Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Bokens spørsmål er enkelt: Hvis Jesus trengte å trekke seg tilbake — hvorfor tror du at du ikke gjør det?

Kapittel 1: Utvelgelsen av de tolv — Natten på fjellet

1. Jesus tilbrakte hele natten i bønn før Han valgte de tolv. Hva sier det om Hans forhold mellom pause og avgjørelse — og hvordan står det i kontrast til hvordan du selv pleier å forberede deg på store valg?

2. Han valgte Judas Iskariot etter natten på fjellet. Han visste hvordan det skulle ende. Hva sier det om hva bønnen gjorde for Ham — og hva den ikke gjorde?

3. Lukas skriver bare at Han var der hele natten, men sier ingenting om hva som ble sagt. Hva gjør den stillheten med deg? Hva er ditt forhold til å være alene med Gud uten å vite hva som «skjedde»?

4. Det aktive livet til Jesus var født av Hans stille liv. Hvor i ditt liv har du gjort det motsatt — bygget aktivitet uten kilde?

5. Hvis Han trengte hele natten i bønn, og du ikke har Hans ressurser — hva sier det om ditt eget behov?

Kapittel 2: Jeg priser Deg, Far — Jubel i Ånden

1. Jesus jublet i Den hellige Ånd. Vi tenker sjelden på Ham som jublende. Hva gjør det med ditt bilde av Ham at Han kunne bryte ut i pris midt i tjenesten?

2. Han jublet over at Faderen hadde skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for de små. Er det noen del av deg som vil være vis og forstandig fremfor liten? Hva ville det koste å bli liten igjen?

3. «Salige er de øynene som ser det dere ser.» Mange profeter og konger lengtet etter det disiplene fikk se. Tør du å regne deg som velsignet på samme måten — at du har fått se Ham?

4. Pausen kan også være lys. Den kan være jubel, ikke bare kamp. Hvor finnes den lyse pausen i ditt liv? Eller har du mistet den?

5. Når har du sist sagt høyt: «Jeg priser deg, Far»? Hva ville det gjøre med deg å gjøre det i dag — uten anledning, uten plan, bare fordi det velter opp?

Kapittel 3: Getsemane — La denne kalk gå meg forbi

1. Jesus gikk til Getsemane fordi Judas visste at det var der Han pleide å gå. Han brøt ikke rytmen den natten. Hva sier det om hvor avhengig Han var av pausens vante sted?

2. «Min sjel er bedrøvet til døden.» Han sa det høyt. Han skjulte det ikke. Hvor sterk er din egen evne til å være ærlig om det dypeste i deg — overfor Gud og overfor andre?

3. Han ba tre ganger med de samme ordene. Han fant ikke umiddelbar overgivelse. Hva sier det om hvor lang tid bønn kan ta før noe i oss kommer dit Han var: «ikke min vilje, bare din»?

4. Disiplene sov. De var utmattet av sorg. Han var alene. Har du noen gang vært alene i din Getsemane fordi de andre ikke kunne våke med deg? Hva trengte du da?

5. Han kom ut av hagen som en annen mann enn Han gikk inn. Pausen forandret ikke omstendighetene, men noe i Ham. Hvor i ditt liv trenger du dette skiftet — fra unngåelse til overgivelse?

Kapittel 4: De ti jomfruene — Brudgommen kommer ved midnatt

1. Alle ti hadde lamper. Alle ti var invitert. Forskjellen var olje. Hva er olje for deg — det indre vedlikeholdet som ikke kan bygges på siste minutt?

2. De kloke kunne ikke gi sin olje til de uforstandige. Det indre forholdet til Faderen kan ikke overføres. Hvem i ditt liv har du forsøkt å låne tro fra? Hvem har du selv blitt bedt om å gi olje til?

3. «Brudgommen lot vente på seg.» Drøyingen er Hans rytme, ikke vår. Hvor er du sliten av å vente nå? Hvilken bønn har du bedt så lenge at du har lyst til å gi opp?

4. «Døren ble stengt.» Det er en hard setning. Tror du virkelig at det finnes et tidspunkt da invitasjonen er over? Hva gjør det med din egen tid og prioritering i dag?

5. «Jeg kjenner dere ikke.» Det handlet ikke om at de ikke visste om Ham — de hadde gått ut for å møte Ham. Han kjente ikke dem. Tør du å vurdere fortroligheten med Faderen — er det et forhold, eller bare informasjon?

