Del 2: Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, ledergrupper i menigheter, eller prestemøter og fagsamlinger. De har ikke fasitsvar. Hensikten er å åpne for ærlig samtale om vanskelige temaer.

Ta den tiden dere trenger. Noen spørsmål vil være ubehagelige. Det er meningen.

Del I: Forskyvningen

Kapittel 1: Når Gud må bestå våre tester

  1. Når har du selv justert noe du trodde var sant om Gud, fordi det ble for ubehagelig å holde fast ved?

  2. Kan du gi et konkret eksempel fra kirken de siste årene der Gud gradvis ble «mykere» i forkynnelsen? Hva tror du lå bak den endringen?

  3. Hva er forskjellen mellom å stille spørsmål til Gud (som Job) og å sette seg til doms over Ham?

  4. Hvis Gud alltid stemmer med din samvittighet – hvordan kan du da vite at det er Gud du følger, og ikke bare deg selv?

  5. Er det noe ved Gud du håper ikke er sant? Hva sier det om hvem som egentlig har autoritet i ditt forhold til Ham?

Kapittel 2: «Jeg kan ikke tro på en Gud som ...»

  1. Fullfør setningen høyt: «Jeg kan ikke tro på en Gud som ...» Hva kom først til deg? Hva sier det om hva du forventer av Gud?

  2. Kan gruppen identifisere tre konkrete eksempler fra kirkens liv der denne setningen har vært utgangspunkt for teologisk endring?

  3. Hva er forskjellen mellom å si «jeg forstår ikke» og å si «jeg kan ikke akseptere»? Hvilken av dem bruker du oftest?

  4. Når har din samvittighet tatt feil? Hvordan visste du det etterpå?

  5. Hvis samvittigheten er formet av kulturen – hvordan kan vi vite om den er kalibrert etter Gud eller etter samtiden?

Kapittel 3: Fra åpenbaring til samvittighet

  1. Når du leser en bibeltekst som provoserer deg – hva er din første reaksjon? Å lete etter en annen tolkning, eller å spørre om det er din reaksjon som trenger korrigering?

  2. Hva ville det bety for din bibel-lesning hvis du virkelig trodde at Gud kunne si noe du ikke forventet?

  3. Hvordan merker du forskjellen på en preken som utfordrer deg, og en som bare bekrefter det du allerede tror?

  4. Hvis åpenbaringen må passere gjennom samvittigheten før den får autoritet – trenger vi da egentlig åpenbaring?

  5. Hvor går grensen mellom sunn tolkning og å temme Guds ord?

Del II: Syndefallets nye språk

Kapittel 4: Omsorg som autoritet

  1. Når har du unngått å si en sannhet fordi du var redd for å såre noen? Var det visdom – eller feighet?

  2. Kan gruppen gi eksempler på situasjoner der omsorg har blitt brukt som argument for teologisk endring? Var omsorgen berettiget?

  3. Hva er forskjellen mellom å bære smerte sammen med noen, og å fjerne smerten ved å endre budskapet?

  4. «Hvis jeg kan ta dette ansvaret nå, hvorfor skulle jeg ikke?» – Når har du tenkt slik? Hva skjedde?

  5. Hvordan kan kirken vise genuin omsorg uten å ta Guds plass?

Kapittel 5: Kjærlighet uten kors

  1. Når hørte du sist en preken som virkelig kostet deg noe å høre? Som krevde noe av deg?

  2. Hva er forskjellen mellom å si «Gud elsker deg» og å si «Gud elsket deg så mye at det kostet Ham alt»?

  3. Hvis nåden ikke koster noe – hva sier det om synden?

  4. Hvordan ville din forkynnelse eller ditt vitnesbyrd endre seg hvis du måtte presentere nåden som kostbar, ikke trygg?

  5. Kjenner du noen som har opplevd «billig nåde» i kirken? Hva gjorde det med dem?

Kapittel 6: Når grenser blir synd

  1. Hvor har du sett mønsteret «å sette grenser = å ekskludere» i kirken eller samfunnet?

  2. Hva er forskjellen mellom å dømme et menneske og å holde fast ved en sannhet?

  3. Kan du tenke deg en situasjon der det å fjerne en grense faktisk var ukjærlig?

  4. Hvordan kan kirken si «alle er velkomne» uten å miste kallet til forandring?

  5. Hvis Gud ikke har lov til å sette grenser – hvem har da egentlig definisjonsmakten?

Del III: Hva som står på spill

Kapittel 7: Hvem bærer definisjonsmakten?

  1. Hvem eller hva har i praksis definisjonsmakten i ditt liv? Gud? Samvittigheten? Kulturen? Hvordan vet du det?

  2. Hva mister vi hvis mennesket selv får definere hva som er godt og ondt?

  3. «Nåde er tap av definisjonsmakt uten tap av verdighet.» Hva betyr denne setningen for deg? Har du opplevd det?

  4. Hva ville det koste deg å gi definisjonsmakten tilbake til Gud på et konkret område i livet ditt?

  5. Hvordan kan vi skjelne mellom det vi tror fordi Gud har åpenbart det, og det vi tror fordi vi ønsker at det skal være sant?

