Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den — ikke som et etterord, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Spørsmålet boken stiller er enkelt: Hvem ville du nektet å dele bord med — og hvem ville Jesus sittet med?

Kapittel 1: Det store gjestebudet — De som ikke ville komme

1. Tre menn unnskyldte seg: én med en åker, én med okser, én med en ny brud. Ingen av unnskyldningene var onde — de var alle gode ting. Hvilke «gode ting» i ditt eget liv stenger for invitasjonen?

2. «Alt er ferdig», sa tjeneren. Det var ikke noe mer som ventet. Hvor i ditt liv venter du fortsatt på at noe skal være «klart» før du svarer ja?

3. Husbonden ble vred. Gud er ikke uberørt av at vi sier nei. Har du noen gang tenkt på Gud som en som faktisk blir såret av at du ikke kommer?

4. Tjeneren ble sendt ut til veikryssene for å «nøde» folk til å komme inn — fordi noen ikke trodde de virkelig var invitert. Hvor i ditt eget liv tror du ikke at du er invitert?

5. «Ingen av de mennene som var innbudt, skal få smake mitt festmåltid.» Lignelsen sier ja-et er ditt. Hva er din unnskyldning akkurat nå?

Kapittel 2: Hovedplassene ved bordet — Den siste plassen

1. Jesus så hvordan gjestene valgte plassene sine. Hvilken plass velger du når du går inn i et rom? Hva forteller det om hvordan du ser deg selv?

2. «Sett deg nederst.» Det er et råd som går mot alle instinkter. Hvor i ditt eget liv griper du etter en plass som ikke er din?

3. Verten kalte den som hadde tatt den nederste plassen, «venn». Hvor lengter du etter å bli kalt venn — og av hvem?

4. Jesus sa også til verten: inviter de som ikke kan invitere deg tilbake. Hvem inviterer du? Hvem inviterer du ikke — og hvorfor?

5. «Den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.» Det er en lov i Hans rike, ikke en strategi. Tror du virkelig den loven gjelder — eller lever du som om verdens lov er sterkere?

Kapittel 3: Jesus metter fem tusen — Brød til alle

1. Jesus hadde nettopp hørt at Johannes var død. Han trakk seg unna for å være alene — og fant en folkemengde. Han fikk medynk og helbredet. Når du sørger, hvordan ser du mennesker da? Hva gjør sorgen med blikket ditt?

2. Disiplene foreslo det fornuftige: «Send dem hjem.» Jesus sa: «Gi dem mat, dere selv.» Hvor i ditt liv vil du sende et problem bort som Han ber deg være med i?

3. Gutten ga fra seg sin matpakke. Det var alt han hadde. Hva har du som du holder igjen fordi det virker for lite til å være verdt noe?

4. «Alle spiste og ble mette.» Tolv kurver til overs. Det er Hans måte. Hvor i livet ditt regner du fortsatt med smuler, når Han gir overflod?

5. Mengden ville krone Ham fordi Han mettet dem. De så brødet, men ikke Ham. Hvor i ditt eget bønneliv kan du være mer interessert i gavene Hans enn i Ham?

Kapittel 4: Mettelsen av de fire tusen — Brødet rakk igjen

1. Han gjorde det en gang til. Han ga ikke opp på disiplene som hadde glemt det første underet. Hvor i ditt liv har du «glemt» hva Gud har gjort før? Hva ville det bety å huske?

2. Den andre mettelsen skjedde i hedningemark. Sju kurver — fullstendighetstallet. Bordet rakk også der. Hvem ved ditt eget bord regner du som «utenfor»? Hva ville det bety at de er innenfor?

3. Disiplene måtte gå mellom rad og rad og dele ut. De som hadde sagt det ikke gikk, måtte se det skje i sine egne hender. Hvor ber Jesus deg gjøre noe nå som du ikke tror går?

4. Han bekymret seg for at de ville bli utmattet på veien hjem. Han metter for reisen. Hva er den veien hjem du nå går? Hva slags reisemat trenger du?

5. Markus skriver «igjen» — det er ordet for hva Jesus gjør. Hvor i livet ditt trenger du Han ikke bare gjør det én gang, men «igjen»?

