Del 2: Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, ledergrupper i menigheter, eller prestemøter og fagsamlinger. De har ikke fasitsvar. Hensikten er å åpne for ærlig samtale om hvordan vi forholder oss til sendelsen – og hva det betyr å leve som sendt.

Ta den tiden dere trenger. Noen spørsmål vil være ubehagelige. Det er meningen. For spørsmålet om sendelse er til syvende og sist spørsmålet om vi forstår at vi ikke bare er frelst fra noe, men til noe.

Del I: Når sendelsen forsvant

Kapittel 1: Frelst – til hva?

Har du noen gang kjent på spørsmålet «Er dette alt?» etter å ha blitt kristen eller vært troende en stund? Hva lå bak den følelsen?
Hvis noen spurte deg «Hva er du frelst til?», hva ville du svart? Og hvor tydelig er svaret for deg selv?
Kapitlet beskriver frelsen som har blitt et mål i seg selv, et endepunkt. Kjenner du igjen dette – i deg selv eller i menigheten din?
Tenk på bildet av kirken som livbåt vs. skip med oppdrag. Hvilken av disse beskriver best menigheten din? Og din egen tro?
«Du er ikke bare frelst fra noe. Du er frelst til noe.» Hva betyr det for deg – konkret, i ditt liv?

Kapittel 2: Troen som privatprosjekt

«Troen er en privatsak.» Har du sagt eller tenkt dette? Hva mente du med det – og hva er sant og falskt i utsagnet?
Kapitlet skiller mellom personlig tro og privatisert tro. Hva er forskjellen? Hvilken beskriver best ditt eget trosliv?
Tenk på hvordan du snakker om tro: «Min tro», «min relasjon til Gud», «min åndelige reise». Hvor peker blikket – innover eller utover?
Jesus bruker bildene salt og lys – begge peker utover. Opplever du at din tro «smaker» og «lyser» for andre? Hvorfor eller hvorfor ikke?
«Troen som stopper ved deg, har misforstått hva den fikk.» Er dette for sterkt sagt – eller treffer det noe sant?

Kapittel 3: Kirken som ser innover

Er menigheten din mest opptatt av dem som er innenfor, eller også dem som er utenfor? Hva tyder svaret på?
Kapitlet bruker bildet av salt i et skap – fortsatt salt, men ubrukelig. Kan dette bildet beskrive noen menigheter du kjenner til?
«En kirke som fokuserer på seg selv, krymper. En kirke som gir seg selv bort, vokser.» Har du sett dette paradokset i praksis?
Tenk på pusten som bilde: Samling (innpust) og sendelse (utpust). Hvordan er balansen i menigheten din? Og i ditt eget liv?
Hvis menigheten din forsvant i morgen – ville verden rundt merke det? Hva sier svaret deg?

Del II: Sendt av Gud

Kapittel 4: Missio Dei – Guds eget hjerte

«Det er ikke kirken som har en misjon for Gud. Det er Gud som har en misjon – og kirken er invitert inn.» Hva gjør denne vendingen med deg?
Kapitlet beskriver Gud som en sendende Gud gjennom hele Bibelen. Hvilke eksempler fra Skriften treffer deg mest?
Har du tenkt på misjon som noe du må produsere – eller som noe du deltar i? Hva er forskjellen?
Hva betyr det for deg at Gud allerede er i bevegelse – og at du er invitert til å bli med?
«Guds misjon fortsetter. Med eller uten oss. Men han vil helst – med oss.» Hvordan opplever du denne invitasjonen?

Kapittel 5: Som Faderen sendte meg

Gå gjennom de fem aspektene ved Jesu sendelse: nær, tjenende, til de utstøtte, med kjærlighet, villig til å gi seg selv. Hvilken av disse er vanskeligst for deg?
Jesus vasket disiplenes føtter. Hva er «fotvask» i ditt liv – konkret, hverdagslig tjeneste som koster deg noe?
Kapitlet sier at vi ikke sendes i vår egen kraft, men med Ånden. Opplever du Åndens hjelp i sendelsen? Hvordan?
Jesus sendte Peter som hadde fornektet ham. Hva sier det om hvem som kan sendes? Og om deg?
«Spørsmålet er ikke om du er sendt. Det er du. Spørsmålet er om du vil leve som en sendt.» Hva er ditt svar?

