Jesus · Berøringen · Chapitre 11

Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som etterord til lesningen, men som inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Spørsmålet boken stiller er enkelt: Hva i deg er for urent for Hans hånd?


Kapittel 1: Helbredelsen av den spedalske — «Jeg vil. Bli ren»

  1. Mannen brøt loven for å komme nær. Han skulle ha holdt seg unna, og han kom likevel. Hvor i ditt liv har du holdt avstand fra Jesus av frykt for å være «for uren»? Hva ville det koste deg å bryte den linjen og falle på kne foran Ham?

  2. «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» Tro og ydmykhet i én setning. Han la valget i Jesu hender. Hva i ditt liv ber du om, men kjemper for å holde i din egen kontroll? Hvor finner du tilliten til å si «om Du vil»?

  3. Jesus kunne ha helbredet med ord. Han valgte å røre. Hva sier det at Han valgte berøringen i stedet for det enkleste? Hva sier det om hva slags Gud Han er?

  4. Renheten seiret over urenheten. Smitten gikk feil vei. Hva i deg har du trodd er for skammelig, for skittent, for ødelagt til å bære fram for Han? Tror du virkelig at Hans renhet er sterkere enn det?

  5. Mannen kunne ikke tie. Han forkynte det Han hadde sagt ikke skulle forkynnes. Hva har Jesus gjort i ditt liv som du ikke har klart å tie om? Eller – som du har holdt for deg selv altfor lenge?


Kapittel 2: Kvinnen med blødningene — Hun som rørte ved kappen

  1. Tolv år. Lenge nok til at sykdommen ble en identitet, ikke en hendelse. Hva har du vært «den som...» i for lenge? Hva ville det bety å bli kalt ved et nytt navn?

  2. Hun rørte i det skjulte. Hun ville ha gått stille hjem. Men Han stoppet og spurte. Hvor i ditt liv har du tatt imot Hans nåde i hemmelighet, i håp om at ingen skulle vite? Hvorfor tror du Han ikke lar deg gå stille bort med en hemmelig velsignelse?

  3. «Hvem rørte ved klærne mine?» Han visste det. Han spurte likevel. For at hun skulle si det høyt, foran alle. Hva ville det koste deg å fortelle «hele sannheten» – ikke til alle, men til noen som tør å høre?

  4. Hun strakte hånden ut bakfra. Ikke modig. Ikke i tro som flytter fjell. Bare en hånd som klamret seg til kanten av en kappe. Er det rom for så små troshandlinger i hverdagen din?

  5. «Datter.» Han kalte henne familie ved en grunnleggende forbindelse. Tror du på at Han kaller deg det? Hva i deg avviser den tiltalen?


Kapittel 3: Peters svigermor — Han tok henne i hånden

  1. Berøringen skjedde i hjemmet. Ingen folkemengde. Ingen oppvisning. Bare en hånd som ble tatt i en annen hånd. Hvor i ditt hverdagsliv – uten publikum – kunne Han gå inn?

  2. «De fortalte ham om henne.» Det var nok. Ingen knelending, ingen lang appell. Hvem i ditt liv trenger at noen forteller Jesus om dem? Hva hindrer deg i å være den som forteller?

  3. Hun reiste seg og tjente dem. Ikke en lang rekonvalesens. Ikke en stor takkefest. Hverdagstjenesten. Hvordan ville livet ditt se ut hvis tjenesten skulle være den naturlige responsen på berøring – ikke en plikt eller en prestasjon?

  4. Hun tjente «dem» – ikke bare Ham. Hennes berøring fløt videre til de andre i rommet. Hvem ved siden av deg vil få noe godt fordi du har blitt berørt?

  5. Hele byen samlet seg utenfor døren etter at solen gikk ned. Det stille hjemmet ble del av en stor kveld. Hvordan har det stille som har skjedd med deg, formet det folk har sett senere?


Kapittel 4: Døveren ved Dekapolis — «Effata!»

  1. «Han tok ham til side, bort fra folkemengden.» Det er en av få ganger Jesus trekker noen ut av offentligheten. Hva trenger du å bli tatt til side fra for å bli berørt? Hvor mye støy må Han trekke deg ut av?

