Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Jesu liv lar seg ikke reduseres til en lære. Denne boken har vist Hans begynnelse gjennom ni konkrete historier fra evangeliene. Hvert kapittel ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Det Han gjorde, taler tydelig nok – men det krever ofte at vi senker farten for å høre det.

Kapittel 1: Sakarja — Den første bebudelsen

1. Sakarja og Elisabet hadde båret en bønn i hele sitt liv – og sluttet, kanskje, å be den. Hva er bønnen i ditt liv som du har sluttet å be? Hva tror du Gud har gjort med den?

2. «Stillhet er ikke fravær. Den er forberedelse.» Hvor i livet ditt nå er det stille? Tør du tro at noe forberedes der?

3. Sakarja ba om bevis og fikk stumheten. Maria stilte et lignende spørsmål og ble besvart. Hva tror du var forskjellen i hjertene deres? Hvor merker du forskjellen i ditt eget?

4. Engelen kalte barnet «Johannes» – «Herren har vist nåde». Sakarja måtte tro på det navnet før han kunne tale igjen. Er det noe Gud har sagt om deg eller om en situasjon som du må bekrefte før du kan «tale igjen»?

5. Elisabet bar vanære i tiår. Hun trakk seg tilbake i fem måneder før hun talte om det. Bærer du noe stillt akkurat nå som du tror Herren vil ta bort til sin tid? Hva ville det bety å vente med tillit, ikke med fortvilelse?

Kapittel 2: Engelen Gabriel besøker Maria — «La det skje meg»

1. Engelen kom ikke til Jerusalem, men til Nasaret. Ikke til en prest, men til en ukjent tenåring. Hva sier det om hvor Gud handler? Hvor handler Han i ditt liv – kanskje på et sted du ikke regnet med?

2. «Du som har fått nåde.» Hilsenen kom før noe Maria hadde gjort. Tør du tro at det er sant også om deg – før du har prestert noe? Hva gjør den setningen med deg?

3. Maria spurte «hvordan skal dette skje?» – ikke for å tvile, men for å forstå. Sakarja spurte «hvordan kan jeg vite dette?» – for bevis. Hva er forskjellen i ditt eget spørsmål til Gud akkurat nå?

4. «La det skje meg etter ditt ord.» Hva ville det bety for deg å si den setningen i en konkret situasjon nå? Hva holder deg tilbake?

5. Magnificat er en revolusjons-sang i fattige folks språk – herskere ned, de lave opp. Hva ville det bety at Marias sang ikke bare gjelder i historien, men i ditt eget liv og din egen menighet?

Kapittel 3: Jesu fødsel — Krybben i Betlehem

1. Augustus trodde han styrte verden. I virkeligheten var han profetiens redskap uten å vite det. Hvor i din egen tid kan Gud være i ferd med å handle gjennom hendelser som virker styrt av andre krefter?

2. «Det var ikke plass til dem i herberget.» Hvor i livet ditt har Han ikke fått plass? Det er ikke nødvendigvis fordi du er imot Ham – det er kanskje bare fordi resten av rommet er fullt.

3. Hyrdene – mennesker hvis vitnesbyrd ikke ble regnet i en rettssal – ble Jesu første forkynnere. Hvilke stemmer hører du på som «for små» til å bære evangeliet? Hvilke i deg selv?

4. Hyrdene fant Ham. Og så gikk de tilbake til arbeidet sitt – som forvandlede menn. Hva ville det bety for deg å møte Ham uten å skifte yrke, men å gå tilbake til hverdagen forandret?

5. «Maria tok vare på alt dette og grunnet på det i sitt hjerte.» Hva betyr det å «grunne på» noe i sitt hjerte? Er det noe Gud har sagt eller gjort i ditt liv som du burde ta vare på i stedet for å snakke det vekk?

Kapittel 4: Vismennene fra Østen — Stjernen som ledet

1. Vismennene fra Østen så stjernen og reiste. De skriftlærde i Jerusalem visste hvor Messias skulle fødes – sju kilometer unna – og bevegde seg ikke. Hvor i ditt liv vet du noe du ikke har gått ut på? Hva holder deg igjen?

2. Herodes sa «så jeg også kan komme og tilbe det» – og mente det ikke. Hvor i ditt eget hjerte kan det være ord om tilbedelse som dekker over noe annet?

3. Hyrdene fant Ham først. Vismennene tilbad først. Begge gruppene var utenfor det offisielle Israel. Hva sier det at de som ser, ofte er de som står lengst utenfor?

4. Tre gaver – gull, røkelse, myrra. Konge, prest, offer. Hvilket av disse tre er det vanskeligst for deg å ta imot om Ham? Hvorfor?

