følelse av at noe mangler. At ting ikke er som de burde være.
Denne lengselen er ikke en feil. Den er et tegn. Den peker mot noe virkelig – mot et rike som er på vei.
Augustin skrev: «Du har skapt oss til deg selv, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Vi er skapt for Guds rike. Vi hører hjemme der. Og inntil det kommer fullt ut, vil vi lengte.
Å be «la ditt rike komme» er å gi denne lengselen ord. Å si: «Ja, jeg vet at noe mangler. Og jeg ber om at det skal komme.»
Riket og vårt ansvar
Selv om riket er Guds gave, ikke vårt prosjekt, betyr det ikke at vi er passive.
Vi er kalt til å leve som rikets borgere allerede nå. Å la rikets verdier prege livene våre. Å være tegn på det som kommer.
Der vi praktiserer rettferdighet, blir riket synlig. Der vi viser barmhjertighet, manifesteres riket. Der vi lever i sannhet og kjærlighet, får riket rom.
Vi bygger ikke riket. Men vi kan rydde plass for det. Vi kan leve på en måte som viser hva slags rike vi lengter etter.
En bønn som holder oss våkne
Denne bønnen lar oss ikke sovne. Den lar oss ikke slå oss til ro.
Hver gang vi ber den, erkjenner vi: Det er ikke godt nok ennå. Verden trenger forandring. Jeg trenger forandring. Noe må komme utenfra.
Det er en ydmyk bønn. Og en håpefull bønn. Den nekter å gi opp – fordi den vet at riket er på vei.
«La ditt rike komme.»
Ikke «la meg bygge ditt rike.» Ikke «la meg forstå ditt rike.» Men «la det komme.»
For det kommer. Og vi venter. Og vi ber.
Bevegelse
Fra resignasjon → til håp Fra selvstyre → til Guds styre Fra denne verdens riker → til Guds rike
Noe er allerede nær. Ikke ferdig. Men nært nok til at vi kan lengte uten å gi opp.
Noe banker på verden.
Ikke hardt. Ikke ferdig.
Men nok til at vi lytter.