Kapittel 5: Vennen på midnatt — Bank på, og det skal lukkes opp

1. Mannen banket fordi en venn var kommet og han hadde ingenting å gi. Han banket for en annens skyld. Hvem er det du banker på Faderens dør for nå? Tør du å holde ut?

2. Naboen åpnet på grunn av «pågåenhet» — nesten skamløshet. Jesus heier på den. Hvor er din bønn for pen, for avmålt, for tilbakeholden? Hva ville det bety å banke mer ekte?

3. «Be, og dere skal få. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal lukkes opp.» Tre verb i stigende intensitet. Hvor i ditt bønneliv er du på «be»-nivå? Hvor er du på «bank»-nivå?

4. Faderen lover å gi Den hellige Ånd — ikke nødvendigvis det vi spør om. Hvor i ditt liv har Han svart med seg selv istedenfor med det du ba om? Hvordan ser du på det nå?

5. «Hvor mye mer.» Det er Jesu argument. Hvis selv en uvillig nabo åpner, hvor mye mer Faderen? Hvilken bønn har du nesten gitt opp på som du nå hører dette argumentet om?

Kapittel 6: Enken og dommeren — De skal alltid be og ikke gi opp

1. Enken hadde ingenting — bare seg selv og sin pågåenhet. Hva sier det at Jesus valgte henne som modellen for bønn? Hvor lite må man være for å være som henne?

2. Dommeren var korrupt og uten frykt for Gud. Likevel ga han etter til slutt. Faderen er ikke som ham. Hvor i ditt bønneliv har du tatt med deg et bilde av Gud som er mer som dommeren enn som Faderen?

3. «Roper til ham dag og natt.» Det er ikke pent språk. Det er smerte som velter opp. Tør du å be med tårer, med sinne, med uro — eller forsøker du fortsatt å gjøre bønnen pen?

4. «Han skal raskt skaffe dem rett.» Hvordan leser du «raskt» i lys av at du har bedt om noe i ti år, eller tjue? Tror du fortsatt at Han svarer?

5. «Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» Jesus stilte spørsmålet til oss. Hva er ditt svar? Vil Han finne din tro?

Kapittel 7: Den kloke forvalter — Salig den tjener som Herren finner våken

1. «Ha beltet spent om livet og lampene brennende.» Det er bilde av en tjener i arbeid mens herren er borte. Hvor i ditt liv er du «i arbeid med dette» — og hvor lar du tiden gå?

2. Tjeneren som sa «min herre drøyer» begynte å misbruke sin posisjon. Den tanken at det blir ikke regnskap akkurat nå, åpner for mye. Hvor i ditt liv har den tanken sneket seg inn?

3. «Den som har fått mye, av ham skal det kreves mye.» Vi har mye betrodd — Skriften, Den hellige Ånd, fellesskap, tid med Jesus. Hva er det Han har lagt i dine hender som du forvalter?

4. Den urettferdige forvalteren (Lk 16) var smart i denne verdens forstand. Han brukte alt han hadde til å sikre sin fremtid. Hvor i ditt liv er du dummere enn denne verdens barn — bruker du det du har for å sikre din fremtid hos Faderen?

5. Når herren kommer tilbake, binder Han opp om seg og tjener tjenerne. Det er Hans signatur. Hva gjør det med deg å vite at Den du venter på, kommer ikke for å bli tjent — men for å tjene?

Kapittel 8: Den rike narren — I natt kreves din sjel

1. «Sjel, hvil deg, spis, drikk, vær glad.» Han talte til sin egen sjel og lovet den hvile basert på låver. Hvor i ditt liv har du lovet sjelen din hvile basert på ting som ikke kan gi den?

2. Han tenkte med seg selv. Han snakket ikke med noen. Han ba ikke. Hvor er du alene med dine planer — uten å invitere Gud inn?

3. «I denne natt kreves din sjel.» Du vet ikke når natten kommer. Hva ville endre seg om du levde i bevissthet om at sjelen din ikke er din, men noe du har til låns?

4. «Rik i Gud» — hva betyr det for deg? Hvor er du investert i noe som blir igjen når låvene gis bort?

5. Mannen som ba Jesus dele arven, fikk lignelsen i stedet for et svar. Han hadde glemt sjelen sin i regningen. Hvor er du i ferd med å glemme sjelen din i en konflikt om penger, arv, rettferd?

Kapittel 9: Frykt ikke — Hvert hår på hodet er talt

1. «Frykt ikke for dem som dreper kroppen.» Det er ikke fordi de er ufarlige. Det er fordi de ikke kan gjøre mer. Hvilken frykt har du gitt for stor plass i ditt liv — en frykt som har en grense Jesus minner deg om?

