Ekko

Rommet var stort en gang\ Fullt av stemmer\ som ikke lignet våre Vi bygde vegger av svar\ og dørene ble smalere For hvert spørsmål vi la bort\ forsvant en stemme Vi la ikke merke til det\ — det ble jo stille av seg selv Nå snakker vi\ og hører oss selv\ komme tilbake Vi kaller det fred Men den freden vi ble lovet\ hadde plass til flere