Forord

Denne boken går til begynnelsen. Til det øyeblikket det starter. Til spørsmålet vi sjelden stiller: Hva skjer egentlig når et menneske blir kristen?

Mange av oss husker sin egen omvendelse. Eller rettere sagt: Vi husker hvordan vi snakket om den etterpå. «Jeg bestemte meg for å følge Jesus.» «Jeg tok et valg.» Det hørtes riktig ut. Det plasserte oss i førersetet. Det gjorde troen til vår prestasjon.

Men jo lenger vi har levd som kristne, jo mer forstår vi at det var omvendt. Vi valgte ikke å våkne. Vi ble vekket. Lyset ble slått på, og plutselig så vi – oss selv, Gud, alt – på en måte vi ikke kunne velge oss til.

Det betyr ikke at vi var passive. Vi måtte stå opp. Vi måtte svare. Men selve oppvåkningen? Den kom utenfra.

Jeg skriver til prester som forbereder konfirmanter og vet at det må være noe mer enn «fire åndelige lover». Til ledere som møter søkende og lurer på hva de egentlig inviterer dem til. Til oss som har sagt «gi ditt liv til Jesus» så mange ganger at vi nesten har glemt hva det betyr.

Og jeg skriver til deg som lurer. Som kjenner på noe du ikke helt kan forklare. Som har hørt om Gud hele livet, eller kanskje aldri – men som nå aner at det er noe der.

Denne boken handler om oppvåkning. Om hva som skjer før du kan overgi deg. Om syndserkjennelsen vi har gjort til et skjellsord. Om gjenfødelsen vi har gjort til en metafor.

Jeg gir ikke en oppskrift på hvordan du blir kristen. Jeg vil heller gjøre det vanskeligere å si «jeg bestemte meg for å tro» uten å spørre: Eller var det noen som vekket deg?

For spørsmålet er ikke om du fant Gud. Spørsmålet er om du har oppdaget at han alltid har sett deg.