Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord, men som en inngang som lar historien tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Spørsmålet boken stiller er enkelt: Hva ville livet ditt vært hvis du var fullstendig til stede der du er?

Kapittel 1: Jairus' datter — Talita kum

1. Jesus stoppet for kvinnen med blødninger på veien til en døende. Jairus måtte stå og vente mens en annen ble helbredet – og imens døde datteren. Har du opplevd å vente på Gud mens noe ble verre? Hva gjorde det med din tro?

2. Jesus var aldri stresset, selv da meldingen om dødsfallet kom. «Frykt ikke. Bare tro», sa Han. Hva ville det gjøre med deg å høre Han si akkurat dette over noe som virker for sent i ditt liv?

3. Etter at jenta hadde stått opp fra de døde, sa Jesus at hun skulle få noe å spise. Han var ikke i hast videre. Hva sier det om Hans måte å være med oss på – også etter at det dramatiske er over?

4. Den foran oss er sjelden bare én person. Jesus hadde to «døtre» den dagen – kvinnen Han kalte datter, og Jairus' datter. Hvem er i ditt liv som du har gått forbi fordi du var på vei til en «viktigere» oppgave?

5. Tid var ikke noe Jesus brukte effektivt. Det var noe Han ga. Hvor i ditt liv prøver du å være effektiv med tiden – når Han kanskje inviterer deg til å gi den i stedet?

Kapittel 2: Den krumbøyde kvinnen — Atten år i krumning

1. Atten år hadde hun ventet uten å vite at hun ventet. Hva har du ventet på så lenge at du kanskje har sluttet å håpe på endring?

2. Hun hadde aldri bedt om å bli helbredet den dagen. Hun var bare der, i synagogen, slik hun pleide. Hvor i ditt liv er du «bare der», trofast, uten å forvente noe stort? Tror du at også det er en plass Han ser?

3. Jesus avbrøt sin egen undervisning for henne. Han stoppet midt i en tale. Hvordan har du tenkt om avbrytelser i ditt eget liv? Er de hindringer – eller er de mulige steder for Hans nærvær?

4. Synagogeforstanderen ville utsette: «Kom da og bli helbredet, og ikke på sabbatsdagen!» Han hadde sannsynligvis sett henne komme bøyd i atten år. Hva slags «vent til en bedre tid» finnes i ditt eget liv – eller i det kirken vi tilhører?

5. Jesus kalte henne «Abrahams datter». Han ga henne identitet tilbake. Hva i deg lengter etter at noen skal kalle deg det du virkelig er – og ikke det livet har tegnet på deg?

Kapittel 3: Bartimeus — Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?

1. Bartimeus ropte enda høyere når andre ba ham tie. Når har du følt at de rundt deg sa «vær stille» til en bønn du måtte fortsette å rope? Fortsatte du å rope?

2. Jesus stilte et åpenbart spørsmål: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Hva er det Han spør deg om – og tør du å si det med ord, ikke bare antagelser?

3. Bartimeus kastet kappen før han kom til Jesus. Hva ville du måtte kaste – fysisk eller indre – for å løpe friere mot Ham?

4. Bartimeus var blind, men han så hvem Jesus var. Mange av oss er seende, men ser ikke. Hva har vært hindringene mellom deg og det å virkelig se Ham?

5. Han fulgte Jesus på veien etter at han fikk synet tilbake. Det første han så, var Jesu ansikt. Hvis Han åpnet øynene dine i dag, hva tror du du ville se først?

Kapittel 4: Den angrende røveren — I dag skal du være med meg i paradis

1. Røveren bekjente at han fortjente sin straff – ingen unnskyldninger. Hvor i ditt liv har du vanskelig for å si «for meg er det rettferdig»?

2. Han ba bare om å bli husket. Det var alt. Hva forteller den enkle bønnen om hva som faktisk er nødvendig i forholdet til Gud?

3. Jesus var i sin egen verste smerte og hadde likevel tid for mannen ved siden av seg. Hva sier det om Hans nærvær – også i din verste smerte?

4. «I dag» – ikke en gang, ikke etter at du har ryddet opp. Hvor i ditt liv venter du på å bli «klar» før du tør tro at Han er nær?

