Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Spørsmålet boken stiller er ubehagelig, men også frigjørende: Hvor står du – på siden Jesus forsvarte, eller på siden Han konfronterte?

Kapittel 1: Tempelrensingen — Mitt hus skal kalles bønnens hus

1. Jesus laget seg en svepe av tau før Han gikk inn. Vreden Hans var ikke et utbrudd – den var samlet og forberedt. Hva forandrer det i hvordan du tenker om Jesus at Han kunne planlegge en handling som denne?

2. Det Han veltet, var pengevekslernes bord. Det Han ikke veltet, var duenes – de fattiges offer. Hvor ser du forskjellen i ditt eget liv mellom det som krever å bli ryddet og det som krever å bli beskyttet?

3. Hedningenes forgård var stengt for bønn fordi det var blitt en markedsplass. Hvilke rom i ditt liv – i din menighet, i ditt hjem, i ditt hjerte – har blitt fylt med så mye annet at det ikke lenger er rom for bønn?

4. «Min Fars hus.» Det var det Han kalte tempelet. Det er hva Han nå kaller oss som er Hans kropp. Hvordan ser ditt liv ut hvis du ser det som «Hans Fars hus» – og hva ville Han kanskje velte hvis Han gikk inn i dag?

5. Etter rensingen kom de blinde og de lamme. Vreden ryddet plass for dem. Hvor i din egen tro trenger du å rydde for at andre kan komme nær Gud?

Kapittel 2: De syv ve-rop — Hyklere!

1. Jesus åpnet ikke med ve. Han åpnet med: «Alt det de sier til dere, skal dere derfor gjøre.» Han anerkjente det rette i fariseernes lære før Han avslørte feilen i livene deres. Hva sier det om hvordan Han konfronterer?

2. «De binder sammen tunge bører og legger dem på menneskers skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger.» Har du noen gang vært under en slik byrde – pålagt deg av andre som ikke selv bar den? Har du selv lagt slike byrder på noen?

3. Han kalte dem hvitkalkede graver – vakre utenpå, døde inni. Hvor i ditt eget liv er det størst forskjell mellom det ytre og det indre? Hva ville det koste å bli ett menneske, ikke to?

4. Det første ve-ropet er om å stenge himmelriket for mennesker. Det er en av de skarpeste anklagene i evangeliene. Hvordan kan vi i menigheten i dag – uten å vite det selv – stenge porten for noen som søker Gud?

5. Klimaks er ikke ve-ropene, men «Jerusalem, Jerusalem.» Han brøt sammen. Vreden endte i tårer. Hva sier det om hva Hans vrede egentlig er?

Kapittel 3: Den visne hånden — Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten?

1. Fariseerne brukte mannen med den visne hånden som agn for å fange Jesus. Han var ikke en pasient, men et middel. Hvor i ditt liv eller din menighet har du brukt mennesker som midler for andre formål – kanskje uten å innse det?

2. Markus skriver at Jesus «så rundt på dem med vrede, full av sorg over forherdelsen i deres hjerter.» Hva betyr det at Hans vrede alltid er full av sorg? Hva ville en sint-uten-sorg-versjon av oss kanskje gjort annerledes?

3. «Rekk ut hånden din.» Det var en umulig befaling. Mannen kunne ikke. Men han prøvde. Hvor i ditt liv ber Jesus deg om å «rekke ut» det du ikke kan? Hva ville det bety å forsøke?

4. Fariseerne var villige til å bryte budet om å ikke drepe for å håndheve sin tolkning av sabbatsbudet. Hvor i kirken i dag bytter vi et tungtveiende bud mot håndhevelsen av et mindre?

5. «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbaten.» Hvilke andre Guds gaver har vi gjort til byrder vi krever av andre?

Kapittel 4: Veene ved måltidet — Dere renser begeret utvendig

1. Jesus tok imot invitasjonen til middag hos en fariseer. Han satt ved bordet til en mann Han visste Han skulle uttale ve-rop over. Hva sier det om hvor lenge Han holder døren åpen?

2. «Han som skapte utsiden, har han ikke også skapt innsiden?» Hvor mye av din religiøse energi går til det ytre – det andre ser? Hvor mye til det indre – det bare Gud ser?

3. «Gi det som er inni, som almisse, så er alt rent for dere.» Hva i ditt indre grep er det Han kanskje ber deg om å åpne hånden om?

4. Den lovkyndige sa: «Når du sier dette, krenker du også oss.» Han ville bli skånet. Hvor i din egen lesing av Jesu vrede har du tenkt: «Heldigvis er jeg ikke en av dem»? Hva ville det bety å si: «Det treffer også meg»?

