Kapittel 5: Når sannheten blir et verktøy
DEL III: LEDEREN GUD IRETTESETTER
Det finnes få ting Bibelen tar mer alvorlig enn ord.
Fra skapelsesberetningen – der Gud taler verden til eksistens – til Johannesevangeliets åpning – der Jesus kalles Ordet – løper det en rød tråd gjennom hele Skriften: Ord er ikke bare lyd. Ord former virkelighet. Ord skaper og ødelegger. Ord binder og løser.
Og lederes ord har særlig makt.
Når en leder taler, lytter mennesker. Når en leder gjentar noe, begynner andre å tro det. Når en leder normaliserer et språk, sprer det seg. Lederes ord setter standarden for hva som er akseptabelt – ikke bare i politikken, men i kulturen, i familiene, i menighetene.
Derfor er dette kapittelet kanskje det vanskeligste i hele boken.
Bibelens syn på sannhet
Paulus skriver til menigheten i Efesos om hvordan de skal leve annerledes enn verden rundt dem. Midt i formaningen kommer dette:
Legg derfor av løgnen og tal sannhet med hverandre! For vi er jo lemmer på samme kropp.
— Efeserne 4,25
«Legg av løgnen.» Som et klesplagg man tar av seg. Som noe som ikke hører hjemme på den nye mennesket.
For Paulus er sannhet ikke bare et ideal – det er en del av identiteten. Å leve i Kristus betyr å leve i sannhet. Å forlate sannheten er å forlate noe av det som gjør oss til Guds folk.
Men legg også merke til begrunnelsen: «For vi er jo lemmer på samme kropp.»
Løgn ødelegger fellesskap. Den bryter tilliten som holder oss sammen. Når vi ikke kan stole på hverandres ord, faller alt fra hverandre – familier, menigheter, samfunn.
Ordenes makt
Ordspråkene er fulle av refleksjoner over hva ord kan gjøre:
Den som taler sannhet, fremmer rettferd, men et falskt vitne fremmer svik. Tankeløse ord stikker som sverd, men de vises tunge gir legedom. Sanne lepper består til evig tid, en løgnaktig tunge bare et øyeblikk. Svik bor i hjertet hos dem som legger onde råd, men glede hos dem som fremmer fred. Løgnaktige lepper er en styggedom for Herren, men de som gjør det som er sant, har Hans velbehag.
— Ordspråkene 12,17–22
Legg merke til kontrastene:
- Sannhet fremmer rettferd – løgn fremmer svik
- Sanne lepper består – løgnaktige lepper forgår
- Løgn er en «styggedom» – sannhet har Guds velbehag
Bibelen bruker sterke ord. «Styggedom» er det samme ordet som brukes om avgudsdyrkelse og grove synder. Løgn er ikke en bagatell i Guds øyne. Det er et alvorlig brudd på Hans karakter – for Han selv er sannhet.
Jesus om ord
Jesus tar ordene enda lenger. I en konfrontasjon med religiøse ledere sier Han:
Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter ordene dine skal du bli fordømt.
— Matteus 12,36–37
«Hvert unyttig ord.»
Dette er en svimlende tanke. Ikke bare løgnene, men de unyttige ordene. Ordene vi slenger ut uten å tenke. Ordene vi bruker for effekt uten å bry oss om de er sanne. Ordene som sårer, splitter, forvrenger.
Jesus sier at vi skal stå til regnskap for dem alle.
Hvis dette gjelder vanlige mennesker, hvor mye mer gjelder det da ledere – de som taler til tusenvis, til millioner? De hvis ord former hvordan et helt folk tenker og snakker?
Tungens makt
Jakob bruker et helt kapittel på å advare om tungens kraft:
Også tungen er en ild. Som en verden av ondskap sitter tungen blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen, setter livshjulet i brann og er selv satt i brann av helvete.
— Jakob 3,6
«En verden av ondskap.» «Setter livshjulet i brann.»
Jakob sammenligner tungen med en liten gnist som kan sette en hel skog i brann. Med et lite ror som styrer et stort skip. Tungen er liten – men den har enorm makt.
Og så legger han til noe som bør gi enhver leder grunn til å stoppe opp:
Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken!
— Jakob 3,9–10
«Slik må det ikke være.»
Det er ikke mulig å bruke tungen til å prise Gud og samtidig bruke den til å rakke ned på mennesker skapt i Hans bilde. Det er en selvmotsigelse. Og når ledere gjør det – når de snakker fromt om Gud i én setning og forakter mennesker i nesten – avsløres noe om hvor hjertet egentlig er.
Når sannhet blir et verktøy
Her kommer vi til kjernen av dette kapittelet.
Det finnes en fristelse som er særlig farlig for de som har makt: å behandle sannhet som et verktøy i stedet for en forpliktelse.
Verktøy-tenkningen sier: «Sannhet er nyttig når den tjener mine mål. Men hvis en løgn, en overdrivelse, eller en fordreining tjener saken bedre – hvorfor ikke?»
Denne tenkningen rettferdiggjør:
- Overdrivelser som «alle sier» eller «alle vet»
- Anklager uten bevis, fordi de «føles sanne»
- Gjentakelse av usannheter til de begynner å virke troverdige
- Omskrivning av historien til å passe dagens behov
- Angrep på budbringeren for å unngå budskapet
Problemet er at Bibelen aldri behandler sannhet som et verktøy. For Bibelen er sannhet et fundament – noe vi står på, ikke noe vi bruker når det passer.
Profetens formaning
Profeten Sakarja formidler Guds ord til folket som har vendt tilbake fra eksil:
Dette er de tingene dere skal gjøre: Tal sannhet med hverandre! Døm sant og skap fred i deres porter! Legg ikke opp onde planer mot hverandre i deres hjerter, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.