  2. Mannen kunne ikke høre. Jesus brukte tegnspråk – fingre, spytt, blikk mot himmelen. Han talte det språket mannen kunne forstå. Hvor i ditt liv har Han talt et språk du først ikke forstod, men senere så?

  3. «Han sukket.» Han ble rørt innenfra av mannens lukkede tilstand. Hva i ditt liv tror du Han sukker over – ikke i fordømmelse, men i medfølelse?

  4. «Effata!» Åpne deg. Hvor er du fortsatt lukket – for ord, for andre, for Ham? Hva ville det bety hvis Han sa det over deg i dag?

  5. Folkemengden så at en døv hørte og en stum talte. De siterte profeten uten å vite det. Hvor i ditt liv har du sett tegn fra Gud uten å skjønne dem først – og oppdaget mønsteret etterpå?


Kapittel 5: Den blinde i Betsaida — To trinn til klart syn

  1. Han så «mennesker som trær» etter den første berøringen. Et halvt syn. Et ufullstendig blikk. Hvor i ditt liv har du sett, men ikke klart? Hva har du sett som «trær» som egentlig var mennesker – eller noe annet?

  2. Jesus la hendene på en gang til. Han var ikke ferdig. Han ga ikke opp ved det halve. Hva i ditt liv venter du på en andre berøring? Hva hindrer deg i å tro at Han kommer igjen?

  3. Mannen kom ikke selv. «De førte» ham. Hvem har ført deg, fysisk eller åndelig, til steder du selv ikke kunne ha gått? Har du takket dem?

  4. Det første mannen så klart, var sannsynligvis ansiktet til Den som hadde rørt ham. Hva ville du ønske skulle være det første du så klart hvis blikket ditt ble gjenopprettet?

  5. Han ble sendt hjem en annen vei, ikke gjennom landsbyen. Betsaida hadde fått sine sjanser. Hvor i ditt liv har du blitt sendt på en omvei – og oppdaget at det var bedre?


Kapittel 6: Den lamme senkes gjennom taket — Vennenes tro

  1. «Da Jesus så troen deres.» Deres, ikke hans. Hvem har båret deg gjennom et tak når du ikke kunne komme selv? Har du fortalt dem hva det betydde?

  2. De fire vennene snudde ikke da folkemengden var i veien. De fant en annen vei. Hvor har du gitt opp for tidlig på en venn som trenger å komme nær Jesus? Hva ville en «brytte taket»-handling kunne være?

  3. Jesus tilga først, helbredet etterpå. Han adresserte det indre først. Hva i ditt liv har du bedt om helbredelse for, mens Han kanskje vil snakke om tilgivelse først?

  4. Mannen som hadde blitt båret, gikk hjem og bar sin egen båre. Det som hadde båret ham i sykdommen, ble vitnesbyrdet hans. Hva har båret deg gjennom det vondeste, som du nå kan bære videre som vitnesbyrd?

  5. «Noe slikt har vi aldri sett.» Folkemengden ble grepet. Når sist du sa noe slikt om Gud i livet ditt? Hva ville få deg til å si det igjen?


Kapittel 7: Enkens sønn i Nain — Han rørte ved båren

  1. Hun hadde ikke bedt om noe. Hun visste ikke at Han var der. Han stoppet for henne uansett. Hvor i ditt liv har Gud kommet uten at du bad? Hva gjør det med ditt bilde av Ham?

  2. «Da Herren så henne, fikk han inderlig medynk med henne.» Hvem ser deg slik i ditt liv? Er det noen du ser slik?

  3. «Gråt ikke.» Det er noe vi ofte unngår å si. Men i Hans munn er det en lovnad, ikke en irettesettelse. Hva sørger du over som Han kanskje vil snu om?

  4. Han rørte ved båren. Han gjorde seg uren etter loven. Hva i ditt liv er du redd for å røre fordi det er «for skittent», for vondt, for tabu? Hva ville det bety om du fulgte Hans eksempel?