5. Familien måtte flykte til Egypt om natten, rett etter gleden ved vismennene. Har du opplevd at glede og fare har ligget tett oppi hverandre i ditt liv? Hva lærer Josefs umiddelbare lydighet deg?

Kapittel 5: Simeon og Anna i tempelet — De som ventet

1. Simeon og Anna er begge gamle. De har ventet i tiår. De har ikke gitt opp. Kjenner du noen som de? Vil du være som dem en gang?

2. «Nå lar du din tjener fare herfra i fred.» Hva tror du Simeon hadde funnet at gjorde at han kunne dø i fred? Har du det?

3. Anna forlot aldri tempelet. Hun ba og fastet natt og dag. Hvordan ser «å være i tempelet» ut i ditt liv – ikke en bygning, men en holdning?

4. Simeon sa til Maria: «et sverd skal gå gjennom din egen sjel.» Det er ikke et hverdagslig profetord. Hvor i ditt liv har du sett at glede og smerte er sammenvevet rundt det samme barnet, det samme kallet, den samme tro?

5. «For at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.» Hva har møtet med Jesus åpenbart i ditt hjerte – det du ikke visste var der?

Kapittel 6: Jesus i tempelet som tolvåring — «I min Fars hus»

1. Maria og Josef gikk en hel dag uten Ham før de oppdaget at Han ikke var med. Hvor langt har du gått uten Ham før du har oppdaget det?

2. De fant Ham etter tre dager. Vi finner Ham også etter en form for tre dager. Hvor leter du etter Ham nå? Tør du tro at Han er nettopp i «sin Fars hus» – akkurat der du har sluttet å sjekke?

3. Jesus visste hvem Han var allerede som tolvåring – og brukte det ikke som en grunn til å forlate Maria og Josef. Han var lydig. Hva betyr det at Hans identitet ikke ble brukt for å overstyre Hans hverdag?

4. «Hans mor bevarte alt dette i sitt hjerte.» Hun forstod ikke alt. Men hun mistet ingenting. Hva har Gud sagt til deg som du fortsatt ikke forstår, men som du bør bevare?

5. Tjue år av Hans liv var hverdag, etter denne dagen i tempelet. Hva sier det at Sønnen, som visste hvem Han var, valgte tjue års stille hverdag før tjenesten?

Kapittel 7: Johannes Døperens etiske formaninger — Røsten i ørkenen

1. Folkemengden spurte Johannes: «Hva skal vi da gjøre?» Tollere og soldater spurte det samme. Hans svar var konkrete: del kjortelen, ikke krev mer enn fastsatt, ikke press penger fra noen med vold. Hvis du stilte det samme spørsmålet i ditt yrke i dag, hva ville det konkrete svaret blitt?

2. «Han skal vokse, jeg skal avta.» Det er det enkleste og det hardeste prinsippet i kristen tjeneste. Hvor er det du må avta i ditt liv for at Han skal vokse?

3. Johannes ble fengslet for å si rett til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.» Hvor er du fristet til å holde fred i stedet for å si det rette? Hva koster det å tie?

4. Selv Johannes, fra fengselet, fikk tvil: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente på en annen?» Hva sier det at den største profeten kunne spørre det? Tør du innrømme samme spørsmål når det kommer?

5. Johannes endte med et hode på et fat. Hans liv så ikke triumferende ut. Men det var fullført. Hva sier det om hvordan vi måler et vellykket liv i kristen tjeneste?

Kapittel 8: Jesu dåp — Stemmen fra himmelen

1. Jesus trengte ikke dåpen for sin egen del. Han stilte seg likevel i køen med syndere. Hva sier det om hvordan Han kommer oss i møte? Hva sier det om hvor du skal stille deg?

2. «Dette er min Sønn, den elskede. I ham har jeg min glede.» Faderen sa det før Jesus hadde gjort noen offentlig gjerning. Tror du Han kan si det samme om deg, før du har prestert? Hva hindrer deg i å høre det?

3. Identitet kommer før kall. Kjærlighet kommer før tjeneste. Lever du som om det er sant? Eller tjener du for å bli elsket?

4. Treenigheten er åpenbart ved Jordan – Faderen taler, Sønnen står, Ånden daler ned. Hvilken av de tre er det vanskeligst for deg å være i forhold til? Hvorfor?

5. Den setningen Jesus hørte ved Jordan, bar Ham gjennom ørkenen, gjennom motstanden, gjennom Getsemane. Hvilken setning fra Gud bærer deg når mørket kommer?

