Steinene

Steinene hopper\ to, tre, fire ganger\ før havet tar dem tilbake Solen legger seg\ som en bønn\ ingen hører Det var en tid\ da vi bar hverandre\ med åpne hender\ uten å telle kostnaden De som så oss\ kjente oss ikke på ordene\ men på hvordan vi bøyde oss\ mot hverandre Brødet ble brutt\ og vi brøt med det\ oss selv for hverandre Så ble himmelen stille\ og stillheten ble for lang\ Vi bygget murer av sikre svar\ og kalte det troskap Bak murene\ en annen stillhet\ enn den vi kjente først Den første var hvile\ denne er fravær Noen kvelder ved havet\ når lyset siger\ og steinene hopper over vannet\ hører vi det ennå\ langt borte Se hvor de elsker hverandre Ennå hopper steinene\ men ringene når ikke like langt Ennå finnes brødet\ men hvem bryter det nå