Del 2: Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, ledergrupper i menigheter, eller prestemøter og fagsamlinger. De har ikke fasitsvar. Hensikten er å åpne for ærlig samtale om hvordan vi forholder oss til fellesskapet – og hva det betyr å være kirke.

Ta den tiden dere trenger. Noen spørsmål vil være ubehagelige. Det er meningen. For spørsmålet om kirken er til syvende og sist spørsmålet om vi forstår at vi tilhører hverandre.

Del I: Når troen ble privat

Kapittel 1: «Jeg trenger ikke kirken»

Har du noen gang tenkt eller sagt «Jeg trenger ikke kirken for å være kristen»? Hva lå bak den tanken?
Hva er forskjellen mellom personlig tro og privatisert tro? Hvilken av dem beskriver best ditt forhold til troen akkurat nå?
Paulus sier at vi er Kristi kropp og «hver for seg hans lemmer». Hva betyr det for deg – konkret, ikke bare teoretisk?
Kapitlet beskriver «hverandre-budene» i Det nye testamente – elsk hverandre, bær hverandres byrder, tilgi hverandre. Hvilke av disse budene er vanskeligst å oppfylle alene? Hvilke har du forsømt?
Hvis noen spurte deg: «Kan man være kristen alene?» – hva ville du svart? Og hva ville begrunnelsen din vært?

Kapittel 2: Kirken som butikk

Kjenner du deg igjen i «forbrukerspråket» om kirken – å «gå i» kirken, «få noe ut av» gudstjenesten, velge menighet etter hva som «passer»?
Har du noen gang byttet menighet? Hva var grunnen? I etterkant: var det en god beslutning?
Hva er forskjellen mellom å velge hvor du vil tilhøre, og å shoppe etter beste tilbud? Hvordan merker du forskjellen i deg selv?
Kapitlet sammenligner menigheten med en familie – du velger ikke søsknene dine. Hva gjør dette bildet med deg? Er det frigjørende eller krevende?
Hva ville forandre seg om du sluttet å spørre «hva får jeg ut av dette?» og begynte å spørre «hva kan jeg bidra med her?»

Kapittel 3: Forbrukerkristendommen

Kapitlet beskriver forbrukerkristendommen: meg i sentrum, troen som tilbud, Gud som leverandør. Kjenner du igjen dette – i deg selv eller i kulturen rundt deg?
Jesu ord om å «miste sitt liv for å finne det» er det motsatte av forbrukerlogikk. Hva betyr disse ordene for deg? Hvordan kan de leves ut i fellesskapet?
Hvordan påvirker forbrukertankegangen forkynnelsen, gudstjenesten og menighetslivet der du er?
Kapitlet sier at korset er vanskelig for forbrukerkristendommen fordi det handler om tap, ikke gevinst. Hva tenker du om det?
Hva ville det koste deg å slutte å være forbruker i troen – og begynne å være lem?

Del II: Kroppens hemmelighet

Kapittel 4: Mer enn en metafor

Kapitlet hevder at «dere er Kristi kropp» ikke bare er et bilde, men en virkelighet. Hva betyr det for deg å ta dette på alvor?
Hva skjedde egentlig i dåpen din – ifølge Paulus? Har du tenkt på dåpen som innlemmelse i en kropp, eller mest som en personlig pakt?
Oldkirken snakket om «mystisk enhet» med Kristus og hverandre. Gir dette begrepet mening for deg? Hvordan?
Hvis forholdet mellom kristne er ontologisk (handler om hva vi er), ikke bare sosialt – hva forandrer det?
«Å forlate fellesskapet er å amputere seg selv.» Er dette for sterkt sagt – eller treffer det noe sant?