Kapittel 5: Bryllupet i Kana — Det første tegnet

1. Maria sa det enkelt: «De har ikke mer vin.» Hun forklarte ikke. Hun ba ikke direkte. Hun nevnte bare problemet. Hvor i ditt bønneliv ville det bety noe å bare nevne — uten å forklare eller forhandle?

2. Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» Likevel handlet Han. Hvor opplever du at Gud sier «ikke ennå» — og hvor er du villig til å vente?

3. «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Det er Marias eneste replikk hos Johannes. Det er nesten et testament. Hva sier Han til deg å gjøre nå?

4. Brudgommen fikk æren av et tegn han ikke hadde gjort noe for. Hvor i ditt eget liv har du fått ære som du ikke har fortjent? Hva gjør det med deg å se det?

5. Det første tegnet er ikke en helbredelse. Det er vin til et bryllup. Det forteller noe om Hans rike. Hvordan tenker du om gleden i Guds rike? Er det noe Han er for — eller noe Han forbyr?

Kapittel 6: Brødtalen i synagogen — «Jeg er livets brød»

1. «Dere leter etter meg ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.» Hvor i ditt eget bønneliv kommer du for matens skyld — ikke for Hans skyld?

2. «Guds gjerning er at dere tror på ham som Gud har sendt.» Det er én ting. Ikke hundre. Hvor sliter du med å gjøre én ting fordi du prøver å gjøre hundre?

3. «Jeg er livets brød.» Han sier ikke: «Jeg har brød.» Han sier: «Jeg er.» Tar du imot Ham — eller bare det Han gir?

4. «Dette er harde ord.» Mange disipler trakk seg tilbake. Det er en av få ganger evangeliene forteller om at mennesker forlot Ham. Hvor i Hans ord er det noe du synes er for hardt — og hvordan reagerer du?

5. Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til?» Det var ikke fordi han forstod alt. Det var fordi det ikke fantes andre å gå til. Hva er din versjon av den setningen i dag?

Kapittel 7: Salvelsen i Betania — Hun som ga alt

1. Maria tømte en alabastkrukke med kostbar nardussalve over Jesus. Hun ga en års lønn på et øyeblikk. Hva har du av «alabastkrukker» — det dyreste du eier — som du har spart på men aldri brukt på Ham?

2. Hun løsnet håret sitt for å tørke Hans føtter. Hun brøt sin egen sosiale sømmelighet. Hva ville koste deg sosialt å gi Ham alt?

3. Judas sa: «Dette kunne vært solgt og gitt til de fattige.» Det høres rett ut. Hvor i ditt liv bruker du gode argumenter — kanskje åndelige argumenter — for å unngå å gi alt?

4. «Hun har gjort en god gjerning mot meg.» Det er Hans forsvar. Hvor i ditt eget liv har du gjort noe som har sett ut som sløsing for andre, men som var kjærlighet? Hvordan kjentes det å bli kritisert for det?

5. «Overalt i verden hvor dette evangeliet forkynnes, skal også det hun gjorde, bli fortalt til minne om henne.» Han glemmer ingenting. Hva har du gjort for Ham som du tror er glemt — og som Han kanskje fortsatt ser?

Kapittel 8: Fotvasken — Den uventede tjenesten

1. Jesus visste alt om hva som skulle skje — og likevel reiste Han seg og vasket disiplenes føtter. Hva ville Han gjøre med din kveld om Han visste alt om hva som skulle skje med deg?

2. Han vasket også Judas' føtter. Han hoppet ikke over forræderen. Hvem er det i ditt liv du vil hoppe over når du gjør gode gjerninger? Hva ville det bety å vaske den personens føtter?

3. Peter sa: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Det høres ut som ydmykhet, men det var motstand. Hvor i ditt liv nekter du Jesus å gjøre noe for deg fordi det føles galt at Han skal bøye seg?

4. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.» Det er hardt sagt. Du må ta imot — det er ikke valgfritt. Hvor sliter du med å ta imot fra Ham?

5. «Jeg har gitt dere et forbilde, for at dere skal gjøre slik jeg har gjort.» Hva er din versjon av å vaske noens føtter? Hvem ber Han deg bøye deg ned for?

