Forord
«Rakte ut hånden og rørte ved ham.» Det er Jesus og den spedalske. Han kunne ha helbredet med ord. Han kunne ha sagt det fra avstand. Han kunne ha latt være å gjøre seg uren etter loven. Han gjorde det ikke. Han strakte hånden fram. Han rørte.
For i Jesu verden smittet urenhet. Spedalske, blødende, døde — alle utenfor det rene fellesskapet. Rørte du dem, ble du selv uren. Smitten gikk alltid én vei. Inntil Han kom.
Boken samler ni historier der berøringen står sentralt. En spedalsk. En kvinne med blødninger. En svigermor med feber. En døv, en blind, en lam. En død gutt på en båre. Og til slutt barna Han løftet uten at de hadde bedt om noe. I alle går det samme veien. Den rene mot det urene. Det hele mot det knuste. Det levende mot døden. Og hver gang snudde smitten retning.
Det er det boken vil vise deg. Ikke som symbol. Ikke som metafor. Som det den var: en hånd som strakte seg ut. Den gjør det fortsatt.
«Rakte ut hånden og rørte ved ham.»
Det er Jesus og den spedalske. Han kunne ha helbredet med ord. Han kunne ha sagt det fra avstand. Han kunne ha latt være å gjøre seg uren etter loven.
Han gjorde det ikke. Han strakte hånden fram. Han rørte.
For i Jesu verden smittet urenhet. Spedalske, blødende, døde — alle utenfor det rene fellesskapet. Rørte du dem, ble du selv uren.
Smitten gikk alltid én vei.
Inntil Han kom.
Boken samler ni historier der berøringen står sentralt. En spedalsk. En kvinne med blødninger. En svigermor med feber. En døv, en blind, en lam. En død gutt på en båre. Og til slutt barna Han løftet uten at de hadde bedt om noe.
I alle går det samme veien. Den rene mot det urene. Det hele mot det knuste. Det levende mot døden.
Og hver gang snudde smitten retning.
Det er det boken vil vise deg.
Ikke som symbol. Ikke som metafor. Som det den var: en hånd som strakte seg ut.
Den gjør det fortsatt.