5. Den angrende røveren ble ikke døpt, gikk ikke på bibelskole, betalte ikke tilbake noen. Han bare ba. Hva sier det om nåden? Hva sier det om vår tendens til å legge til betingelser?

Kapittel 5: Maria og Marta — Ett er nødvendig

1. Marta ble «dratt rundt» av alt hun hadde å stelle med. Det er den moderne tilstanden. Hvor blir du dratt rundt i din egen hverdag? Hva ville det bety å la deg avbryte av Hans nærvær?

2. Maria valgte å sitte. Det var sosialt sett feil – det var en kvinnes oppgave å hjelpe med matlagingen. Hva kan koste deg å «velge den gode delen» i en kultur som vurderer aktivitet?

3. «Ett er nødvendig.» Hva er det ene som er nødvendig for deg akkurat nå? Ikke ti ting. Bare ett.

4. Jesus forsvarte Maria mot Marta. Han lot dem være forskjellige. Hvor i ditt liv har du blitt presset til å være som noen andre – og hva ville det bety at Jesus sier «la henne være»?

5. Jesus kalte Marta to ganger: «Marta, Marta.» Det er kjærlig, ikke irettesettende. Hva ville det gjøre med deg om Han sa navnet ditt to ganger akkurat nå?

Kapittel 6: Jeg er oppstandelsen og livet — Marta ved graven

1. Marta begynte med klage: «Hadde du vært her.» Hva har du klaget over til Gud – med rette? Tør du å si det høyt, slik hun gjorde?

2. Hun klagde, men hun ble ikke der. Hun fortsatte med «men også nå vet jeg». Hva er din «men også nå vet jeg»-setning når livet skuffer deg?

3. Jesus forsinket seg bevisst. Han kom for sent etter menneskelige standarder. Hva ville det gjøre med din tro å vite at Hans forsinkelser er bevisste – ikke uhell?

4. «Jeg er oppstandelsen og livet.» Han sa ikke «jeg gir» eller «jeg vil». Han sa «jeg er». Hvordan endrer det forståelsen din av oppstandelsen at den er en person, ikke et tidspunkt?

5. Han spurte Marta: «Tror du dette?» Det er det samme spørsmålet til oss. Hva er ditt ærlige svar – akkurat nå, før graven åpnes?

Kapittel 7: I dag er det skriftordet oppfylt — Avvisningen i Nasaret

1. Han kom hjem til Nasaret. Det var der det ble vanskeligst. Hvor er din «Nasaret» – stedet du er kjent, der det er vanskeligst å være den du har blitt?

2. «Er ikke dette Josefs sønn?» De kunne ikke se hvem Han var, fordi de visste hvem Han hadde vært. Hvem i ditt liv kategoriserer deg etter hvem du var, ikke hvem du er nå?

3. Folkemengden talte først vel om Ham, så ble de rasende. «I dag» kom for nær. Når har du opplevd at Hans nærvær ble for nært – og du ville heller ha en fjern Gud?

4. «I dag» er evangeliets tid. Ikke en gang. Ikke senere. Hvor venter du på en bedre tid før du svarer Ham?

5. Han gikk midt gjennom flokken og dro videre. Han ble ikke der hvor de ikke ville ha Ham. Hva betyr det for ditt liv at Han respekterer din avvisning – men også går videre?

Kapittel 8: Min tid er ennå ikke kommet — Jesu brødre

1. Brødrene Hans ville at Han skulle vise seg på løvhyttefesten. De forstod ikke. Hvem rundt deg har gode råd som likevel ikke matcher Guds timing for ditt liv?

2. «For dere er tiden alltid inne.» Han sa det med en stille smerte. Hvor i ditt liv lever du som om tiden alltid er din – uten å spørre Faderen?

3. Jesus dro opp til festen, men i det skjulte – på sin egen tid. Han lot seg ikke styre, men Han var heller ikke trassig. Hva ville det bety for deg å leve i Hans rytme – ikke i andres press, og ikke i egen trass?

4. Hans brødre trodde ikke på Ham mens Han levde. Men etter oppstandelsen var de der. Hvem ber du for som ennå ikke har sett – og er det rom i deg til å vente uten å presse?

5. Lignelsen om de to sønnene: Den som sa nei først, gjorde det likevel. Den som sa ja, gjorde ingenting. Hvor er du? Sier du de rette ordene uten å gjøre, eller motstår du først og adlyder til slutt?

