Steinene

Steinene hopper
to, tre, fire ganger
før havet tar dem tilbake

Solen legger seg
som en bønn
ingen hører

Det var en tid
da vi bar hverandre
med åpne hender
uten å telle kostnaden

De som så oss
kjente oss ikke på ordene
men på hvordan vi bøyde oss
mot hverandre

Brødet ble brutt
og vi brøt med det
oss selv for hverandre

Så ble himmelen stille
og stillheten ble for lang
Vi bygget murer av sikre svar
og kalte det troskap

Bak murene
en annen stillhet
enn den vi kjente først

Den første var hvile
denne er fravær

Noen kvelder ved havet
når lyset siger
og steinene hopper over vannet
hører vi det ennå
langt borte

Se hvor de elsker hverandre

Ennå hopper steinene
men ringene når ikke like langt

Ennå finnes brødet
men hvem bryter det nå