Kapittel 6: Alle døpte er sendt

Har du tenkt på deg selv som sendt – eller har du overlatt det til «de spesielle» (misjonærer, prester, etc.)?
Luther sa at alle kristne er prester. Kapitlet utvider dette: Alle kristne er sendt. Hva betyr det for hvordan du ser på deg selv?
Hva skjedde egentlig i dåpen din – og hva har det med sendelse å gjøre?
Kapitlet sier at sendelsen ikke er gradert – misjonæren i Tanzania og kontoristen i Trondheim er like sendt. Tror du på det? Hva forandrer det?
«Alle døpte er sendt. Det inkluderer deg.» Hva gjør denne setningen med deg?

Del III: Hverdagens kall

Kapittel 7: Kallet du allerede har

Har du lett etter «kallet ditt» uten å finne det? Hva har det gjort med deg?
Luther snakket om kall i flertall – ektefelle, forelder, arbeider, nabo. Hva er dine «kall» akkurat nå?
Kapitlet sier at kallet ikke er noe du finner, men noe du allerede har og må se. Hva ser du når du ser på livet ditt med disse øynene?
Mannen som jobbet som bussjåfør, begynte å se bussen som sin misjonsmark. Hva er din «buss» – det stedet du allerede er, som kan bli sendelsens arena?
«Kallet er ikke å finne din plass i verden. Det er å la Gud plassere deg.» Hva betyr det for deg?

Kapittel 8: Sendt til mandag

Opplever du et skille mellom «søndag» og «mandag» – mellom det åndelige og det vanlige? Hvordan viser det seg?
Luther sa at «Gud melker kuene gjennom dem som har det som sitt kall.» Hva betyr det for hvordan du ser på arbeidet ditt?
Paulus sier: «Hva dere gjør i ord eller gjerning, gjør alt i Herren Jesu navn.» Hva ville forandre seg om du tok dette på alvor?
Hvem er menneskene du møter gjennom jobben? Har du sett dem som «de du er sendt til»?
Gudstjenesten ender ofte med «Gå i fred. Tjen Herren med glede.» Hører du disse ordene? Og lever du dem ut på mandag?

Kapittel 9: De små tingenes sendelse

Drømmer du om å gjøre noe «stort» for Gud? Hva gjør det med deg at sendelsen kanskje skjer i de små tingene?
«Et beger kaldt vann» – Jesus løfter frem det lille. Hva er «begeret kaldt vann» i ditt liv akkurat nå?
Mor Teresa sa: «Små ting med stor kjærlighet.» Hva er forskjellen mellom å gjøre noe lite – og å gjøre noe lite med kjærlighet?
Tenk på en gang noen gjorde noe lite for deg som betydde mye. Hva var det? Og hva lærte det deg?
«De små tingene er ikke små. De er sendelsen i praksis.» Tror du på det? Hva vil du gjøre annerledes?

Del IV: Å leve som sendt

Kapittel 10: Hva holder oss tilbake?

Gå gjennom hindringene i kapitlet: frykt, usikkerhet, følelsen av å ikke være god nok, skillet mellom tro og handling, glemt glede. Hvilken av disse holder deg mest tilbake?
Frykten for å være påtrengende – kjenner du den? Har den gjort deg usynlig?
Den blinde mannen sa: «Én ting vet jeg: Jeg var blind, men nå ser jeg.» Hva er din «ene ting» – det du vet, selv om du ikke vet alt?
Jesus sendte Peter som hadde sviktet. Hva sier det om hvem som er «god nok» til å sendes?
De første kristne delte troen fordi de ikke kunne la være – av glede, ikke plikt. Hva ville det bety å gjenoppdage den gleden?