Kapittel 9: Vi vil se Jesus — Timen er kommet

1. «Vi vil se Jesus», sa grekerne. Det er hva vi alle ønsker. Hva er det du virkelig ser etter når du sier du vil se Ham?

2. Hans svar var ikke det vi hadde forventet. Han talte om sin egen død. Hvordan endrer det forståelsen din at Han møter vår lengsel etter Ham med korset?

3. «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet.» Hva er det du holder fast i som må falle i jorden for å bære frukt?

4. «Timen er kommet.» Etter en hel tjeneste med «ennå ikke», kom Hans time. Har du opplevd et øyeblikk i ditt liv der noe «ennå ikke» plutselig ble «nå»? Hva gjorde du da?

5. «Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Det er Hans løfte. Selv grekerne. Selv vi. Tror du virkelig at Hans tiltrekning gjelder også deg?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Hovedpåstanden i boken er: Han var aldri et annet sted enn der Han var. Hvordan har den setningen møtt deg gjennom lesningen? Hva har den utfordret?

2. Av de ni historiene – Jairus, den krumbøyde kvinnen, Bartimeus, røveren på korset, Maria og Marta, Marta ved graven, avvisningen i Nasaret, Jesu brødre, grekerne – hvilken har slått hardest? Hvorfor tror du det?

3. «I dag» er Hans favorittord når noen står foran Ham. Hvor venter du på «en gang» når Han faktisk sier «i dag»?

4. Pausen (forrige bok) og Tiden er to sider av samme rytme: alene med Faderen, helt med mennesket. Hvilken side trenger du mest – mer pause, eller mer tilstedeværelse der du faktisk er?

5. Den foran deg er ikke en hindring. Hva ville det praktisk bety for ditt liv om du tok det inn over deg – i hjemmet, i arbeidet, i kirken, blant venner?

6. Vi har lest gjennom Jesu tid – men det er Hans tid. Det er ikke en oppskrift på hvordan du skal være. Hva har det gjort med deg å se Ham slik? Har det avslørt noe i deg – eller invitert til noe?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i den kommende uken? Ikke flere ting. Ett.

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Målet er ikke at deltakerne skal komme fram til riktig svar. Målet er at de skal møte Jesus i historien. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Tema om nærvær og tid er sårt. Mange har levd lenge med kropp her, hode et annet sted – og det er smertelig å se det. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. La den stå. Boken handler om å være der man er, ikke om å snakke mest. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med Marta – den dratte, urolige, bekymrede – så ta det på alvor. Vær varsom. Mange av oss er Marta. - Hvis samtalen vipper over i selvkritikk («jeg er aldri til stede», «jeg er en dårlig kristen»), vri tilbake til Jesus. Han sa ikke «vær mer som Maria». Han sa: «Marta, Marta». Han kalte hennes navn med kjærlighet. Spesielt for denne boken: - Tidspresset er reelt for de fleste rundt bordet. Ikke gjør boken til enda en oppgave – «nå må jeg være mer til stede». Det er en motsetning. La invitasjonen ligge åpen. - Vær varsom med kapittel 1 (Jairus). Det berører sorg over noen som døde mens man ventet på Gud. La folk få tid hvis dette løses ut. - Vær varsom med kapittel 5 (Maria og Marta). Det kan oppleves som kritikk av den som arbeider mye. Det er det ikke. Pek på Jesus som forsvarer Maria – uten å fordømme Marta. - Kapittel 9 (grekerne) kan kjennes fjern – «hvorfor er det viktige med disse grekerne?». Pek på at de speiler oss. Også vi ønsker å se Jesus. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med stillhet. Kanskje bare ett minutt. Det er sjelden å sitte stille sammen. - Eller avslutt med Marias bønn: «Herre, vis meg det ene som er nødvendig i dag.» Husk: Boken er ikke en oppskrift for å bli mer fokusert. Den er en invitasjon til å se hvordan Jesus levde i tiden. Hvis vi ser Ham, så forandres vi sannsynligvis. Ikke ved en metode. Ved Hans nærvær. Han var aldri et annet sted enn der Han var. Hver av oss kan sitte med det. Lenge.