Kapittel 4: Styrke, mot og handlekraft
DEL II: LEDEREN GUD BRUKER
Det kan være lett å lese de foregående kapitlene og tro at Bibelen er skeptisk til all sterk ledelse. At det åndelige idealet er en slags myk, tilbaketrukket fromhet som aldri tar grep, aldri konfronterer, aldri handler med kraft.
Men det ville være en misforståelse.
Bibelen er full av ledere som handler med styrke, mot og besluttsomhet. Ledere som møter motstand uten å vike. Ledere som tar vanskelige avgjørelser under press. Ledere som ikke lar seg stoppe av kritikk eller trusler.
Spørsmålet er ikke om styrke er godt eller ondt. Spørsmålet er: Hva brukes styrken til? Og hvem tjener den?
Nehemja: En leder som handlet
Nehemjas bok forteller historien om en mann som fikk et oppdrag og fullførte det – mot alle odds.
Nehemja var munnskjenk for perserkongen Artaxerxes. Han levde i eksil, langt fra Jerusalem. Men da han hørte at murene rundt Jerusalem fortsatt lå i ruiner og folket levde i vanære, ble han grepet av sorg:
Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg, og jeg fastet og bad for himmelens Guds ansikt.
— Nehemja 1,4
Legg merke til hva Nehemja gjør først. Han gråter. Han faster. Han ber. Han handler ikke i affekt eller stolthet. Han bøyer seg for Gud og søker Hans vilje.
Men så handler han.
Bønn og handling
Nehemja ba i flere måneder før han handlet. Men da muligheten kom – da kongen spurte hvorfor han så bedrøvet ut – var han klar.
Kongen spurte meg: «Hva er det du ber om?» Da bad jeg til himmelens Gud og sa til kongen: «Om det er kongens vilje, og om du har godhet for din tjener, så send meg til Juda, til den byen der mine fedre ligger begravet, så jeg kan bygge den opp igjen.»
— Nehemja 2,4–5
«Da bad jeg til himmelens Gud.»
Selv i øyeblikket – i kongens nærvær, med muligheten foran seg – ber Nehemja. Hans styrke er ikke uavhengig av Gud. Den er forankret i Gud.
Og så tar han grep. Han ber om brev til stattholderne. Han ber om tømmer til portene. Han ber om alt han trenger for å fullføre oppdraget. Han planlegger, organiserer, og setter i gang.
Motstand og besluttsomhet
Det tok ikke lang tid før motstanden kom.
Da Nehemja ankom Jerusalem og begynte å inspisere murene, reagerte lokale ledere med forakt:
Da Sanballat, horonitten, og Tobija, den ammonittiske tjenestemannen, hørte dette, mislikte de det sterkt at det kom en mann som ville arbeide for Israels barns beste.
— Nehemja 2,10
Senere eskalerte motstanden til direkte trusler:
Da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at arbeidet med Jerusalems murer gikk fremover og hullene begynte å tettes igjen, ble de rasende. De slo seg alle sammen for å dra i krig mot Jerusalem og skape forvirring der.
— Nehemja 4,7–8
Hva gjorde Nehemja?
Han fortsatte å bygge. Han satte ut vakter. Han bevæpnet arbeiderne. Og han nektet å la seg stoppe:
Fra den dagen hadde halvparten av mennene mine sverd, spyd, buer og brynjer mens de arbeidet, og lederne sto bak hele Judas hus. De som bygde på muren, og bærerne som lastet, arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen i den andre.
— Nehemja 4,16–17
Dette er ikke svak ledelse. Dette er en mann som møter motstand med besluttsomhet, som organiserer forsvaret mens arbeidet fortsetter, som nekter å la frykt eller trusler diktere hva som er mulig.
Når fienden tilbyr kompromiss
Det mest avslørende øyeblikket kommer når Nehemjas motstandere prøver en annen taktikk. De inviterer ham til et møte:
Sanballat og Gesjum sendte bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten.» Men de hadde onde hensikter mot meg. Jeg sendte bud til dem og sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse fordi jeg forlater det og kommer ned til dere?»
— Nehemja 6,2–3
Fire ganger sendte de samme invitasjon. Fire ganger svarte Nehemja det samme: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned.»
Her ser vi noe viktig om bibelsk styrke: evnen til å si nei. Evnen til å gjenkjenne distraksjoner – selv de som kommer forkledd som dialog og kompromiss. Evnen til å holde fokus på oppdraget.
Nehemja lot seg ikke lokke bort fra det han var kalt til å gjøre.
Styrke formet av karakter
Men Nehemjas styrke var ikke bare handlekraft. Den var formet av karakter.
I kapittel 5 leser vi om en intern krise. Folket klaget over at de rike blant dem utnyttet de fattige – tok pant i jord og barn, krevde ågerrenter. Nehemja kunne ha ignorert det. Han hadde tross alt en mur å bygge.
I stedet konfronterte han de rike direkte:
Jeg ble meget harm da jeg hørte deres klagerop og disse ordene. Jeg tenkte saken nøye gjennom, så gikk jeg hardt i rette med stormennene og forstanderne og sa til dem: «Dere driver åger mot hverandre, hver mot sin bror!»