  5. «Jesus ga ham til hans mor.» Gjenforeningen var målet. Hvilken gjenforening venter du på? Hvilken har du gitt opp?


Kapittel 8: Den månesyke gutten — «Jeg tror, hjelp min vantro»

  1. «Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!» Tro og tvil i samme bønn. Hvilken bønn er ærligere fra deg i dag enn en bønn uten tvil ville være? Tør du å be den?

  2. Faren hadde båret denne sykdommen i mange år – «fra han var barn». Hvilke lange byrder har du båret som har formet hvem du er?

  3. Disiplene hadde mislyktes. De stod hjelpeløse foran en mann med en sønn de ikke kunne hjelpe. Når har du stått slik – i Jesu navn, men uten resultat? Hva sa Han etterpå om bønn og forberedelse?

  4. «Bring ham hit til meg.» Frustrasjonen var der, men kallet kom likevel. Hva i deg tror at Hans irritasjon med vantro lukker døren? Hva sier denne historien om det motsatte?

  5. «Han grep hånden hans og reiste ham opp.» Hva er det Han nå skal gripe i ditt liv? Hvor må du la deg reise opp etter at noe har vært drevet ut?


Kapittel 9: Jesus velsigner barna — «La de små komme til Meg»

  1. Disiplene trodde de hjalp ved å holde barna unna. De ville beskytte Hans tid. Hvor i ditt liv har du holdt deg unna fordi du tenkte du ikke var viktig nok for Ham?

  2. Han ble sint på dem. Han tolererte ikke at barna ble avvist. Hva sier det at Han ble sint – ikke på syndere, ikke på spedalske, men på dem som ville bortvise små?

  3. «Som et barn.» Et barn tar imot, det ikke fortjener. Det blir løftet uten å spørre. Hvor i ditt liv prøver du fortsatt å fortjene Hans nåde? Hva ville det bety å bare ta imot?

  4. «Han tok dem i armene.» Det er den minste berøringen i boken, og kanskje den sterkeste. Når har du sist blitt holdt – i menneskelige armer, eller åndelig sett? Når holdt du noen sist?

  5. Foreldrene husket den dagen. Barna gjorde det neppe. Hvilke berøringer fra Gud bar du med deg uten å vite det – før noen fortalte deg om dem senere?


Avsluttende spørsmål for hele boken

  1. Hovedpåstanden i boken er: i Jesu berøring snur smitteretningen. Det urene blir ikke bare akseptert – det blir rent. Hva har det gjort med ditt syn på Gud å lese ni historier om det?

  2. Hvilken av de ni historiene satte seg dypest i deg? Hvorfor akkurat den?

  3. I noen av kapitlene er det Jesus som rører. I noen er det den syke som rører Ham. I noen er det andre som bærer den syke fram. Hvilken av disse posisjoner kjenner du deg mest igjen i akkurat nå?

  4. Hva ved deg har du trodd er for urent, for skadet, for langt borte til å bli berørt av Ham? Hva sier denne boken om det?

  5. Boken handler om Jesu hender – men også om våre. Hvor i ditt liv har du blitt Hans hender for noen andre? Hvor er du kalt til å være det fremover?

  6. Hvis berøringen er en del av hvem Jesus er, hva sier det om en kristen tjeneste som holder avstand? Hva må endres i den måten du møter andre på?

  7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?


Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal kjenne Jesu hånd i historien. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Berørings-temaet er kroppslig og kan vekke noe sårbart hos noen. Andre vil kjenne det som befrielse. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Berøring er ikke noe man rusher gjennom. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med en av personene – den spedalske som var alene, kvinnen med blødninger som hadde levd i skjul, faren som ropte «jeg tror, hjelp meg i min vantro» – så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang. - Hvis samtalen vipper over i moralisme («vi burde være mer som de fire vennene», «vi må røre flere mennesker»), så vri tilbake til personen Jesus først. Vi er først rørt – så lærer vi å røre. Rekkefølgen er viktig. Spesielt for denne boken: - Berøringen er kroppslig. Noen rundt bordet bærer minner om berøring som var skadelig – overgrep, vold, ydmykelser. Den slags minne kan vekkes når man leser om Jesu hender. Vær varsom. - Andre bærer på en lengsel etter å bli berørt – etter et lønn av en hånd på skulderen, en omfavnelse, et menneskelig nærvær. For dem kan boken vekke noe annet enn det den vekker hos noen som har det fysiske ofte. - Vær særlig varsom med kapittel 1 (den spedalske) og kapittel 2 (kvinnen med blødninger). Mange bærer en følelse av å være «for uren» til å bli berørt av Gud. Det er ofte en dyp og gammel skam. - Vær varsom med kapittel 7 (enkens sønn i Nain). Sorg over et tapt barn er noe av det vondeste mennesket kjenner. Ikke prøv å løse den i samtalen. - Vær varsom med kapittel 8 (faren med den månesyke gutten). Mange foreldre har bedt for syke barn uten å se mirakel skje. Smerten i å si «jeg tror, hjelp meg i min vantro» kan være stor. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med bønn. Den enkleste er ofte den beste. Kanskje en bønn formet etter den spedalske: «Om Du vil, kan Du gjøre meg ren.» Eller etter faren: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro.» Eller bare en stille rekkende av hender mot Ham. - Hvis noen har delt noe sårbart, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem. Et siste råd: Tenk på om gruppen kan øve seg i konkret berøring som en del av samtalen – ikke som teknikk, men som tegn. En hånd på en skulder. En forbønn der man legger hendene på den det bedes for. Et håndtrykk som ikke er flyktig. Boken handler om at Jesus brukte kroppen sin. Det er noe å lære.


Husk: Målet er ikke å analysere Jesu berøring. Målet er å la seg berøre av Ham. Han strekker fortsatt hånden ut. Han rører fortsatt det som er for skittent for andre å røre. Han tar fortsatt små opp i armene. Han er her. I rommet. Spørsmålet er om du vil la deg røre.

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar.

Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som etterord til lesningen, men som inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv.

Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Spørsmålet boken stiller er enkelt: Hva i deg er for urent for Hans hånd?


Kapittel 1: Helbredelsen av den spedalske — «Jeg vil. Bli ren»

  1. Mannen brøt loven for å komme nær. Han skulle ha holdt seg unna, og han kom likevel. Hvor i ditt liv har du holdt avstand fra Jesus av frykt for å være «for uren»? Hva ville det koste deg å bryte den linjen og falle på kne foran Ham?

  2. «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» Tro og ydmykhet i én setning. Han la valget i Jesu hender. Hva i ditt liv ber du om, men kjemper for å holde i din egen kontroll? Hvor finner du tilliten til å si «om Du vil»?

  3. Jesus kunne ha helbredet med ord. Han valgte å røre. Hva sier det at Han valgte berøringen i stedet for det enkleste? Hva sier det om hva slags Gud Han er?

  4. Renheten seiret over urenheten. Smitten gikk feil vei. Hva i deg har du trodd er for skammelig, for skittent, for ødelagt til å bære fram for Han? Tror du virkelig at Hans renhet er sterkere enn det?

  5. Mannen kunne ikke tie. Han forkynte det Han hadde sagt ikke skulle forkynnes. Hva har Jesus gjort i ditt liv som du ikke har klart å tie om? Eller – som du har holdt for deg selv altfor lenge?


Kapittel 2: Kvinnen med blødningene — Hun som rørte ved kappen

  1. Tolv år. Lenge nok til at sykdommen ble en identitet, ikke en hendelse. Hva har du vært «den som...» i for lenge? Hva ville det bety å bli kalt ved et nytt navn?

  2. Hun rørte i det skjulte. Hun ville ha gått stille hjem. Men Han stoppet og spurte. Hvor i ditt liv har du tatt imot Hans nåde i hemmelighet, i håp om at ingen skulle vite? Hvorfor tror du Han ikke lar deg gå stille bort med en hemmelig velsignelse?

  3. «Hvem rørte ved klærne mine?» Han visste det. Han spurte likevel. For at hun skulle si det høyt, foran alle. Hva ville det koste deg å fortelle «hele sannheten» – ikke til alle, men til noen som tør å høre?

