Etter sverdet

Stålet treffer bakken\ og lyden ringer lenger\ enn vi forventet Hånden kjenner ennå\ formen av grepet\ som et minne i muskelen Det er vinden som overrasker mest —\ den når huden nå\ uten noe mellom Stå her\ med åpne hender\ i en verden\ som ikke ble slik vi ba om Stå her\ og kjenn at det er noe annet\ enn svakhet