5. Fariseerens reaksjon var ikke omvendelse. De gikk ut og lurte på Ham for å «fange opp noe fra hans munn». Hva i deg reagerer på Jesu tale ved å forsvare seg snarere enn å høre?

Kapittel 5: Korban — Det som kommer ut av munnen

1. Korban-regelen lot folk omgå plikten til å forsørge sine gamle foreldre. Det var en tilleggsregel som faktisk brøt Guds bud. Hvor i din egen religiøse praksis kan en tilleggsregel ha tatt over for et grunnleggende bud?

2. «Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør et menneske urent. Men det som går ut av munnen.» Hva har gått ut av munnen din den siste uken – om andre, om deg selv, om Gud – som har avslørt hjertet ditt?

3. Jesus listet det som kommer fra hjertet: onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, seksuell umoral, tyveri, falskt vitnesbyrd, gudsbespottelse. Hvilken av disse er mest skjult i ditt eget hjerte? Hva ville det bety å bringe det fram for Ham?

4. «Vokt dere for fariseernes surdeig» – læren som lar deg være from utenpå og kald innenpå. Hvor merker du surdeigen i din egen tro? I menigheten din?

5. Den grunnleggende anklagen var ikke at fariseerne hadde regler, men at de elsket reglene mer enn de elsket mennesker. Hvor finner du den linjen i ditt eget liv?

Kapittel 6: De onde leieboerne — Han sendte sin sønn til slutt

1. Husbonden sendte tjener etter tjener. Til slutt sendte han sønnen. Hvordan har Gud kommet til deg gjennom årene – gjennom hvilke «tjenere»? Hva har du gjort med dem?

2. «De vil ha respekt for sønnen min» – det var Guds håp. Men de visste hvem sønnen var og drepte ham nettopp derfor. Hva i deg vil holde Jesus utenfor, ikke fordi du ikke gjenkjenner Ham, men fordi du gjør det?

3. Vingården var aldri vinbøndenes. De var bare forvaltere. Hvilke deler av ditt liv har du begynt å tenke på som dine, når de egentlig er forvaltninger?

4. «Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hjørnestein.» Hvilke deler av Jesus har du vraket i din egen tro? Hva ville det bety å la dem bli hjørnestein?

5. Lignelsen ender med dom: «Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter.» Hvilke frukter bærer ditt liv? Hva ville det bety å være en «frukt-bærende» forvalter av Guds rike?

Kapittel 7: Den rike mannen og Lasarus — De har Moses og profetene

1. Den rike mannen slo aldri Lasarus. Han ignorerte ham bare. Likegyldigheten ble hans dom. Hvem ligger «ved porten» i ditt liv – nære, men ikke sett?

2. Han visste navnet til Lasarus, også fra dødsriket. Han hadde altså visst hvem mannen var hele tiden. Han hadde valgt å ikke handle. Hvor i ditt liv velger du å ikke handle på det du faktisk vet?

3. «De har Moses og profetene.» Vi har enda mer – vi har Jesu egne ord. Hvilken sannhet om de fattige i Skriften har du lest mange ganger og aldri latt forme din praksis?

4. Kløften mellom den rike og Lasarus ble bygd dag for dag, valg for valg, i livet. Den ble bare formell etter døden. Hvor i ditt liv bygger du kløfter du ikke kan se ennå?

5. «Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» Hva sier det om hva som egentlig kreves for å vende om? Er det ny informasjon, eller noe annet?

Kapittel 8: Sauene og geitene — Det dere gjorde mot én av disse

1. Begge gruppene var overrasket. De rettferdige visste ikke at de hadde tjent Jesus. De urettferdige visste ikke at de hadde sviktet Ham. Hva sier det om hvor lite våre handlinger er styrt av bevissthet om «hva som teller»?

2. Listen er konkret: sulten, tørst, fremmed, naken, syk, fengsel. Hvilken av disse er det enkleste for deg å se? Hvilken er det vanskeligste?

3. «Det dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Jesus identifiserer seg med de minste. Hvor i din menighet ligger Han usett i dag?

4. Dommen handlet ikke om hva de gjorde galt, men om hva de ikke gjorde. Det er en advarsel om unnlatelsessynd. Hvilken unnlatelse er den tyngste i ditt eget liv akkurat nå?

5. «Én av disse minste.» Ikke alle. Bare én. Hvem er den ene foran deg denne uken som du kan se?

Kapittel 9: Han gråt over byen — Hvis du bare hadde forstått

1. Jesus gråt midt i hyllingen ved palmesøndagen. Han brukte det greske ordet for høylytt, hulkende gråt. Hva forandrer det i hvordan du tenker om Jesus at Han kunne bryte sammen slik?