  4. Hun strakte hånden ut bakfra. Ikke modig. Ikke i tro som flytter fjell. Bare en hånd som klamret seg til kanten av en kappe. Er det rom for så små troshandlinger i hverdagen din?

  5. «Datter.» Han kalte henne familie ved en grunnleggende forbindelse. Tror du på at Han kaller deg det? Hva i deg avviser den tiltalen?


Kapittel 3: Peters svigermor — Han tok henne i hånden

  1. Berøringen skjedde i hjemmet. Ingen folkemengde. Ingen oppvisning. Bare en hånd som ble tatt i en annen hånd. Hvor i ditt hverdagsliv – uten publikum – kunne Han gå inn?

  2. «De fortalte ham om henne.» Det var nok. Ingen knelending, ingen lang appell. Hvem i ditt liv trenger at noen forteller Jesus om dem? Hva hindrer deg i å være den som forteller?

  3. Hun reiste seg og tjente dem. Ikke en lang rekonvalesens. Ikke en stor takkefest. Hverdagstjenesten. Hvordan ville livet ditt se ut hvis tjenesten skulle være den naturlige responsen på berøring – ikke en plikt eller en prestasjon?

  4. Hun tjente «dem» – ikke bare Ham. Hennes berøring fløt videre til de andre i rommet. Hvem ved siden av deg vil få noe godt fordi du har blitt berørt?

  5. Hele byen samlet seg utenfor døren etter at solen gikk ned. Det stille hjemmet ble del av en stor kveld. Hvordan har det stille som har skjedd med deg, formet det folk har sett senere?


Kapittel 4: Døveren ved Dekapolis — «Effata!»

  1. «Han tok ham til side, bort fra folkemengden.» Det er en av få ganger Jesus trekker noen ut av offentligheten. Hva trenger du å bli tatt til side fra for å bli berørt? Hvor mye støy må Han trekke deg ut av?

  2. Mannen kunne ikke høre. Jesus brukte tegnspråk – fingre, spytt, blikk mot himmelen. Han talte det språket mannen kunne forstå. Hvor i ditt liv har Han talt et språk du først ikke forstod, men senere så?

  3. «Han sukket.» Han ble rørt innenfra av mannens lukkede tilstand. Hva i ditt liv tror du Han sukker over – ikke i fordømmelse, men i medfølelse?

  4. «Effata!» Åpne deg. Hvor er du fortsatt lukket – for ord, for andre, for Ham? Hva ville det bety hvis Han sa det over deg i dag?

  5. Folkemengden så at en døv hørte og en stum talte. De siterte profeten uten å vite det. Hvor i ditt liv har du sett tegn fra Gud uten å skjønne dem først – og oppdaget mønsteret etterpå?


Kapittel 5: Den blinde i Betsaida — To trinn til klart syn

  1. Han så «mennesker som trær» etter den første berøringen. Et halvt syn. Et ufullstendig blikk. Hvor i ditt liv har du sett, men ikke klart? Hva har du sett som «trær» som egentlig var mennesker – eller noe annet?

  2. Jesus la hendene på en gang til. Han var ikke ferdig. Han ga ikke opp ved det halve. Hva i ditt liv venter du på en andre berøring? Hva hindrer deg i å tro at Han kommer igjen?

  3. Mannen kom ikke selv. «De førte» ham. Hvem har ført deg, fysisk eller åndelig, til steder du selv ikke kunne ha gått? Har du takket dem?

  4. Det første mannen så klart, var sannsynligvis ansiktet til Den som hadde rørt ham. Hva ville du ønske skulle være det første du så klart hvis blikket ditt ble gjenopprettet?

  5. Han ble sendt hjem en annen vei, ikke gjennom landsbyen. Betsaida hadde fått sine sjanser. Hvor i ditt liv har du blitt sendt på en omvei – og oppdaget at det var bedre?


Kapittel 6: Den lamme senkes gjennom taket — Vennenes tro

  1. «Da Jesus så troen deres.» Deres, ikke hans. Hvem har båret deg gjennom et tak når du ikke kunne komme selv? Har du fortalt dem hva det betydde?

