Kapittel 4: La din vilje skje på jorden slik som i himmelen
Når Guds vilje møter vår hverdag
Den tredje bønnen om Gud
Vi har bedt om at Guds navn skal holdes hellig. Vi har bedt om at Hans rike skal komme. Nå ber vi om at Hans vilje skal skje.
Tre bønner – og alle handler om Gud. Hans navn. Hans rike. Hans vilje.
Først når vi har plassert Gud i sentrum, kommer vi til våre egne behov. Jesus lærer oss å orientere oss riktig før vi ber om noe for oss selv.
Hva er Guds vilje?
Ordet som brukes i grunnteksten er thelema – vilje, ønske, intensjon, beslutning. Det handler om hva Gud vil. Hva Han ønsker. Hvilken retning Han beveger seg.
Men hva er Guds vilje? Spørsmålet har plaget troende til alle tider. Skal jeg ta den jobben? Skal jeg gifte meg med henne? Er det Guds vilje at jeg flytter dit?
Vi gjør ofte Guds vilje til et mysterium vi må løse. En skjult plan vi må finne ut av. En labyrint der ett feil valg kan ødelegge alt.
Men bønnen antyder noe annet. Guds vilje er ikke først og fremst et kart vi må tyde. Det er en retning vi kan gå i. En strøm vi kan stå i. Et liv vi kan tre inn i.
«La det skje»
Igjen er det en passiv form. Vi ber ikke: «Gud, gjennomfør din vilje.» Vi ber: «La din vilje skje.»
Det greske verbet ginomai betyr å bli til, å skje, å manifesteres. Vi ber om at noe skal få rom. At det skal bli virkelighet.
Det er en åpning. En tillatelse. En overgivelse. Vi sier: «Jeg vil ikke stå i veien. Jeg vil ikke kjempe imot. La det du vil, få skje – gjennom meg, rundt meg, i meg.»
Dette er ikke passivitet i den negative forstand. Det er aktiv overgivelse. Vi velger å slippe taket. Vi velger å la en annen vilje enn vår egen ha forrang.
Spenningen mellom himmel og jord
«På jorden slik som i himmelen.»
Her er det nøkkelen til å forstå bønnen. Den sier noe om et gap – og en lengsel etter at gapet skal lukkes.
I himmelen skjer Guds vilje uten motstand. Uten kompromiss. Uten forsinkelse. Der er ingenting som står i veien. Englene roper ikke: «Vent litt, jeg har mine egne planer.» Guds vilje bare er – og den skjer.
Men på jorden er det annerledes. Her er det motstand. Vår egen vilje. Andres vilje. Ondskap, sykdom, kaos. Guds vilje møter hindringer.
Når vi ber «la din vilje skje på jorden slik som i himmelen», ber vi om at denne motstanden skal overvinnes. At jorden skal bli mer som himmelen. At gapet skal krympe.
Ikke to verdener, men én forbundet virkelighet
Det er lett å tenke at himmelen er et annet sted. Langt borte. Adskilt fra jorden. En fremtidig tilstand.
Men denne bønnen holder himmel og jord sammen. De er ikke to adskilte verdener. De er forbundet. Og vi ber om at forbindelsen skal bli sterkere.
«Slik som i himmelen» er ikke en flukt fra jorden. Det er en transformasjon av jorden. Vi ber ikke om å komme bort fra dette livet, men om at dette livet skal forandres.
Guds vilje i himmelen er målestokken. Vi ber om at målestokken skal gjelde her også.
Guds vilje i hverdagen
Hvordan ser dette ut i praksis?
Det handler ikke først og fremst om de store valgene – karriere, ekteskap, bosted. Det handler om alt.
Guds vilje angår hvordan jeg snakker til kollegaen min. Hvordan jeg behandler den som irriterer meg. Hvordan jeg bruker pengene mine. Hvordan jeg prioriterer tiden min.
Å be «la din vilje skje» er å si: «La Guds virkelighet få form i min hverdag. La det ikke være et gap mellom det jeg tror og det jeg lever. La søndag og mandag henge sammen.»
Det er en farlig bønn. For den berører alt.
Elveleiet igjen
Her kommer elveleie-bildet tilbake.
Guds vilje er strømmen. Vi er elveleiet. Å be «la din vilje skje» er å si: «Form meg. Bruk meg. La det du vil, få flyte gjennom meg.»
Det krever at vi gir slipp på noe. At vi slutter å kjempe imot. At vi lar vannets bevegelse forme landskapet i stedet for å bygge demninger.
Men det gir oss også noe tilbake. Vi slipper å bære alt selv. Vi slipper å finne ut av alt selv. Guds vilje er ikke først og fremst en byrde. Den er retning og liv.
Vannet vet hvor det skal. Vår oppgave er å la det flyte.
Overgivelse, ikke underkastelse
Det er en viktig forskjell mellom overgivelse og underkastelse.
Underkastelse er tvunget. Det er når noen knekker oss. Når vi gir opp fordi vi ikke har noe valg.
Overgivelse er frivillig. Det er når vi velger å stole på en annen. Når vi legger ned våre våpen – ikke fordi vi er beseiret, men fordi vi har funnet noen vi kan hvile i.
Å be «la din vilje skje» er ikke underkastelse under en tyrann. Det er overgivelse til en Far. En Far vi stoler på. En Far som vil oss vel.
Det forutsetter tillit. Vi kan bare be denne bønnen ærlig hvis vi tror at Guds vilje er god. At Han vet bedre enn oss. At vi er trygge i Hans hender.
Når Guds vilje er vanskelig
Men la oss være ærlige: Guds vilje føles ikke alltid god.
Jesus selv ba denne bønnen i Getsemane. «Far, om det er mulig, la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Han ønsket ikke korset. Det var smertefullt, grusomt, urettferdig. Men Han overgav seg. Ikke fordi Han likte det, men fordi Han stolte på Faren.
Noen ganger vil vi be denne bønnen med tårer. Noen ganger vil det koste. Noen ganger vil Guds vilje føre oss steder vi ikke ville valgt selv.
Bønnen garanterer ikke et behagelig liv. Den garanterer et meningsfullt liv. Et liv i strømmen. Et liv i Guds hender.
En bønn som forandrer oss
Hver gang vi ber denne bønnen, forandres noe i oss.
Vi gir slipp på litt mer kontroll. Vi overgir litt mer til Gud. Vi åpner oss litt mer for Hans vilje – selv når vi ikke forstår den.
Det er en langsom prosess. En livslang formasjon. Vi blir aldri ferdige med å overgi oss. Men hver bønn er et skritt. Hver dag er en mulighet.
«La din vilje skje.»
På jorden. I dag. I meg.
Bevegelse
Fra selvhevdelse → til overgivelse Fra min vilje → til Hans vilje Fra kamp → til hvile
Guds vilje er ikke et kart vi må forstå. Det er en strøm vi kan være i. Og sakte lærer vi hvilken vei vi peker.
Jeg la ned det jeg trodde var mitt.
Og oppdaget at jeg aldri bar det alene.