Forord

«Hvem er han, siden både vinden og sjøen adlyder ham?» Det var disiplenes spørsmål, en kveld i en båt på Genesaretsjøen. Stormen var akkurat lagt seg. Vinden hadde tiet. Bølgene var blitt flate på et øyeblikk. Og en mann stod ved relingen. De som var med Ham, hadde sett Ham gjøre dette. Og de hadde ingen ord for hvem Han var. Det er bokens spørsmål.

Vi har lest evangeliene mange ganger. Vi har hørt historiene siden vi var barn. Vi har sunget om Jesus i kirken. Vi vet, kan hende, hvilke svar søndagsskolen forventet av oss. Men spørsmålet stiller seg fortsatt. «Hvem er denne?» Det er det jeg har villet sitte med gjennom de ni kapitlene som følger. Ikke for å gi et raskt svar. Ikke for å levere en teologisk sammenfatning. Men for å la spørsmålet stille seg på nytt — gjennom det Han gjorde. For ingen kan se Hans makt og forbli uberørt.

I denne boken har jeg fulgt ni historier som hver på sin måte stiller spørsmålet. Han stilner en storm. Han går på vannet. Han befaler en legion av demoner. Han taler med myndighet i en synagoge. Han kaller Lasarus ut av graven etter fire dager. Han lyser som solen på fjellet. Han sier rett ut, i tempelet: «Jeg og Faderen er ett.» Han sammenligner sitt rike med et sennepsfrø som vokser av seg selv. Han overlater sine talenter til sine tjenere mens Han reiser. Ni vinduer inn til en makt vi ikke fullt fatter.

Det er en makt som ikke ligner det vi er vant til å kalle makt. Vi forbinder makt med kontroll, med dominans, med å beseire andre. Vi tenker på makt i militær eller politisk forstand. Vi tenker på makt som noe man bruker for å få det man vil. Hans makt er noe annet. Det er makt som er villig til å se ut som svakhet. Det er makt som velger korset framfor tronen. Det er makt som overlater sine ressurser til sine tjenere. Det er makt som er pakket inn i kjærlighet. Det er ikke en mindre makt for det. Det er kanskje den eneste makten som ikke korrumperer.

«Hvem er denne?» Demonene visste svaret før noen andre. Sjøen gjenkjente Ham. Vinden bøyde seg. Døden slapp taket. Men menneskene rundt Ham brukte tid. Det er en trøst. Vi får lov til å bruke tid. Vi får lov til å gå sakte. Vi får lov til å sitte med spørsmålet. Han åpenbarer seg gjennom mange historier. Han tåler å bli undret over. Men hver gang Han gjør noe, peker det mot et svar.

Du har sannsynligvis lest mer enn én bok om Jesus. Du har sannsynligvis hørt mer enn én preken. Du har dine egne tanker om hvem Han er. Jeg ber deg ikke om å glemme det du allerede vet. Jeg ber deg om å lese disse ni historiene som om du møtte dem for første gang. La spørsmålet stille seg på nytt. For Hans makt er ikke noe vi ser én gang og blir ferdige med. Den åpenbarer seg igjen og igjen, jo dypere vi går.

Disse ni historiene har ført meg gjennom mye av evangelienes Jesus. De har vist meg en mann som var trøtt nok til å sove på en pute i en båt — og samtidig myndig nok til å tale havet til stillhet. De har vist meg en mann som gråt ved en venns grav — og samtidig hadde makt til å rope den døde ut. De har vist meg en mann som lyste som solen — og samtidig kom ned fra fjellet for å gå mot korset. To i én. Begge fullt og helt. Det er ikke noe vi forstår med vår vanlige forstand. Det er noe vi står foran. I ærefrykt.

Det er bokens linse: hvem er denne? Det er ikke et spørsmål med et raskt svar. Det er et spørsmål som vil følge oss gjennom hele lesningen — og videre. Boken har en samtaleguide til slutt, kapittel 10. Der får du spørsmål til hver av historiene. Der ligger inngangen til ditt eget liv. Der får du sitte med hva disse historiene gjør med deg. Men i selve innholdskapitlene har jeg ønsket å la historiene tale. Ikke å forklare for mye. Ikke å bryte inn med moralisme. Bare å vise hva Han gjorde, og la Hans makt stå fram.

«Hvem er han, siden både vinden og sjøen adlyder ham?» Disiplene spurte. Vi spør. Svaret kommer ikke alt på en gang. Det åpner seg gjennom historiene. Han er Sønnen. Han er Den hellige fra Gud. Han er JEG ER. Han er verdens lys. Han er den gode gjeteren. Han er oppstandelsen og livet. Han er Den som har all makt — i himmel og på jord.

Boken handler om makt. Men det er en bok om en mann. Ikke om en abstrakt kraft. Ikke om en teologisk ide. En mann som gikk omkring i Galilea og Judea i tre år. En mann som spiste med tollere og syndere. En mann som ble trøtt og sov, som gråt over en venns grav, som ble pisket og korsfestet. Og den samme mannen hadde makt over havet og demoner og døden. Han er bokens hovedperson. Ikke makten.

Vil du møte Ham? Det er hva jeg har skrevet boken til. Ikke for å imponere deg med Hans makt. Ikke for å overbevise deg om Hans guddommelighet. Men for å la deg møte Ham. Han er fortsatt Den som taler. Han er fortsatt Den som befaler. Han er fortsatt Den som rekker hånden ut. Hvis du har båret en storm — i deg selv, i din familie, i ditt arbeid — har Han fortsatt makten til å tale stillhet. Hvis du føler at noe binder deg — vaner, frykt, fortvilelse — har Han fortsatt makten over det. Hvis du har båret en sorg som ikke har tatt slutt, har Han fortsatt makten til å vekke nytt liv.

Det er ikke et løfte om at alt skal fikses i morgen. Det er ikke en garanti for at stormene aldri kommer. Det er et tegn: Den som er Den allmektige, er også Den som kjenner deg. Han er den samme i dag. Han er den samme som stilnet stormen, befalte demoner, vekket Lasarus. Den makten Han har, er Hans makt over ditt liv også.

«Hvem er denne?» Det er spørsmålet jeg legger i hendene dine. Det er ikke et spørsmål med et fasitsvar. Det er et spørsmål som vil føre deg dypere. Jeg har skrevet ni kapitler om Ham. Men de skraper bare overflaten. Du vil bære spørsmålet videre med deg etter siste side. Du vil oppdage at svaret blir større og rikere over tid.

Gå inn i historiene. Sitt med dem. La dem tale. Han venter.