Forord

Sett ikke deres lit til fyrster

Vi lever i en tid der ledere vekker sterke følelser.

Noen ser på dem med håp – kanskje for mye håp. Andre ser på dem med frykt – kanskje for mye frykt. Og mange av oss kjenner begge deler samtidig: en lengsel etter noen som kan ordne opp, blandet med en uro over hva slags mennesker som får makt.

Denne boken handler om ledere. Men den handler enda mer om oss som følger dem, støtter dem, kritiserer dem – og noen ganger setter vår lit til dem på måter vi knapt er klar over selv.

Salmisten skriver:

Sett ikke lit til fyrster, til menneskebarn som ikke kan frelse. Når hans ånd går ut, vender han tilbake til jorden; den dagen er hans planer til intet.

— Salme 146,3–4

Dette er ikke en tekst som forbyr oss å støtte ledere, eller som krever at vi trekker oss ut av samfunnet. Men den minner oss om noe vi lett glemmer: at ingen leder – uansett hvor sterk, dyktig eller handlekraftig – kan bære det som bare Gud kan bære.

Når vi glemmer det, skjer det noe med oss. Vi begynner å forsvare det vi ellers ville ha avvist. Vi unnskylder ord vi vet er usanne. Vi knytter vår identitet og vårt håp til mennesker som en dag skal dø og vende tilbake til støv.

Profeten Jeremia sier det slik:

Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker, som stoler på kjøtt og blod og vender sitt hjerte bort fra Herren.

— Jeremia 17,5

Igjen: dette er ikke et forbud mot politisk engasjement. Men det er en advarsel om hva som skjer med hjertet når lojaliteten flyttes.

Bibelen er full av ledere.

Den er full av konger og dommere, profeter og prester, hærførere og forvaltere. Noen av dem er trofaste. Mange av dem er feilbarlige. Og nesten alle er begge deler – ofte i samme kapittel.

Det som gjør Bibelens lederskapstekster så verdifulle, er at de ikke idealiserer. De viser oss David i sin storhet og i sitt fall. De viser oss Saul som starter godt og ender i mørke. De viser oss Nebukadnesar som ydmykes, Kyros som brukes uten å kjenne Gud, og Peter som bekjenner Kristus og fornekter ham samme uke.

Bibelen skjuler ikke spenningene. Den belyser dem.

Og den inviterer oss til å stille de samme spørsmålene til vår egen tid:

Hva slags ledere lengter vi etter – og hvorfor?
Hva tåler vi i våre ledere – og hva sier det om oss?
Når blir støtte til lojalitet, og når blir lojalitet til blindhet?
Hva gjør det med et folk når lederes ord former kulturen?

Denne boken er ikke skrevet for å dømme noen.

Den er skrevet for å hjelpe oss å tenke. Tenke bibelsk. Tenke ærlig. Tenke sammen.

Jesus sa at vi skal kjenne treet på fruktene. Det betyr at vi har lov til å vurdere. Men det betyr også at vi selv blir vurdert – på hva slags etterfølgere vi blir, hva slags fellesskap vi skaper, hva slags vitnesbyrd vi etterlater.

Hebreerbrevets forfatter skriver:

Husk på deres veiledere, de som har forkynt Guds ord for dere. Se hvordan de endte sin ferd, og ta etter deres tro. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

— Hebreerne 13,7–8

Legg merke til kontrasten: Ledere kommer og går. De ender sin ferd. Men Kristus består. Han er den samme. Han er den eneste som fortjener ubetinget lojalitet.

Denne boken er delt i fem deler.

Første del handler om lengsel – om folket som roper etter en leder, og om Gud som både gir og advarer.

Andre del handler om styrke – om at Gud bruker ufullkomne mennesker, og om forskjellen på å bli brukt og å bli godkjent.

Tredje del handler om ord og hjerte – om hva som skjer når sannhet svekkes og stolthet vokser.

Fjerde del handler om grenser – om hva Gud gjør når makt fortrenger kall.

Femte del handler om Kristus – om kongen som vasker føtter, og om den lojaliteten som alle andre må vike for.

Jeg skriver ikke som en som har alle svar.

Jeg skriver som en som selv har kjent dragningen mot sterke ledere. Som har merket hvor lett det er å forsvare «våre egne». Som har sett hvor vanskelig det er å holde fast på sannhet når sannheten koster.

Hvis denne boken kan hjelpe noen til å tenke litt roligere, litt mer bibelsk, og litt mer ydmykt om lederskap og makt – da har den gjort det den skal.

Og hvis den minner oss om at det finnes én leder som aldri svikter, én konge som aldri misbruker makt, og ett rike som ikke kan rokkes – da har den gjort mer enn jeg kunne håpe.

Salig er den som har Jakobs Gud til hjelp, som setter sitt håp til Herren sin Gud.

— Salme 146,5