Kapittel 9: Fristelsen i ørkenen — Førti dager alene

1. Ånden drev Jesus ut i ørkenen. Hva ville det bety for deg at en hard tid kan være ledet av Den hellige Ånd, ikke et tegn på Hans fravær?

2. Alle tre fristelser begynte med «Hvis du er Guds Sønn». Identiteten er det første som blir angrepet. Hvor er det du må kjempe for å holde fast på det Gud har sagt om deg?

3. Den første fristelsen var brød – legitim sult, illegitim løsning. Den andre var bevise – legitimt kall, illegitim måte. Den tredje var hele verden uten korset – legitimt mål, illegitim vei. Hvor i ditt liv blir du fristet til snarveier som ville få deg ut av Faderens vilje?

4. Jesus svarte hver fristelse med Skriften. Ikke med argument, ikke med følelse. Med det Gud hadde sagt. Har du noen skriftord du har lært utenat for slike øyeblikk? Hvilke trenger du å lære deg?

5. «Englene kom og tjente Ham» – etter ørkenen. Trøsten kom etter prøvelsen, ikke før. Tør du tro at den vil komme også til deg? Hva ville hjelpe deg å holde ut til den dagen?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Hovedpåstanden i boken er: Skaperen av universet kom som et hjelpeløst spedbarn, levde tretti år i det skjulte, og det var meningen. Hva gjør den sannheten med ditt syn på Gud? På din egen lengsel etter det offentlige og synlige?

2. Tretti år av Jesu liv er nesten skjult for oss. Bare ett glimt – tolvåringen i tempelet. Hva sier det at det meste av Hans eget liv ikke var det vi kjenner som «tjenesten»?

3. Han måtte gjennom dåp og fristelse før Han kunne tre fram. Identitet bekreftet, så identitet prøvd. Hvor er du i den prosessen? Bekreftet? Prøvet? Klar?

4. Hvis du skulle peke ut én historie fra denne boken som har talt sterkest til deg, hvilken er det? Hvorfor?

5. Hvis du skulle peke ut én Han-skikkelse fra boken som du har sett tydeligere – ikke en lære, men personen Jesus – hva er det du har sett?

6. «Du er min. Du er elsket. I deg har jeg min glede.» Tør du ta de ordene som sagt til deg – før du har prestert noe? Hva forandrer det?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Helst flere ganger. Sitt med historien i stillhet, ikke bare med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Du er ikke der for å si hva som er rett. Du er der for å la fortellingen tale. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Noen vil ha hørt disse historiene i tiår. Det kan være en hindring like mye som en hjelp. Hjelp dem til å høre på nytt. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt. Spesielt etter spørsmål om Maria, Simeon, Johannes – mennesker som ventet lenge. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Unngå å belære. Hensikten her er ikke å lære om Jesus, men å la deltakerne se Ham. - Hvis noen deler tvil – som Johannes i fengselet – ikke kom med raske svar. Anerkjenn det de bærer. Den største profeten tvilte. Det er ingen skam i å tvile mot Gud. - Vær ærlig om egen kamp. En leder som later som han har alt på plass, hjelper ingen til å åpne seg. - Hold samtalen konkret og personlig. Hvis den blir for teoretisk, vri tilbake til personen: «Hvor i ditt liv...?», «Hva ville det bety for deg...?» Spesielt for denne boken: - Begynnelsen er en sårbar tid. Mange sitter i sin egen begynnelse – ny tro, ny tjeneste, ny rolle. Andre kjenner at de aldri er kommet ut av begynnelsen, og det smerter. Vær varsom. - De skjulte årene er trøstende for noen og pinefulle for andre. Den som har båret noe lenge i det skjulte, kan trenge å høre at det ikke er bortkastet. Den som har slitt med å ikke bli sett, kan trenge å høre at Gud arbeider når ingen ser. - Maria er et eksempel som har vært brukt på mange måter gjennom historien – noen ganger godt, noen ganger overdrevet. La henne være menneske her: en ung kvinne som sa ja og ble båret av nåde. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. La fortellingen følge deltakerne hjem. - Avslutt med bønn. Den enkleste er kanskje den beste: «Herre, la det skje meg etter ditt ord.» - Oppfordre til én konkret handling i den kommende uken. Ikke en stor en. En liten en. Som å vente fem minutter ekstra i stillhet om morgenen. Eller å si én sann ting i en samtale du har holdt deg unna. Husk: Målet er ikke å forstå alle detaljene i begynnelsen. Målet er å se Jesus tydeligere. Han kom som et barn. Han ventet i det skjulte. Han stilte seg blant syndere. Han ble prøvet i ørkenen. Og Faderen sa: «Dette er min Sønn, den elskede.» Han sier det samme om alle som er Hans. Lytt etter det.