Kapittel 11: Å finne sin plass

Hva er dine gaver? Hva kommer naturlig for deg? Hvis du ikke vet – hvem kan du spørre?
Mannen i kapitlet som var introvert, fant sin plass som lytter og støttespiller. Hva kan din personlighet si om din plass i sendelsen?
Kapitlet stiller fire spørsmål: Hvem er rundt deg? Hva kan du tilby? Hva brenner du for? Hvilke dører er åpne? Hva er dine svar?
«Jeg fant ikke kallet ved å lete. Jeg fant det ved å gå.» Hva er det neste steget du kan ta – uten å vite hele veien?
Jesaja sa: «Her er jeg. Send meg.» Kan du be den bønnen? Hva holder deg tilbake – eller driver deg til det?

Kapittel 12: Med ansiktet vendt utover

Hvor er ansiktet ditt vendt – innover eller utover? Hva peker svaret mot?
Kapitlet bruker bildet av elven – vi er ment å motta og gi videre, ikke være stillestående dammer. Er du en elv eller en dam?
De tidlige kristne ble lagt merke til: «Se hvordan de elsker hverandre.» Hva ser verden når de ser på oss i dag?
Hva ville det bety for deg å leve med ansiktet vendt utover – konkret, i denne uken?
«Gå i fred. Tjen Herren med glede. Verden venter.» Hva er ditt svar på denne sendelsen?

Avsluttende spørsmål for hele boken

Hva har denne boken satt ord på som du har kjent, men ikke klart å formulere?
Spørsmålet boken stiller er: «Lever du som om du er sendt?» Hva er ditt ærlige svar – nå?
Har du gjort troen til et privatprosjekt uten sendelse? Hva vil du gjøre med det?
Hva ville forandre seg i menigheten din om dere tok denne boken på alvor – om dere begynte å se dere selv som et sendt folk?
Er det noen du har oversett – på jobben, i nabolaget, i familien – som kanskje er «de du er sendt til»?
Hva er det viktigste du tar med deg fra denne boken? Hva vil du aldri glemme?
Hva er én ting du vil gjøre annerledes etter å ha lest dette – én konkret måte å leve som sendt på?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen:

Les kapittelet selv først, og sitt med spørsmålene i stillhet.
Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den.
Forbered deg på at spørsmål om sendelse kan vekke ulike reaksjoner. Noen vil føle seg inspirert. Andre kan kjenne på skyld eller utilstrekkelighet. Noen kan streve med hva sendelsen betyr for dem konkret.

Under samtalen:

Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt.
La mennesker snakke ferdig før du responderer.
Unngå å gi «fasitsvar». Hensikten er å åpne for refleksjon, ikke å legge byrder på noen.
Hvis noen kjenner på skyld eller prestasjonpress, minn om at sendelsen ikke er noe vi må prestere oss til – den springer ut av nåden.
Vær ærlig om din egen kamp med å leve som sendt. Ledere som later som de har alt på stell, hjelper ingen.
Pass på at samtalen ikke blir teoretisk – hold den personlig og konkret.
Hjelp gruppen å se at sendelsen kan se forskjellig ut for forskjellige mennesker. Det er ikke én riktig måte.

Etter samtalen:

Ikke oppsummer for mye. La mennesker bære med seg det som traff dem.
Avslutt med bønn – gjerne med «Her er jeg. Send meg» som en felles bønn.
Oppfordre til én konkret handling i den kommende uken: Se en kollega med nye øyne. Gjør en liten ting med stor kjærlighet. Spør deg selv hver morgen: «Hvem er jeg sendt til i dag?»
Vurder å følge opp de som delte noe sårbart eller som kjente på utilstrekkelighet.

Husk: Målet er ikke å legge nye byrder på skuldrene. Målet er ikke å skape dårlig samvittighet. Målet er å gjenoppdage gleden ved å være sendt – at vi ikke bare er frelst fra noe, men til noe. At livet har en retning. At hverdagen er sendelsens arena.

Spørsmålet er ikke om du har et kall. Du har det – du fikk det i dåpen.

Spørsmålet er om du lever i det.

Og det finnes bare én måte å begynne på: Ved å se at du allerede er sendt. Ved å løfte blikket utover. Ved å gå – ikke med alle svarene, men med viljen til å bli brukt.

Verden venter.

Og Gud går med.