Del 2: Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, ledergrupper i menigheter, eller prestemøter og fagsamlinger. De har ikke fasitsvar. Hensikten er å åpne for ærlig samtale om hvordan vi forholder oss til det kristne håpet – og hva det betyr å leve som ventende.

Ta den tiden dere trenger. Noen spørsmål vil være ubehagelige. Det er meningen. For spørsmålet om håpet er til syvende og sist spørsmålet om evigheten forandrer hvordan vi lever i dag.

Del I: Det tapte håpet

Kapittel 1: Da vi sluttet å vente

Når hørte du sist noen snakke om Jesu gjenkomst som noe de lengtet etter? Hvorfor tror du det er så sjelden?
«Det viktigste er her og nå» – kjenner du deg igjen i denne holdningen? Hva er riktig med den? Hva mangler?
De første kristne levde i intens forventning om Jesu gjenkomst. Hva tror du har skjedd som har fått denne forventningen til å blekne?
Kapitlet spør: «Hva mistet vi da vi sluttet å vente?» Hva tenker du selv – hva har vi mistet?
«Maranata – kom, Herre.» Kunne du be den bønnen og mene det? Hva holder deg tilbake – eller hva driver deg fremover?

Kapittel 2: Nå-kristendommen

Kjenner du igjen «nå-kristendommen» – en tro som mest handler om å leve godt her og nå? Hvor møter du denne holdningen?
Kapitlet sier at de som hadde sterkest fremtidshåp, ofte forandret verden mest. Overrasker det deg? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Har du opplevd utmattelse i troen eller i engasjementet ditt? Kan mangelen på fremtidshåp ha noe med det å gjøre?
Hva ville du sagt ved en begravelse? Har du ord som bærer – eller føles de vage og abstrakte?
«Himmelen begynner på jorden» – er det sant? Og fortsetter den et annet sted?

Kapittel 3: Evigheten som parentes

Har evigheten blitt en «parentes» i din tro – noe du nevner i forbifarten, men som ikke forandrer noe?
Kapitlet beskriver hvordan evigheten er blitt pinlig, fjern, nesten tabu. Kjenner du igjen dette? Hvorfor tror du det er slik?
Hva forandrer det – for hvordan du lever, prioriterer, møter lidelse – om evigheten er horisonten i stedet for parentesen?
C.S. Lewis sa at vi aldri har møtt et «vanlig» menneske – alle vi møter er på vei mot evighet. Hva gjør det synet med hvordan du behandler andre?
Hva ville det bety for deg – konkret – å ta evigheten ut av parentesen?

Del II: Hva vi venter på

Kapittel 4: Han kommer igjen

«Han skal komme igjen for å dømme levende og døde» – sier du det i trosbekjennelsen? Tror du det? Venter du på det?
Hva føler du når du tenker på Jesu gjenkomst? Glede? Frykt? Likegyldighet? Forlegenhet?
Kapitlet sier at dommen er godt nytt for de undertrykte. Hvordan forandrer det synet ditt på dommen?
Jesus fortalte lignelser om å være klar – brudepikene, tjenerne, talentene. Hva betyr det å være klar – for deg, i ditt liv?
«Når Menneskesønnen kommer, vil han finne troen på jorden?» Hva tenker du Jesus ville funnet om han kom tilbake i dag?

Kapittel 5: Legemets oppstandelse

Hva har du trodd om livet etter døden – «sjelen til himmelen» eller legemets oppstandelse? Hva er forskjellen?
Kapitlet sier at kristen tro ikke er gnostisisme – kroppen har verdi, også i evigheten. Hva betyr det for hvordan du ser på kroppen din nå?
Jesus sto opp med en kropp – han spiste, kunne berøres. Hva betyr det for ditt håp om egen oppstandelse?
For dem med kronisk smerte eller sykdom: Hva betyr løftet om en ny kropp? For dem som har mistet noen: Hva betyr løftet om gjensyn?
«Jeg tror på legemets oppstandelse» – kan du si det og mene det? Hva gjør denne troen med deg?