Kapittel 5: De vanskelige andre

Hvem er «de vanskelige andre» for deg? De som irriterer deg, utfordrer deg, eller er annerledes enn deg?
Paulus sier at de svakeste lemmene er «nødvendige». Hva betyr det? Hvem er de svakeste lemmene i ditt fellesskap?
Bonhoeffer advarte mot å elske drømmen om fellesskap mer enn fellesskapet selv. Kjenner du igjen denne fristelsen?
Kapitlet sier at de vanskelige andre er «Guds verksted» for å forme oss. Hva har du lært om deg selv gjennom vanskelige relasjoner i fellesskapet?
«Elsk hverandre» – ikke «lik hverandre». Hva er forskjellen? Og hva krever det?

Kapittel 6: Lemmenes gjensidige avhengighet

Kulturen hyller uavhengighet. Evangeliet beskriver avhengighet. Hvordan lever du med denne spenningen?
«Du har gaver kroppen trenger. Kroppen har noe du trenger.» Vet du hva dine gaver er? Vet du hva du trenger fra andre?
Har du noen gang nektet å la deg bære av andre? Hva holdt deg tilbake – stolthet, skam, ønske om å klare deg selv?
Paulus sier at når ett lem lider, lider alle. Opplever du fellesskapet slik – at andres smerte angår deg, og din smerte angår dem?
Hva ville forandre seg om du virkelig trodde at du er avhengig av de andre lemmene – og de av deg?

Del III: Det vi mister

Kapittel 7: Sakramentene krever fellesskap

Kapitlet sier at du ikke kan døpe deg selv og at nattverd forutsetter fellesskap. Hva forteller det om hva kristen tro er?
Har du tenkt på dåpen som inngang til fellesskapet – eller mest som en personlig markering?
Paulus irettesatte korinterne fordi de ødela fellesskapet under nattverden. Hva sier det om hva nattverden egentlig er?
Kan du ta nattverd alene? Hva mener du – og hva mister du i så fall?
Jesus kunne gitt oss private ritualer, men ga oss dåp og nattverd som krever andre. Hvorfor tror du han gjorde det?

Kapittel 8: Å bære hverandres byrder

Går gjennom listen i kapitlet: bekjennelse, formaning, tilgivelse, å bli båret, ansvarliggjøring, bønn, oppbygging. Hvilke av disse har du i fellesskapet ditt? Hvilke mangler?
«Bekjenn syndene for hverandre.» Har du noen du kan bekjenne for? Hva holder deg tilbake?
Har du noen som formaner deg – som elsker deg nok til å si det du ikke vil høre? Trenger du det?
«Bær hverandres byrder, så oppfyller dere Kristi lov.» Er det noen som bærer dine byrder akkurat nå? Er det noen du bærer?
Hva mister du når du er kristen alene? Hva av det som ble nevnt i kapitlet, savner du mest?

Kapittel 9: Når ett lem amputerer seg selv

Kapitlet nevner mange grunner til at folk forlater: sårhet, skuffelse, uenighet, slitasje, tro på egen selvforsyning. Kjenner du igjen noen av disse – i deg selv eller hos andre?
Hva er forskjellen mellom å forlate én menighet og å forlate all menighet? Hvorfor er det viktig å skille mellom dem?
Har du opplevd at noen forsvant fra fellesskapet uten at noen la merke til det? Hva sier det om fellesskapet?
Kapitlet sier at amputasjon ikke er frihet, men tap og ensomhet. Kjenner du noen som har opplevd dette?
Hvordan kan menigheten din bli bedre til å holde fast på folk som er på vei ut – uten å manipulere eller presse?

Del IV: Å finne tilbake

Kapittel 10: For de som har forlatt

Kjenner du noen som har forlatt kirken på grunn av vonde opplevelser? Hva ville du sagt til dem etter å ha lest dette kapitlet?
Kapitlet sier: «Kirken har syndet mot sine egne.» Er dette for sterkt – eller er det sant og nødvendig å si?
«Løsningen på dårlig fellesskap er ikke intet fellesskap, men bedre fellesskap.» Hva tenker du om dette?
Hva kjennetegner et sunt fellesskap? Hvilke tegn bør man se etter?
Hvis du selv har vært borte fra fellesskap – hva skulle til for at du ville prøve igjen?