2. Jesus kaller oss «mine venner.» Det er en av Hans varmeste betegnelser. Lever du som om du er Hans venn — eller som om du fortsatt er en utenforstående tjener?

3. «Hvert hår på hodet er talt.» Det er absurd presisjon. Hvor i ditt liv har du følt deg glemt? Hva ville det bety å huske at ingenting ved deg er ute av Hans tanke?

4. «Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva dere skal si.» Det er løftet for kriseøyeblikkene. Tror du dette løftet for deg? Hvor venter du på at det skal vise seg?

5. Lignelsen om den urene ånden som kom tilbake med syv — det indre rommet kan ikke bare være tomt. Det må fylles. Hva fyller du det indre rommet ditt med?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Hovedpåstanden i boken er: Pausen var ikke avstand fra Gud — den var nærheten til Ham som ga kraft til alt annet. Hvordan har boken endret ditt syn på pausen?

2. Ni historier er gjennomgått — tre der Jesus selv trakk seg tilbake, og seks der Han underviste om venting, bønn og sjelens innerste. Hvilken av historiene traff deg mest? Hvorfor?

3. Hvis Jesus trengte å trekke seg tilbake — hvorfor tror du at du ikke gjør det? Hva er det ærlige svaret? Hva ville det koste å begynne nå?

4. Pausen rommet både Getsemane-kamp og jubel i Ånden. Den rommet både stillhet og rop. Hvilken side av pausen er du mest kjent med? Hvilken trenger du mer av nå?

5. Den rike narren prøvde å trøste sjelen sin med låver. Det fungerte ikke. Hvor i ditt liv har du forsøkt det samme — bygget noe utenfor som skulle gi indre hvile?

6. Den bærende setningen i boken er: «Pausen var ikke avstand fra Gud. Den var nærheten til Ham som ga kraft til alt annet.» Hva ville det bety for deg å leve etter denne påstanden den kommende uken?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Bli sittende med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke å komme fram til et bestemt svar. Hensikten er å la deltakerne møte Jesus i pausen. - Tenk over rommet der dere samles. En bok om pausen krever stillhet, ikke et travelt møterom. Slå av telefonene. La det være lov å være rolig. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt. Pausen er hele bokens tema — la den prege selve samtalen. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med en av personene — den rike narren, de uforstandige jomfruene, disiplene som sovnet i Getsemane — så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang. - Hvis samtalen vipper over i prestasjonsmodus («jeg må be mer», «jeg må stå opp tidligere»), så vri tilbake til personen Jesus. Det er Han som har trukket seg tilbake først. Det er Han som har vist veien. Vi er ikke kalt til å yte mer — vi er invitert til å være med Ham. Spesielt for denne boken: - Pausen er sårbar tematikk. Mange rundt bordet har slitt med å finne hvile. Noen har skyldfølelse for å være travle. Andre har skyldfølelse for å være late. Begge må møtes med nåde, ikke med flere prestasjonskrav. - Vær varsom med kapittel 3 (Getsemane). Det kan røre ved noe veldig dypt — egen sjelekamp, egne netter med tunge bønner. Bli der hvis noen åpner det. Ikke flytt videre. - Vær varsom med kapittel 8 (Den rike narren). Mange i vår kultur er mer rike enn de tør innrømme. Den lignelsen kan treffe hardt. Hjelp gruppen til å bli stående uten å fordømme hverandre. - Kapittel 6 (Enken og dommeren) kan også være sårt for dem som har bedt lenge uten å se svar. Lytt. Ikke gi raske teologiske forklaringer. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med stillhet, ikke nødvendigvis med bønn. Det er noe i pausen som lever når vi ikke fyller den med ord. - Hvis dere ber, så be enkelt. Kanskje Jesu egen bønn fra Getsemane: «Far, ikke som jeg vil, bare som du vil.» Eller fra disiplene: «Herre, lær oss å be.» - Hvis noen har delt noe sårbart, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem. Husk: Målet er ikke å analysere pausen. Målet er å oppdage at den fortsatt finnes — og at Han venter oss der. Han trakk seg tilbake. Han ba om natten. Han jublet i Ånden. Han gjør det fortsatt — for oss, gjennom oss. Pausen er ikke noe vi gjør for Ham. Pausen er rommet Han har laget til oss. Spørsmålet er om vi tør å gå inn.