Kapittel 6: Den nye skapningen

Har du tenkt at det kristne håpet handler om å «forlate jorden og dra til himmelen»? Hva gjør det med deg at Bibelen snakker om ny himmel og ny jord?
«Se, jeg gjør alle ting nye» – ikke nye ting, men ting gjort nye. Hva er forskjellen? Hvorfor er det viktig?
Kapitlet sier at skapningen selv lengter etter fornyelse. Hva betyr det for hvordan vi forholder oss til naturen og miljøet?
Paulus antyder at vårt arbeid «ikke er forgjeves i Herren». Hva vi gjør for kjærligheten, består. Hva betyr det for det du gjør – i dag, i morgen?
I sentrum av den nye skapningen er Lammet – Jesus. Håpet er ikke bare en tilstand, men en person. Hva betyr det for deg?

Del III: Hvorfor håpet forandrer nåtiden

Kapittel 7: Perspektivet vi har mistet

«Dette livet er det vi har» – føler du noen gang presset av at alt må skje nå, at du må få alt ut av dette livet? Hvor kommer det presset fra?
Paulus kalte sine trengsler «lette og kortvarige» – fordi han veide dem mot evigheten. Kan du gjøre det samme? Hva hindrer deg?
Kapitlet sier at uten evighetsperspektiv blir alt for tungt – både gledene og sorgene. Kjenner du igjen dette?
Jesus sa: «Samle dere skatter i himmelen.» Hva betyr det – konkret – å investere i det som varer?
Hva ville forandre seg i livet ditt om du virkelig trodde at dette livet ikke er alt?

Kapittel 8: Kraften som kommer fra å vente

Har du opplevd å gå tom for krefter – i troen, i engasjementet, i livet? Hva gjorde du da?
Kapitlet sier at håpet er en kilde utenfor oss selv som aldri tar slutt. Har du opplevd å hente kraft fra håpet? Hvordan?
Martyrene sang mens de døde. Polykarp nektet å fornekte etter åttiseks år. Hvor kom kraften fra? Kunne du hatt den?
Håpet gir utholdenhet, frimodighet, tålmodighet, trøst. Hvilken av disse trenger du mest akkurat nå?
«De som venter på Herren, får ny kraft.» Hva betyr det å vente – aktivt, forventningsfullt – i ditt liv?

Kapittel 9: Å se døden i øynene

Snakker du om døden? Tenker du på den? Eller gjemmer du den bort – som kulturen rundt deg?
De første kristne forberedte seg på døden, ikke som grubling, men som øvelse. Hva tror du de visste som vi har glemt?
«Å leve er Kristus, å dø er en vinning.» Kan du si det? Hva må til for at det skal bli sant for deg?
Kapitlet sier at den som har sett oppstandelsen, ser døden annerledes – som en beseiret fiende. Gjør du det?
Hvis du visste at du skulle dø om ett år – hva ville du gjort annerledes? Og hvorfor gjør du det ikke nå?

Del IV: Å leve som ventende

Kapittel 10: De som ventet – og forandret verden

«De tenkte bare på himmelen» – brukes som kritikk. Men kapitlet viser at de himmelvendte ofte var de mest jordnære. Overrasker det deg?
Wilberforce, Bonhoeffer, King – alle var drevet av evighetsperspektiv. Hvem kjenner du som lever slik? Hva kjennetegner dem?
Kapitlet nevner fire grunner til at håpet gir kraft: det frigjør fra frykt, frigjør fra grådighet, gir utholdenhet, gir retning. Hvilken treffer deg mest?
Er det noe du holder for hardt fast på – som håpet kunne frigjøre deg fra?
De første kristne ble lagt merke til: «Se hvordan de elsker hverandre.» Blir vi lagt merke til? Hva ser folk når de ser på oss?