Kapittel 11: Å høre til – ikke bare gå til

Test deg selv med spørsmålene i kapitlet: Ville noen ringt om du var borte i tre uker? Har du noen du kan ringe klokken to om natten? Vet noen hva du egentlig strever med?
Hva er forskjellen mellom å være gjest i kirken og å være hjemme der?
Kapitlet sier at tilhørighet ikke er noe du føler, men noe du bygger. Hva kreves for å bygge tilhørighet?
Hva holder deg tilbake fra å la deg kjenne – virkelig kjenne – i fellesskapet ditt?
Hva er én konkret ting du kan gjøre i uken som kommer for å gå fra gjest til hjemme?

Kapittel 12: Kroppen trenger deg

Tror du at kroppen trenger deg? At du har noe å bidra med som ingen andre kan gi?
Paulus sier at de som synes svakest, er nødvendige. Har du noen gang følt deg unødvendig i fellesskapet? Hva gjør dette verset med den følelsen?
Hva er dine gaver? Hvis du ikke vet – hvem kan du spørre?
Kapitlet stiller spørsmålet: «Vil du ta plassen din?» Hva betyr det for deg – konkret?
Etter å ha lest hele boken: Hva forstår du nå om kirken som du ikke forstod før?

Avsluttende spørsmål for hele boken

Hva har denne boken satt ord på som du har kjent, men ikke klart å formulere?
Spørsmålet boken stiller er: «Forstår du at du er kirken?» Hva er ditt ærlige svar – nå?
Har du gjort troen til et privat prosjekt mellom deg og Gud – uten de andre? Hva vil du gjøre med det?
Er det noen du har mistet kontakten med fra fellesskapet? Er det tid for å ta kontakt igjen?
Hva ville forandre seg i menigheten din om dere tok denne boken på alvor?
Er det noen du trenger å be om tilgivelse fra – eller gi tilgivelse til – i fellesskapet?
Hva er én ting du vil gjøre annerledes i ditt forhold til fellesskapet etter å ha lest dette?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen:

Les kapittelet selv først, og sitt med spørsmålene i stillhet.
Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den.
Forbered deg på at spørsmål om fellesskap og tilhørighet kan vekke sterke følelser – mange har kompliserte forhold til kirken. Noen har blitt såret. Andre skammer seg over å ha trukket seg unna.

Under samtalen:

Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt.
La mennesker snakke ferdig før du responderer.
Unngå å gi «fasitsvar». Hensikten er å åpne for refleksjon, ikke å legge skyld på noen.
Hvis noen deler vonde erfaringer med kirken, ikke kom med forsvar eller forklaringer. Lytt først. Anerkjenn smerten.
Vær ærlig om din egen kamp med fellesskap. Ledere som later som de har det på stell, hjelper ingen.
Pass på at samtalen ikke blir teoretisk – hold den personlig og konkret.
Vær varsom med de som kanskje kjenner seg truffet. Noen i rommet kan være på vei ut. Andre kan ha vært borte lenge.

Etter samtalen:

Ikke oppsummer for mye. La mennesker bære med seg det som traff dem.
Avslutt med bønn – gjerne stille bønn der hver får komme til Gud med det de har kjent på.
Oppfordre til én konkret handling i den kommende uken: Ta kontakt med noen. Fortell noen hvordan du egentlig har det. Still opp på noe du vanligvis ville sagt nei til.
Vurder å følge opp de som delte noe sårbart. En melding eller en samtale dagen etter kan bety mye.

Husk: Målet er ikke å bli enige om alt. Målet er ikke å løse alle problemer med fellesskap. Målet er å gjenoppdage hva kirken egentlig er: En kropp vi tilhører. Lemmer vi er bundet til. Et fellesskap vi trenger – og som trenger oss.

Spørsmålet er ikke om du trenger kirken. Spørsmålet er om du forstår at du er kirken.

Og det finnes bare én måte å finne ut av det på: Ved å høre til.