Ekko
Rommet var stort en gang
Fullt av stemmer
som ikke lignet våre
Vi bygde vegger av svar
og dørene ble smalere
For hvert spørsmål vi la bort
forsvant en stemme
Vi la ikke merke til det
— det ble jo stille av seg selv
Nå snakker vi
og hører oss selv
komme tilbake
Vi kaller det fred
Men den freden vi ble lovet
hadde plass til flere