— Nehemja 5,6–7
Og så gjorde han noe enda mer bemerkelsesverdig. Han gav avkall på sine egne rettigheter som stattholder:
Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes' tjuende regjeringsår til hans trettiandre år, i tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderkosten. De tidligere stattholderne som var før meg, hadde lagt byrder på folket og tatt brød og vin av dem, i tillegg til førti sekel sølv. Også tjenerne deres tyranniserte folket. Men jeg gjorde ikke slik, for jeg fryktet Gud.
— Nehemja 5,14–15
«For jeg fryktet Gud.»
Her er nøkkelen. Nehemjas styrke var ikke rotløs. Den var forankret i gudsfrykt. Han brukte ikke sin makt til å berike seg selv. Han brukte den til å tjene folket – og han holdt seg selv til samme standard han krevde av andre.
Den rette styrken
Bibelen er ikke mot styrke. Den er mot styrke som tjener seg selv.
Ordspråkene sier:
Troskap og sannhet verner kongen, han holder sin trone oppe ved troskap.
— Ordspråkene 20,28
Legg merke til hva som holder tronen oppe: Ikke makt alene. Ikke frykt. Ikke undertrykkelse. Men troskap og sannhet.
Den sterke lederen som mangler troskap, vil til slutt falle. Den mektige lederen som forakter sannhet, bygger på sand. Styrke uten karakter er destruktiv styrke.
Tid for alt
Forkynneren minner oss om at livet har mange dimensjoner:
Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet, en tid for å drepe og en tid for å lege, en tid for å rive ned og en tid for å bygge opp ... en tid for å tie og en tid for å tale, en tid for å elske og en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.
— Forkynneren 3,1–8
Det finnes en tid for mildhet – og en tid for fasthet. En tid for tålmodighet – og en tid for handling. En tid for dialog – og en tid for å si: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned.»
Visdom er å vite forskjellen. Svakhet er ikke det samme som fromhet. Og styrke er ikke det samme som hovmod – så lenge styrken brukes rett.
Åndelig styrke
Paulus skriver til efeserne om en annen slags styrke:
Til slutt: Bli sterke i Herren, i Hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige angrep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
— Efeserne 6,10–12
«Bli sterke i Herren, i Hans veldige kraft.»
Paulus kaller ikke til svakhet. Han kaller til styrke – men en styrke som er forankret i Herren, ikke i egen kapasitet. En styrke som tar på seg rustning, som står imot, som ikke viker.
Og til Timoteus skriver han:
For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; Han ga oss en ånd som gir kraft, kjærlighet og visdom.
— 2 Timoteus 1,7
Kraft. Kjærlighet. Visdom. Alle tre hører sammen. Kraft uten kjærlighet blir brutal. Kraft uten visdom blir farlig. Men kraft formet av kjærlighet og visdom – det er bibelsk styrke.
Når styrke blir feil
Nehemja viser oss hva rett styrke ser ut som. Men vi må også spørre: Når blir styrke feil?
Styrke blir feil når:
- Den tjener lederen selv i stedet for folket
- Den brukes til å undertrykke i stedet for å beskytte
- Den forakter sannhet for å oppnå mål
- Den nekter å bøye seg for Gud eller ta imot korreksjon
- Den forveksler hardhet med mot, og brutalitet med besluttsomhet
Nehemja var sterk – men han gråt først. Han var besluttsom – men han bad før han handlet. Han konfronterte motstand – men han konfronterte også urettferdighet blant sine egne. Han holdt fast på oppdraget – men han holdt seg selv til en høy standard.
Det er forskjellen.
Spørsmålet til oss
Når vi vurderer ledere – og når vi vurderer oss selv – kan vi spørre:
- Er styrken forankret i gudsfrykt, eller i egen ambisjon?
- Brukes handlekraften til å tjene, eller til å ta?
- Er motet villig til å konfrontere urett – også blant «våre egne»?
- Følges besluttsomheten av ydmykhet og selvransakelse?
Bibelen kaller oss ikke til å beundre styrke for styrkens skyld. Den kaller oss til å se etter styrke som er formet av karakter, som er forankret i Gud, og som brukes til å bygge opp – ikke til å rive ned.
Avslutning
Muren ble ferdig på femtito dager.
Da alle våre fiender hørte det, og alle folkeslagene rundt oss så det, mistet de motet. For de forstod at dette verket var gjort med vår Guds hjelp.
— Nehemja 6,16
«Med vår Guds hjelp.»
Nehemja var sterk. Han var besluttsom. Han var modig. Men da verket var fullført, var det ikke hans egen storhet han pekte på. Det var Guds hjelp.
Det er den rette styrken. Ikke styrke som opphøyer seg selv, men styrke som peker videre. Ikke kraft som krever beundring, men kraft som ærer den den kommer fra.
Herre, min styrke og mitt vern! Til deg tar jeg min tilflukt på nødens dag.
— Jeremia 16,19