— Sakarja 8,16–17
«Alt dette hater jeg, sier Herren.»
Gud hater løgn. Han hater falsk ed. Han hater det når mennesker legger opp onde planer og bruker ord som våpen.
Og legg merke til sammenhengen: «Tal sannhet ... og skap fred.» For Sakarja hører sannhet og fred sammen. Det finnes ingen varig fred bygget på løgn. Løgn skaper bare midlertidig ro – før sannheten kommer frem og alt raser sammen.
Hva skjer når vi tåler det vi før avviste
Det mest alvorlige med lederes forhold til sannhet er ikke bare hva det gjør med lederen selv. Det er hva det gjør med oss som hører på.
Noe skjer med et folk når det vennes til usannhet.
Først reagerer vi. Vi sier: «Det der er ikke sant. Det er feil. Det kan vi ikke akseptere.»
Men hvis usannheten fortsetter, og ingen konsekvenser følger, skjer det noe. Vi begynner å normalisere. Vi begynner å si: «Ja, men alle politikere overdriver jo.» Eller: «Det viktige er ikke ordene, men resultatene.» Eller: «Han sier det bare for å provosere motstanderne.»
Langsomt flytter vi grensene for hva vi tåler. Og når grensene først er flyttet, er det vanskelig å flytte dem tilbake.
Paulus advarer:
La dere ikke lenger drive omkring og la dere kaste hit og dit av hver lærdoms vind, ved menneskers falskhet, ved deres list som fører til villfarelse. Nei, la oss være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til Ham som er hodet, Kristus.
— Efeserne 4,14–15
«Være tro mot sannheten i kjærlighet.»
Sannhet og kjærlighet hører sammen. Det er ikke kjærlighet å akseptere løgn. Det er ikke fromhet å tie når usannhet normaliseres. Troskap mot sannheten er troskap mot Kristus selv – for Han er veien, sannheten og livet.
Lederes særlige ansvar
Jakob skriver noe som bør gi enhver leder – og enhver som lærer andre – grunn til ettertanke:
Mine søsken, ikke mange av dere bør bli lærere! For dere vet at vi skal få en strengere dom.
— Jakob 3,1
«En strengere dom.»
De som taler til andre – lærere, pastorer, ledere, talspersoner – vil bli holdt til en høyere standard. Ikke fordi Gud er urettferdig, men fordi deres ord har større rekkevidde. En løgn fra en leder sprer seg lenger enn en løgn fra en privatperson. En fordreining fra en talerstol gjør mer skade enn en fordreining i en privat samtale.
Med innflytelse kommer ansvar. Og med ansvar kommer regnskap.
Når gode formål rettferdiggjør onde midler
Den farligste formen for usannhet er kanskje den som gjøres «for en god sak».
Vi kan fristes til å tenke: «Ja, han overdriver. Men han kjemper for de riktige tingene. Ja, hun fordreier. Men motstanderne gjør det også. Ja, ordene er harde. Men noen må tørre å si det.»
Men Bibelen gir ingen slik unntaksregel. Sannhet er ikke noe vi kan sette til side når formålet føles viktig nok.
Paulus skriver:
La ikke noe råttent ord gå ut av munnen deres, men bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.
— Efeserne 4,29
«Bare det som er godt, og som bygger opp.»
Ikke det som er effektivt. Ikke det som vinner debatten. Ikke det som ydmyker motstanderen. Men det som er godt. Det som bygger opp. Det som velsigner.
Dette er en radikal standard. Og det er den standarden Gud holder oss til – alle vi som bekjenner Hans navn.
Spørsmålet til oss
Dette kapittelet handler ikke bare om ledere der ute. Det handler om oss.
- Hva tåler vi i dag som vi ikke ville ha tålt for ti år siden?
- Har vi begynt å unnskylde usannhet fordi den kommer fra «vår side»?
- Dømmer vi ordene like strengt uansett hvem som sier dem?
- Og viktigst: Hvordan former det oss å leve i et klima der sannhet behandles som et verktøy?
Bibelen sier at vi blir formet av det vi tar inn. Hvis vi stadig hører ord som forvrenger, fordreier og forenkler – begynner vi selv å tenke slik. Hvis vi stadig hører mennesker omtalt med forakt – begynner vi selv å snakke slik.
Det vi tåler i våre ledere, blir det vi tåler i oss selv.
Veien tilbake
Men det finnes en vei tilbake.
Paulus avslutter sin formaning i Efeserbrevet slik:
Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
— Efeserne 4,32
Godhet. Medfølelse. Tilgivelse.
Det er motsatsen til den harde, forvrengde, foraktfulle talen. Og det er mulig – fordi vi selv har fått nåde. Vi som har erfart tilgivelse, kan gi tilgivelse. Vi som har møtt sannheten i Kristus, kan tale sant med hverandre.
Det begynner ikke med å forandre lederne. Det begynner med oss. Med våre ord. Vår vilje til sannhet. Vår motstand mot å la oss forme av det som ikke er godt.
Avslutning
Ord er ikke bare ord.
De former hvordan vi ser verden. De bygger eller river ned fellesskap. De ærer eller vanærer Gud. De velsigner eller forbanner mennesker skapt i Hans bilde.
Når ledere behandler sannhet som et verktøy, mister de noe av sin moralske autoritet – selv om de kanskje vinner kampen for dagen. Og når vi som følger dem, begynner å akseptere det, mister vi noe av vår egen integritet.
Bibelen kaller oss til noe annet. Til å legge av løgnen. Til å tale sannhet i kjærlighet. Til å la ordene våre bygge opp, ikke rive ned.
Løgnaktige lepper er en styggedom for Herren, men de som gjør det som er sant, har Hans velbehag.
— Ordspråkene 12,22