Kapittel 11: Håp er ikke eskapisme

Har du noen gang tenkt at kristent håp er virkelighetsflukt? Hva får deg til å tenke det – eller hva har overbevist deg om det motsatte?
Kapitlet skiller mellom bedøvelse (gjør passiv) og styrke (gjør aktiv). Hva er håpet for deg – bedøvelse eller styrke?
Marx kalte religion «opium for folket». Hvor treffer kritikken? Hvor bommer den?
«De som håper på Kristus, kan ikke lenger finne seg i virkeligheten slik den er» (Moltmann). Gjør håpet deg urolig over urettferdigheten – eller tilfred med den?
Hva er alternativet til håp? Hvis dette livet er alt – hvem skal redde verden da? Og holder det?

Kapittel 12: Maranata – Kom, Herre Jesus

«Maranata – kom, Herre.» Kan du be den bønnen? Hvis ikke – hva holder deg tilbake?
Lengter du etter Jesu gjenkomst? Hvis ikke – hva sier det om ditt forhold til ham? Om ditt forhold til denne verden?
Kapitlet sier at å leve som ventende betyr å holde løst, ha blikket løftet, leve med forventning. Hvordan ser det ut – i praksis, i ditt liv?
De ventende ser annerledes på hverandre, på døden, på gledene. Hva ville forandre seg om du begynte å leve som ventende?
Etter å ha lest hele boken: Hva forstår du nå om håpet som du ikke forstod før?

Avsluttende spørsmål for hele boken

Hva har denne boken satt ord på som du har kjent, men ikke klart å formulere?
Spørsmålet boken stiller er: «Forandrer evigheten hvordan du lever i dag?» Hva er ditt ærlige svar – nå?
Har du gjort troen til et «nå-prosjekt» uten fremtid? Hva vil du gjøre med det?
Hva ville forandre seg i menigheten din om dere tok denne boken på alvor – om dere begynte å vente sammen?
Er det noe du har vært redd for å håpe på? Noe du har holdt tilbake fordi det virket for godt til å være sant?
«Maranata – kom, Herre Jesus.» Vil du be den bønnen – i dag, i morgen, som en del av livet ditt?
Hva er én ting du vil gjøre annerledes etter å ha lest dette – én konkret måte å leve som ventende?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen:

Les kapittelet selv først, og sitt med spørsmålene i stillhet.
Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den.
Forbered deg på at spørsmål om evigheten, døden og håpet kan vekke sterke følelser. Noen har mistet noen de elsket. Andre strever med tvil. Noen har gitt opp håpet for lenge siden.

Under samtalen:

Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt.
La mennesker snakke ferdig før du responderer.
Unngå å gi «fasitsvar». Hensikten er å åpne for refleksjon, ikke å belære.
Hvis noen deler tvil eller sorg, ikke kom med raske svar eller forsvar. Lytt først. Anerkjenn det de bærer på.
Vær ærlig om din egen kamp med håpet. Ledere som later som de har alt på plass, hjelper ingen.
Pass på at samtalen ikke blir teoretisk – hold den personlig og konkret.
Noen kan ha mistet noen nylig. Vær varsom med spørsmålene om døden.

Etter samtalen:

Ikke oppsummer for mye. La mennesker bære med seg det som traff dem.
Avslutt med bønn – gjerne med «Maranata – kom, Herre Jesus» som en felles bønn.
Oppfordre til én konkret handling i den kommende uken: Be «kom, Herre» hver morgen. Se på prioriteringene dine i lys av evigheten. Snakk med noen om håpet.
Vurder å følge opp de som delte noe sårbart.

Husk: Målet er ikke å bli enige om alle detaljene. Målet er ikke å løse mysteriet om evigheten. Målet er å gjenoppdage det kristne håpet: At vi venter på noe. At noen kommer. At evigheten forandrer nåtiden.

Spørsmålet er ikke om du tror på evigheten. Spørsmålet er om evigheten forandrer hvordan du lever i dag.

Og det finnes bare én måte å finne ut av det på: Ved å begynne å vente.

Maranata. Kom, Herre Jesus.