Forord

Denne boken stiller spørsmålet vi burde stilt først: Hvor får vi egentlig vite hvem Gud er?

Jeg husker første gang jeg leste Bergprekenen og tenkte: Dette kan da ikke stemme. Jeg husker hvordan jeg googlet «vanskelige bibelvers» og fant hundre artikler som forklarte hvorfor Jesus ikke mente det han sa. Jeg husker lettelsen. Og jeg husker skammen som kom etterpå – for jeg hadde nettopp lært meg å lese Bibelen slik at den aldri fikk utfordre meg.

«Bibelen er skrevet i en annen tid,» sa jeg. Det hørtes klokt ut. Nyansert. Modent. Men det jeg egentlig sa, var: Dette liker jeg ikke, så det gjelder ikke.

Jeg skriver til prester som må forkynne fra tekster de selv strever med. Til ledere som lurer på hvor grensen går mellom god tolkning og bortforklaring. Til oss som har sagt «Bibelen må leses i lys av kjærligheten» uten å spørre hvem som definerer kjærligheten vi leser den i lys av.

Og jeg skriver til deg som kjenner uroen. Som vet at noe har skjedd med måten vi leser Skriften på. Som har merket at Bibelen gradvis har blitt én stemme blant mange – og at din egen stemme alltid har vetorett.

Denne boken handler om åpenbaring. Om hvorfor det betyr noe om Bibelen er Guds ord til oss eller bare menneskers ord om Gud. Om hva vi mister når vi leser over teksten i stedet for under den. Om Skriften som er blitt for from til å tale og for gammel til å lyttes til.

Jeg gir ikke et forsvar for fundamentalisme. Jeg vil heller gjøre det vanskeligere å si «Bibelen er skrevet i en annen tid» uten å spørre: Hvem gav meg rett til å bestemme hva som er tidløst?

For spørsmålet er ikke om Bibelen er relevant for vår tid. Spørsmålet er om vi er villige til å la en stemme utenfra korrigere oss.