2. «Hadde du bare på denne dagen forstått hva som tjener til din fred.» Hva i ditt liv tjener til din fred, men er kanskje skjult for dine øyne nå?

3. Bildet av hønen som vil samle kyllingene under sine vinger er kanskje det ømmeste i hele Skriften. Tør du å la Ham gjøre det med deg? Hva ville hindre deg fra å komme inn under vingene Hans?

4. «Men dere ville ikke.» Det er den knusende sluttsetningen. Hvor i ditt liv har du sagt nei til Hans samling – ikke nødvendigvis åpent, men ved å bli ute?

5. Han forutser Jerusalems ødeleggelse «fordi du ikke kjente tiden da Gud gjestet deg». Hva ville det bety å kjenne tiden da Gud gjester deg, midt i din egen hverdag?

6. Galileerne Pilatus drepte og tårnet i Siloa: Jesus brukte tilfeldige tragedier til å minne om at tiden er begrenset. «Tårnet kan falle på enhver.» Hva ville det bety å leve som om du faktisk hadde begrenset tid?

7. Hans vrede og Hans tårer er to sider av samme kjærlighet. Hva forandrer det i hvordan du tenker om Guds vrede generelt at den alltid har tårer i seg?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Hovedpåstanden i boken er: Jesus var mildest mot de falne og hardest mot de som holdt seg for gode. Hvor i den linjen står du? Hva ville det bety å være ærlig om det?

2. Vreden Hans var aldri rettet mot synderne, alltid mot dem som stengte dørene for syndere. Har du noen gang vært stengt ute av en religiøs makt? Hva trenger du fra Jesus i lys av det?

3. Har du noen gang vært den som stengte ute? Hvem? Hvordan? Hva ville omvendelse se ut som?

4. Ni historier er gjennomgått. Hvilken treffer deg hardest? Hvorfor?

5. Hvor på vrede-skalaen vil du si du står overfor det Jesus var sint på – hykleri, religiøs maktmisbruk, urettferdighet mot de svake, det å stenge mennesker ute fra Gud? Brenner du, eller har du blitt lunken?

6. Forskjellen mellom Jesu vrede og menneskelig vrede er at Hans alltid handlet på vegne av andre, aldri på vegne av seg selv. Når du er sint – er det på vegne av deg selv eller på vegne av andre? Hva sier det?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal møte Jesus i historien – også Hans vrede. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Denne boken kan røre ved ting som er smertefullt. Noen vil ha vært på den ene siden av en kirkelig konflikt; noen på den andre. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Vrede er et tema folk trenger å bearbeide. La det ikke bli en intellektuell øvelse. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg som offer for kirkelig maktmisbruk, ta det på alvor. Bli der. Ikke skynd deg å si: «Men ikke alle kristne er sånn.» Først lyttingen. - Hvis noen identifiserer seg som «kanskje fariseeren» – det er sårbart og verdifullt. Ikke fyll for raskt med trøst. La selvransakelsen være ekte. - Hvis samtalen vipper over i fordømmelse av andre («andre kristne er hyklere»), så vri den tilbake mot oss selv. Det er det mønsteret Jesus selv brukte. Spesielt for denne boken: - Vreden er ikke et populært tema. Noen vil reagere med ubehag. La det være lov. Sett ord på det. - Vær varsom med kapittel 2 (ve-ropene). Det kan røre ved smertefulle erfaringer med kirkelig autoritet. Noen kan ha vært utsatt for åndelig misbruk. - Vær varsom med kapittel 7 (rik og Lasarus). Det treffer alle som har det godt – som er de fleste av oss. Det skal ikke bli en konkurranse om hvem som har vært mest barmhjertig. - Kapittel 9 (gråt over Jerusalem) bør være avgjørende. Hvis gruppen har holdt ut med vredens skarphet hele veien, skal de få se det ender i tårer. Den setningen om hønen som vil samle kyllingene har ofte mer effekt enn alle skarpe ord. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med bønn. Kanskje tolleren-bønnen: «Gud, vær meg synder nådig.» Eller bønnen om å se de minste: «Herre, åpne øynene mine for dem du ser.» - Hvis noen har delt noe sårbart om kirkelig maktmisbruk, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem. Husk: Målet er ikke å gjøre deltakerne sinte på fariseere i sin egen kirke. Målet er å la Jesu vrede være et speil – en kjærlig, men ærlig refleksjon av hvor vi selv står. Jesu vrede ender i tårer. Det er ikke fordømmelse. Det er invitasjon. Hønen vil samle kyllingene. Spørsmålet er bare om vi vil komme inn. Han gråter over oss. Det er hvor sterkt Han elsker.