  2. De fire vennene snudde ikke da folkemengden var i veien. De fant en annen vei. Hvor har du gitt opp for tidlig på en venn som trenger å komme nær Jesus? Hva ville en «brytte taket»-handling kunne være?

  3. Jesus tilga først, helbredet etterpå. Han adresserte det indre først. Hva i ditt liv har du bedt om helbredelse for, mens Han kanskje vil snakke om tilgivelse først?

  4. Mannen som hadde blitt båret, gikk hjem og bar sin egen båre. Det som hadde båret ham i sykdommen, ble vitnesbyrdet hans. Hva har båret deg gjennom det vondeste, som du nå kan bære videre som vitnesbyrd?

  5. «Noe slikt har vi aldri sett.» Folkemengden ble grepet. Når sist du sa noe slikt om Gud i livet ditt? Hva ville få deg til å si det igjen?


Kapittel 7: Enkens sønn i Nain — Han rørte ved båren

  1. Hun hadde ikke bedt om noe. Hun visste ikke at Han var der. Han stoppet for henne uansett. Hvor i ditt liv har Gud kommet uten at du bad? Hva gjør det med ditt bilde av Ham?

  2. «Da Herren så henne, fikk han inderlig medynk med henne.» Hvem ser deg slik i ditt liv? Er det noen du ser slik?

  3. «Gråt ikke.» Det er noe vi ofte unngår å si. Men i Hans munn er det en lovnad, ikke en irettesettelse. Hva sørger du over som Han kanskje vil snu om?

  4. Han rørte ved båren. Han gjorde seg uren etter loven. Hva i ditt liv er du redd for å røre fordi det er «for skittent», for vondt, for tabu? Hva ville det bety om du fulgte Hans eksempel?

  5. «Jesus ga ham til hans mor.» Gjenforeningen var målet. Hvilken gjenforening venter du på? Hvilken har du gitt opp?


Kapittel 8: Den månesyke gutten — «Jeg tror, hjelp min vantro»

  1. «Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!» Tro og tvil i samme bønn. Hvilken bønn er ærligere fra deg i dag enn en bønn uten tvil ville være? Tør du å be den?

  2. Faren hadde båret denne sykdommen i mange år – «fra han var barn». Hvilke lange byrder har du båret som har formet hvem du er?

  3. Disiplene hadde mislyktes. De stod hjelpeløse foran en mann med en sønn de ikke kunne hjelpe. Når har du stått slik – i Jesu navn, men uten resultat? Hva sa Han etterpå om bønn og forberedelse?

  4. «Bring ham hit til meg.» Frustrasjonen var der, men kallet kom likevel. Hva i deg tror at Hans irritasjon med vantro lukker døren? Hva sier denne historien om det motsatte?

  5. «Han grep hånden hans og reiste ham opp.» Hva er det Han nå skal gripe i ditt liv? Hvor må du la deg reise opp etter at noe har vært drevet ut?


Kapittel 9: Jesus velsigner barna — «La de små komme til Meg»

  1. Disiplene trodde de hjalp ved å holde barna unna. De ville beskytte Hans tid. Hvor i ditt liv har du holdt deg unna fordi du tenkte du ikke var viktig nok for Ham?

  2. Han ble sint på dem. Han tolererte ikke at barna ble avvist. Hva sier det at Han ble sint – ikke på syndere, ikke på spedalske, men på dem som ville bortvise små?

  3. «Som et barn.» Et barn tar imot, det ikke fortjener. Det blir løftet uten å spørre. Hvor i ditt liv prøver du fortsatt å fortjene Hans nåde? Hva ville det bety å bare ta imot?

  4. «Han tok dem i armene.» Det er den minste berøringen i boken, og kanskje den sterkeste. Når har du sist blitt holdt – i menneskelige armer, eller åndelig sett? Når holdt du noen sist?

  5. Foreldrene husket den dagen. Barna gjorde det neppe. Hvilke berøringer fra Gud bar du med deg uten å vite det – før noen fortalte deg om dem senere?


