Bønn etter Sinai
Vi mente det ikke slik, Herre.
Gullet var varmt ennå fra øreringene
da vi ga det fra oss
og vi kjente formen vokse
under hendene
som noe vi nesten gjenkjente
Vi ga det ditt navn
og trodde det var nok
Vi visste ikke
at det vi formet
allerede hadde begynt
å forme oss
Herre,
gi oss øyne
før du gir oss svar