Kapittel 3: Gud bruker ufullkomne redskaper

DEL II: LEDEREN GUD BRUKER

Det finnes et argument som ofte dukker opp når kristne diskuterer ledere:

«Gud kan bruke hvem som helst.»

Argumentet er sant. Bibelen er full av eksempler på at Gud bruker mennesker vi ikke ville valgt – mennesker med tvilsom moral, begrenset tro, eller ingen tro i det hele tatt.

Men argumentet er også farlig. Ikke fordi det er usant, men fordi det så lett misbrukes. Det kan bli en unnskyldning for å overse det som burde bekymre oss. Det kan bli et skjold mot all kritikk: «Hvem er du til å kritisere? Gud bruker ham!»

I dette kapittelet skal vi se nærmere på hva det faktisk betyr at Gud bruker ufullkomne redskaper – og hva det ikke betyr.

Kyros: Den hedenske kongen Gud kalte

Det mest slående eksempelet i hele Bibelen på at Gud bruker en uventet leder, finner vi hos profeten Jesaja. Teksten handler om Kyros – perserkongen som erobret Babylon og lot jødene vende hjem fra eksil.

Kyros var ikke jøde. Han tilba ikke Israels Gud. Han var en hedensk hersker med et enormt imperium.

Likevel sier Gud dette om ham:

Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg har grepet ved høyre hånd for å legge folkene under ham og løse beltet av kongenes hofter, for å åpne dører foran ham så ingen port blir stengt.

— Jesaja 45,1

«Sin salvede.»

Ordet som brukes her er mashiach – det samme ordet som gir oss «Messias». Gud kaller en hedensk konge for sin salvede.

Dette er oppsiktsvekkende. Det bryter med alle forventninger. Og det viser noe viktig om hvordan Gud arbeider: Han er ikke begrenset til å bruke de fromme, de rene, de som bekjenner Hans navn.

Hvorfor Gud bruker Kyros

Teksten fortsetter med å forklare Guds hensikt:

For min tjener Jakobs skyld, for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn og ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.

— Jesaja 45,4

Legg merke til ordene: «enda du ikke kjente meg».

Gud bruker Kyros – men Kyros kjenner ikke Gud. Han aner ikke at han er et redskap i Guds hånd. Han tror kanskje han handler ut fra egen storhet, egen strategi, egne ambisjoner. Men bak det hele står Gud og fører historien dit Han vil.

Jeg er Herren, det finnes ingen annen. Foruten meg er det ingen Gud. Jeg spenner beltet om deg, enda du ikke kjenner meg, for at de skal kjenne, fra øst til vest, at det ikke finnes noen annen enn meg. Jeg er Herren, ingen annen.

— Jesaja 45,5–6

Gud bruker Kyros for å vise sin egen suverenitet – ikke for å opphøye Kyros.

Hva dette betyr – og hva det ikke betyr

Her må vi tenke nøye.

At Gud bruker Kyros, betyr at:

  • Gud er suveren over alle nasjoner og alle ledere
  • Gud kan bruke mennesker som ikke kjenner Ham
  • Gud kan føre historien gjennom uventede kanaler
  • Guds planer er ikke avhengige av lederes fromhet

Men det betyr ikke at:

  • Kyros var en gudfryktig mann
  • Kyros' personlige moral var irrelevant
  • Alt Kyros gjorde var Guds vilje
  • De som støttet Kyros var fritatt fra å vurdere ham

Dette er avgjørende. Gud brukte Kyros til ett spesifikt formål: å la folket vende hjem. Det gjør ikke Kyros til en modell for gudfryktig lederskap. Det gjør ham til et redskap i Guds hånd – et redskap som selv ikke visste hvem som holdt det.

Dommerne: Guds merkelige redskaper

Kyros er ikke alene. Dommernes bok er full av ledere Gud reiser opp – og de er et underlig selskap.

Ehud var venstrehendt i en kultur som så det som en svakhet. Han brukte denne «svakheten» til å skjule et sverd og drepe den moabittiske kongen Eglon med list.

Herren reiste opp en redningsmann for dem: benjaminitten Ehud, sønn av Gera; han var keivhendt.

— Dommerne 3,15

Gideon var en feiging som gjemte seg for fienden og trengte tegn på tegn før han turte å handle.

Jefta var sønn av en prostituert, utstøtt av sin egen familie, og endte med å ofre sin egen datter på grunn av et tankeløst løfte.

Samson var en muskelmann med null selvkontroll, som lot seg lure av kvinner gang på gang og brukte sin gudgitte styrke like mye til personlig hevn som til Israels befrielse.

Disse er ikke helter i vanlig forstand. De er feilbarlige, noen ganger dypt problematiske mennesker. Likevel står det om flere av dem at «Herrens Ånd kom over» dem.

Hva lærer dette oss?

At Gud kan virke gjennom mennesker uten at mennesket selv er et forbilde. At Guds bruk av noen ikke er det samme som Guds godkjenning av alt de gjør.

Skatten i leirkar

Paulus reflekterer over dette mønsteret i sitt andre brev til korinterne:

Men vi har denne skatten i leirkar, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.