Avsluttende spørsmål for hele boken

  1. Hovedpåstanden i boken er: i Jesu berøring snur smitteretningen. Det urene blir ikke bare akseptert – det blir rent. Hva har det gjort med ditt syn på Gud å lese ni historier om det?

  2. Hvilken av de ni historiene satte seg dypest i deg? Hvorfor akkurat den?

  3. I noen av kapitlene er det Jesus som rører. I noen er det den syke som rører Ham. I noen er det andre som bærer den syke fram. Hvilken av disse posisjoner kjenner du deg mest igjen i akkurat nå?

  4. Hva ved deg har du trodd er for urent, for skadet, for langt borte til å bli berørt av Ham? Hva sier denne boken om det?

  5. Boken handler om Jesu hender – men også om våre. Hvor i ditt liv har du blitt Hans hender for noen andre? Hvor er du kalt til å være det fremover?

  6. Hvis berøringen er en del av hvem Jesus er, hva sier det om en kristen tjeneste som holder avstand? Hva må endres i den måten du møter andre på?

  7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?


Veiledning for gruppeledere

Før samtalen:

  • Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene.
  • Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal kjenne Jesu hånd i historien.
  • Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Berørings-temaet er kroppslig og kan vekke noe sårbart hos noen. Andre vil kjenne det som befrielse.

Under samtalen:

  • Gi rom for stillhet. Berøring er ikke noe man rusher gjennom.
  • La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig.
  • Hvis noen identifiserer seg med en av personene – den spedalske som var alene, kvinnen med blødninger som hadde levd i skjul, faren som ropte «jeg tror, hjelp meg i min vantro» – så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang.
  • Hvis samtalen vipper over i moralisme («vi burde være mer som de fire vennene», «vi må røre flere mennesker»), så vri tilbake til personen Jesus først. Vi er først rørt – så lærer vi å røre. Rekkefølgen er viktig.

Spesielt for denne boken:

  • Berøringen er kroppslig. Noen rundt bordet bærer minner om berøring som var skadelig – overgrep, vold, ydmykelser. Den slags minne kan vekkes når man leser om Jesu hender. Vær varsom.
  • Andre bærer på en lengsel etter å bli berørt – etter et lønn av en hånd på skulderen, en omfavnelse, et menneskelig nærvær. For dem kan boken vekke noe annet enn det den vekker hos noen som har det fysiske ofte.
  • Vær særlig varsom med kapittel 1 (den spedalske) og kapittel 2 (kvinnen med blødninger). Mange bærer en følelse av å være «for uren» til å bli berørt av Gud. Det er ofte en dyp og gammel skam.
  • Vær varsom med kapittel 7 (enkens sønn i Nain). Sorg over et tapt barn er noe av det vondeste mennesket kjenner. Ikke prøv å løse den i samtalen.
  • Vær varsom med kapittel 8 (faren med den månesyke gutten). Mange foreldre har bedt for syke barn uten å se mirakel skje. Smerten i å si «jeg tror, hjelp meg i min vantro» kan være stor.

Etter samtalen:

  • Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent.
  • Avslutt med bønn. Den enkleste er ofte den beste. Kanskje en bønn formet etter den spedalske: «Om Du vil, kan Du gjøre meg ren.» Eller etter faren: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro.» Eller bare en stille rekkende av hender mot Ham.
  • Hvis noen har delt noe sårbart, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem.

Et siste råd: Tenk på om gruppen kan øve seg i konkret berøring som en del av samtalen – ikke som teknikk, men som tegn. En hånd på en skulder. En forbønn der man legger hendene på den det bedes for. Et håndtrykk som ikke er flyktig. Boken handler om at Jesus brukte kroppen sin. Det er noe å lære.


Husk:

Målet er ikke å analysere Jesu berøring. Målet er å la seg berøre av Ham.

Han strekker fortsatt hånden ut. Han rører fortsatt det som er for skittent for andre å røre. Han tar fortsatt små opp i armene.

Han er her. I rommet.

Spørsmålet er om du vil la deg røre.