Bønn etter Sinai

Vi mente det ikke slik, Herre. Gullet var varmt ennå fra øreringene\ da vi ga det fra oss\ og vi kjente formen vokse\ under hendene\ som noe vi nesten gjenkjente Vi ga det ditt navn\ og trodde det var nok Vi visste ikke\ at det vi formet\ allerede hadde begynt\ å forme oss Herre,\ gi oss øyne\ før du gir oss svar