Forord

Denne boken handler om korset. Om det vi har hørt så mange ganger at vi ikke lenger hører det. Om setningen som burde ryste oss, men som har blitt en formel: «Jesus døde for dine synder.»

Det skjer gradvis. Du har hørt det siden søndagsskolen. Du har sunget det i salmer, bekjent det i liturgien, nikket til det i prekener. Men et sted underveis sluttet det å berøre deg. Ikke fordi du sluttet å tro det. Du tror det fortsatt. Du bare føler ingenting. Korset ble en læresetning. En del av pakken. Noe som bare er sånn.

«Nåden er gratis,» sier vi. Og det er sant. Men hva skjer når det gratise blir en selvfølge? Når tilgivelsen blir en rettighet vi regner med? Når vi sier «Gud tilgir – det er jo jobben hans» uten å kjenne skammen i ordene?

Jeg skriver til prester som forkynner korset hver langfredag og lurer på om menigheten hører det. Til ledere som har sagt «nåde, ikke gjerninger» så mange ganger at ordene har mistet sin kraft. Til oss som tror på korset, bekjenner korset, forkynner korset – men som for lengst har sluttet å undre oss over det.

Og jeg skriver til deg som aldri helt har forstått hva det skulle bety. Som har hørt at Jesus døde for deg, men aldri kjent at det angikk deg. Som kanskje tenker: Hvis det var så enkelt, hvorfor føles det så fjernt?

Denne boken handler om forskjellen på billig og kostbar nåde. Ikke nåde med betingelser versus nåde uten – men nåde som har blitt en selvfølge versus nåde som forandrer den som mottar den. Om hva korset faktisk kostet. Om stedfortrederen vi har gjort til en abstraksjon. Om prisen som ble betalt – ikke av oss, men for oss.

Jeg gir ikke en ny forsoningsteori. Jeg vil heller gjøre det vanskeligere å si «Jesus døde for mine synder» uten å kjenne vekten av det.

For spørsmålet er ikke om du tror på korset. Spørsmålet er om korset fortsatt betyr noe for deg.