— 2 Korinterbrev 4,7

Leirkar. Skjøre, enkle, verdiløse i seg selv. Men de bærer en skatt.

Poenget er ikke at leirkaret er flott. Poenget er at skatten er verdifull – og at det må være tydelig at kraften kommer fra Gud, ikke fra karet.

Dette er befriende og ydmykende på samme tid. Befriende fordi det betyr at Gud ikke er avhengig av perfekte mennesker. Ydmykende fordi det betyr at ingen av oss kan ta æren for det Gud gjør gjennom oss.

Den farlige slutningen

Men her kommer faren.

Hvis vi tar sannheten om at «Gud bruker ufullkomne redskaper» og bruker den ukritisk, ender vi opp med en farlig slutning:

«Siden Gud kan bruke hvem som helst, trenger vi ikke vurdere lederens karakter. Bare se på resultatene!»

Dette er en feilslutning som Bibelen selv advarer mot.

Paulus skriver til korinterne om hva Gud velger:

Det som er dårskap i verdens øyne, utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme. Det som er svakt i verdens øyne, utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som er lavt i verden, og det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe – for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.

— 1 Korinterbrev 1,27–29

Legg merke til hensikten: «for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud».

Gud velger det svake for å vise at kraften er Hans. Men dette er noe helt annet enn å si at Gud ikke bryr seg om karakter, eller at makt rettferdiggjør alt.

Farao: Det andre eksempelet

Det finnes også en mørkere side av Guds bruk av ledere.

Paulus siterer fra Andre Mosebok når han skriver til romerne:

For Skriften sier til farao: «Nettopp derfor lot jeg deg stå frem: for å vise min makt på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.»

— Romerne 9,17

Gud brukte farao. Men ikke til faraos beste – og ikke som et redskap for velsignelse. Gud brukte faraos hardhet for å vise sin egen makt gjennom plagene og utgangen fra Egypt.

Dette er et alvorlig eksempel. Det viser at «Gud bruker ham» ikke nødvendigvis er et kompliment. Noen ganger bruker Gud ledere som advarsler, som eksempler på hva makt gjør med et hjerte som ikke bøyer seg.

Forskjellen på bruk og godkjenning

Her er kjernen:

Å bli brukt av Gud er ikke det samme som å bli godkjent av Gud.

Kyros ble brukt – men han kjente ikke Gud og ble aldri en del av Guds folk.

Farao ble brukt – men som et eksempel på motstand, ikke på trofasthet.

Samson ble brukt – men hans liv var en tragedie av bortkastede muligheter og selvdestruksjon.

Å si «Gud bruker denne lederen» er derfor aldri nok. Spørsmålet er alltid: Til hva? Og hva skjer med lederen selv – og med de som følger ham?

Faren ved å helliggjøre redskapet

Den største faren med «Gud bruker ufullkomne redskaper»-argumentet er at det kan føre til at vi helliggjør selve redskapet.

Vi begynner å tenke: «Siden Gud bruker ham, må det han gjør være riktig.»

Men det er ikke slik Bibelen tenker. Bibelen holder to ting sammen:

  1. Gud er suveren og kan bruke hvem Han vil
  2. Mennesker er ansvarlige og vil bli holdt ansvarlige

Nebukadnesar ble brukt av Gud til å straffe Israel. Men Nebukadnesar ble selv straffet for sin stolthet. Assyria ble brukt som «Guds svøpe» mot nasjonene. Men Assyria ble selv dømt for sin brutalitet.

Gud bruker – og Gud dømmer. Begge deler er sanne.

Hva dette betyr for oss

Når vi hører argumentet «Gud kan bruke hvem som helst», bør vi svare: «Ja, det er sant. Men hva så?»

  • At Gud bruker en leder, betyr ikke at vi skal slutte å vurdere lederens ord og handlinger
  • At Gud oppnår noe gjennom en leder, betyr ikke at lederen selv er rettferdig
  • At Gud er suveren, betyr ikke at vi er fritatt fra ansvar for hvem vi støtter og hvordan

Paulus skriver:

La ingen bedra seg selv! Hvis noen av dere regner seg for å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne.

— 1 Korinterbrev 3,18–19

Verdens visdom sier: «Resultatene rettferdiggjør midlene. Makt beviser sannhet.»

Guds visdom sier noe annet.

Avslutning

Gud bruker ufullkomne redskaper. Det er sant, og det er trøstefullt – for det betyr at Han kan bruke oss også, med alle våre feil og begrensninger.

Men sannheten må holdes i balanse.

Gud bruker – men Han godkjenner ikke alt. Gud er suveren – men mennesker er ansvarlige. Gud kan virke gjennom noen – uten at det gjør dem til forbilder.

Kyros fikk et oppdrag. Han fullførte det. Men han kjente aldri den Gud som sendte ham.

Kanskje er det den mest alvorlige påminnelsen av alle: Det er mulig å bli brukt av Gud – og likevel gå glipp av Gud selv.

Ikke alle som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

— Matteus 7,21