Kapittel 8: Kirken uten Gud som Gud

  1. Hvis en utenforstående observerte menigheten din i ett år – ville de konkludere med at dere tilber en Gud som kan overraske dere? Eller en Gud som alltid bekrefter dere?

  2. Har du noen gang vært i en gudstjeneste der du virkelig følte ærefrykt? Hva var annerledes?

  3. Hva er forskjellen mellom et fellesskap som samles rundt Gud, og et fellesskap som samles rundt felles verdier?

  4. «I frykt for å miste mennesker, risikerer kirken å miste Gud.» Hvor ser du denne byttehandelen i praksis?

  5. Hva ville måtte endre seg i din menighet for at Gud virkelig skulle få være Gud der?

Kapittel 9: Nåde uten pris

  1. Når har du opplevd nåde som virkelig kostet noe – enten deg eller den som ga den?

  2. Hva er forskjellen mellom å si «du er tilgitt» og å si «det er betalt for»?

  3. Hvis nåden er automatisk og garantert – hvorfor skulle noen takke for den?

  4. Hvordan kan vi forkynne nåde som er kostbar uten at det blir lovisk eller truende?

  5. Hva mister vi når korset blir et symbol i stedet for en hendelse?

Kapittel 10: Fortapelse, frihet og alvor

  1. Hva frykter du mest: At noen går fortapt, eller at Gud ikke respekterer menneskets frihet?

  2. Hvis alle uansett ender hos Gud – hvorfor skulle nåden da være nødvendig?

  3. Hva gjør tanken på fortapelse med hvordan du møter mennesker som ikke tror?

  4. «En kjærlighet som ikke kan avvises, er ikke relasjon – men makt.» Er du enig? Hvorfor/hvorfor ikke?

  5. Hvordan kan vi snakke om fortapelse på en måte som er sann uten å være manipulerende?

Del IV: En annen vei

Kapittel 11: Å tåle en Gud vi ikke kontrollerer

  1. Hva er det vanskeligste ved Gud for deg å akseptere uten å forstå?

  2. Kan du fortelle om en gang du stolte på Gud uten å forstå – og hva det gjorde med deg?

  3. Hva er forskjellen mellom blind lydighet og tillit?

  4. Hvordan kan vi gjenoppdage ærefrykten for Gud i en kultur som har gjort Ham til venn og terapeut?

  5. «Gud er mer kjærlig enn vi tør å stole på, og mer krevende enn vi tør å forkynne.» Hvilken del av denne setningen er vanskeligst for deg?

Kapittel 12: Å elske uten å avgjøre

  1. Når har du prøvd å «fikse» noen i stedet for bare å være til stede? Hva skjedde?

  2. Hva er forskjellen mellom å holde fast ved sannheten og å ta Guds plass som dommer?

  3. Hvordan kan vi si «jeg tror dette er rett» uten å fordømme den som velger annerledes?

  4. Kan du gi et eksempel på noen som elsket deg ved å være til stede – uten å prøve å løse noe?

  5. Hvor går grensen mellom tålmodig kjærlighet og likegyldighet forkledd som toleranse?

Kapittel 13: Å bære ansvar uten å bli Gud

  1. Hvor går grensen mellom ditt ansvar og Guds ansvar – i møte med mennesker som strever med tro?

  2. Har du noen gang båret skyld for noe som egentlig ikke var ditt ansvar? Hva gjorde det med deg?

  3. «Hvem bærer konsekvensene av det kirken lærer?» Hvordan ville du svare på det spørsmålet?

  4. Hva ville endre seg i din tjeneste/ditt liv hvis du virkelig trodde at veksten er Guds sak?

  5. Hva er én konkret ting som ville endre seg i din menighet hvis dere tok denne boken på alvor?

Avsluttende spørsmål for hele boken

  1. Hva har denne boken satt ord på som du har kjent, men ikke klart å formulere?

  2. Hvor i ditt eget liv har du tatt definisjonsmakten fra Gud – kanskje uten å vite det?

  3. Hva er du mest redd for å miste hvis du tar denne boken på alvor?

  4. Er det noen du burde be om tilgivelse fra – eller noen du trenger å tilgi?

  5. Hva vil du gjøre annerledes etter å ha lest dette?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen:

  • Les kapitlet selv først, og sitt med spørsmålene i stillhet.
  • Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den.
  • Forbered deg på at noen spørsmål kan vekke sterke følelser.

Under samtalen:

  • Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt.
  • La mennesker snakke ferdig før du responderer.
  • Unngå å gi «fasitsvar». Spørsmålene er ment å åpne, ikke lukke.
  • Hvis noen blir emosjonelle, la det være greit. Ikke prøv å fikse.
  • Vær ærlig om din egen kamp med spørsmålene.

Etter samtalen:

  • Ikke oppsummer for mye. La mennesker bære med seg det som traff dem.
  • Be for gruppen – høyt eller i stillhet.
  • Gi rom for at noen kanskje trenger å snakke mer etterpå.

Husk: Målet er ikke å bli enige om alt. Målet er å stå ærlig innfor Gud – sammen.