Kapittel 9: Kongssønnens bryllup — De som ikke kom kledd

1. De først innbudte «brydde seg ikke» og gikk hver til sitt. Det var ikke fiendtlighet — det var likegyldighet. Hvor er likegyldighet det tyngste hinderet i ditt eget liv?

2. Tjenerne ble sendt ut til veikryssene, og samlet «både onde og gode». Bordet er åpent. Hvem ville du blitt overrasket over å se ved siden av deg ved Hans bord?

3. En mann kom inn uten bryllupsklær. Han hadde fått tilbudet om en kappe i forhallen, men nektet. Hvor i ditt eget liv vil du være i festen, men på dine egne premisser?

4. «Venn, hvordan er du kommet inn hit uten bryllupsklær?» Mannen tidde. Han hadde ikke noe forsvar. Hva ville du svare om Han spurte deg det samme?

5. «Mange er kalt, men få er utvalgt.» Det er ikke nok å være kalt. Det er nok å være kledd. Har du tatt på deg den kappen Han gir? Hva betyr det i ditt liv akkurat nå?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Bokens grunnpåstand er at det mest provoserende Jesus gjorde, var å spise med feil folk. «Han tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Hva har boken gjort med ditt syn på Hans nærvær? Hvem er Han hos akkurat nå?

2. Vi har sett ni måltider og bordscener. Hvilken kjenner du deg mest igjen i? Som tjener? Som gjest? Som vert? Som en av dem som ikke kom? Som mannen uten kappe?

3. Bordet er åpent — men ikke uten betingelser. Du må komme, og du må kle deg i det Han gir. Lever du som om begge sider er sanne — eller henger du på den ene?

4. Hvem ved ditt eget bord ville Jesus invitert som du har vanskelig for å se for deg ved siden av? Hva ville et måltid med denne personen koste deg?

5. Den anklagende setningen var: «Han tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Den ble til en bekjennelse. Han gjør det fortsatt. Tar du imot at Han spiser med deg?

6. Nattverden er ikke noe sær for kirken. Den er en fortsettelse av Hans måltider — bordet Han alltid har dekt. Hvordan har boken endret hvordan du går til nattverd?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal møte Jesus i historien. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Måltidstemaene er sårbare. Noen vil ha følt seg utenfor. Andre vil kjenne på skam over hvem de har holdt utenfor. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. La det være lov å bli stille rundt bordet. Det er nesten alltid der noe nytt vokser frem. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med en av personene — den som ikke ville komme, mannen uten bryllupsklær, Maria med alabastkrukken — så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre for fort. - Hvis samtalen vipper over i moralisme («vi burde jo invitere alle», «vi må jo være ydmyke»), så vri tilbake til personen Jesus først. Han er Den som inviterer. Han er Den som tjener. Han er Den som metter. Vi er først mottakere — så blir vi etterlignere. Spesielt for denne boken: - Måltidet er sentralt. Noen rundt bordet har aldri følt seg invitert. Andre har sittet ved kirkens bord lenge uten å smake brødet. Andre er midt i en konflikt om hvem som hører hjemme. Alle hører hjemme her. - Vær varsom med kapittel 7 (salvelsen). Det kan røre ved sorg, ved kjærlighet som er gitt og ikke gjengjeldt, eller ved skam over å ha holdt tilbake. - Vær særlig varsom med kapittel 9 (kongssønnens bryllup). Det er en lignelse med harde tenner. Noen vil bli urolige av tanken om mannen uten bryllupsklær. La det få lov til å være ubehagelig — men understrek at det Han gir, gir Han uten betingelser. Det er bare ikke valgfritt å ta imot. - Hvis nattverden er en del av deres kirkesammenheng, kan det være verdt å avslutte serien med en nattverdsamling. Det er den naturlige fortsettelsen av disse ni måltidene. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med bønn. Det enkleste er ofte best. Kanskje Marias ord til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Eller Peters svar: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» Eller tjenerens rapport: «Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå plass.» - Hvis noen har delt noe sårbart, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem. Husk: Målet er ikke å analysere Jesu bordfellesskap. Målet er å oppdage at det fortsatt er åpent. Han dekker fortsatt bordet. Han metter fortsatt med brød som rekker. Han binder fortsatt linklede om seg og bøyer seg ned ved føtter. Han er her. I rommet. Og bordet er dekt. Spørsmålet er om du setter deg ned.