Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Spørsmålet boken stiller er enkelt: Tør du å la deg se av Ham?

Kapittel 1: Den rike unge mannen — Han så på ham og elsket ham

1. «Jesus så på ham med kjærlighet.» Det er den setningen som forandrer alt. Tror du på et blikk som ser deg helt og likevel elsker deg? Hva i deg tror det ikke?

2. Mannen kom løpende, falt på kne og spurte ivrig. Han var en respektert mann uten å bry seg om det. Hva ville det koste deg å løpe og falle på kne i full offentlighet? Hvor sterk er din lengsel?

3. «Én ting mangler du.» Hvis Jesus så på deg slik, hva tror du Han ville pege på? Hva er den ene tingen som står mellom deg og det evige livet du allerede sier du ønsker?

4. Mannen «mørknet» og gikk bedrøvet bort. Det var rikdommen som var for tung. For oss kan det være noe helt annet – status, kontroll, en relasjon, en synd. Hva er din «mye» som du eier?

5. Jesus lot ham gå. Han tvang ikke. Hva betyr det for deg at Jesus elsker uten å presse?

Kapittel 2: Synderinnen som salvet Jesu føtter — Hun Han så annerledes

1. «Ser du denne kvinnen?» spurte Jesus Simon. Han hadde sett henne hele kvelden, men ikke sett henne. Hvor i ditt liv ser du folk uten å se dem? Hvem er det du har plassert i en kategori og latt det være med det?

2. Hun kom uinvitert inn i et fariseerhus. Hun krysset en grense. Hva ville det koste deg å gå inn et sted hvor du visste at du ikke var ønsket – fordi du måtte gi noe til Jesus?

3. Hun løste opp håret sitt i offentlighet. Hun ga det dyreste hun eide. Tårer, hår, salve, kyss. Hva av deg selv er det vanskeligst å gi?

4. Simon så en synderinne. Jesus så en kvinne som elsket mye. Hvem ser du som «den slags» i ditt liv? Hva ville endre seg om du tvang deg til å se personen, ikke merkelappen?

5. «Hennes mange synder er tilgitt.» Hun gikk inn allerede tilgitt og handlet ut fra det. Lever du som en tilgitt person – eller som en som fortsatt prøver å bli det?

Kapittel 3: Enken med skjervene — De to småmyntene Han la merke til

1. Jesus satte seg ned og så på folk legge penger i tempelkisten. Han tok seg tid. Hvor mye av det du går forbi hver dag, ville du sett om du hadde tatt deg tid?

2. Hun la i to leptón. Klangen var sannsynligvis så lett at ingen merket det. Hun var usynlig. Når har du følt deg usynlig sist? Hva ville det bety å vite at Han så deg da?

3. Han kalte disiplene til seg for at de skulle se det Han så. Hvem trenger du å bli kalt til – som du går forbi uten å se?

4. Hun ga «hele sitt livsopphold». Det var ikke en gave av overflod. Det var alt. Hva er forskjellen mellom å gi av overflod og å gi av seg selv? Hvor er du nå?

5. Hun visste sannsynligvis aldri at hun var sett. Hun gikk hjem til intet, uten å vite at Guds Sønn pekte henne ut som dagens største giver. Hva gjør det med deg å vite at du ikke trenger å vite for å bli sett?

Kapittel 4: Natanael under fikentreet — «Jeg så deg»

1. «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Natanael startet med skepsis. Hvor i livet ditt har du forhåndsdømt – og senere måttet ombestemme deg?

2. «Jeg så deg under fikentreet før Filip ropte på deg.» Jesus så ham i et øyeblikk Natanael trodde han var alene. Hvilket «fikentre» har du sittet under – stille øyeblikk der du trodde ingen så?

3. Det å bli kjent uten å selv ha presentert seg – det er sårbart. Det er også frigjørende. Hva er det vanskeligste ved å bli kjent av Gud uten å selv styre prosessen?

4. Filip svarte ikke på Natanaels argument. Han sa: «Kom og se.» Hvem trenger en slik invitasjon fra deg – ikke en argumentasjon, men en invitasjon?

5. Natanael var «en sann israelitt, uten svik». Han var ekte. Hva ville Jesus si var det første ved deg som Han ser? Hva ville Han ønske du la fra deg som svik?

Kapittel 5: Det tapte fåret — Han som lette

1. Hyrden forlot de nittini for å lete etter den ene. Logikken sier: gi opp. Kjærligheten sier: gå. Hvor i ditt liv har du gitt opp på noen for tidlig? Hva er kostnaden ved å lete?

2. «Til han finner den.» Han leter til han finner. Hvor har du opplevd at Han har lett etter deg lenger enn du selv hadde gitt opp?

3. Sauen ble båret hjem på skuldrene. Den fikk ikke selv gå hjem. Hvor er du utslitt i ditt åndelige liv? Hva ville det bety å la deg bli båret i stedet for å presse deg fram?

4. «Det er glede i himmelen over én synder som vender om.» Tror du Gud faktisk gleder seg – sterkt, festlig – over deg? Hva i deg tror Han er trøtt av deg?

5. Fariseerne så seg selv som de nittini rettferdige. De ble bilde på det motsatte. Hvor i ditt liv risikerer du å være den som sitter trygt og glemmer at også du er en sau som har vandret?

Kapittel 6: Den tapte mynten — Hun som lette

1. Mynten visste ikke at hun var tapt. Det var huset rundt henne som savnet henne. Har du noen gang vært tapt uten å vite det? Hva førte deg tilbake?

2. Kvinnen tenner en lampe og feier huset. Det er aktivt søk – ikke passiv venting. Hva sier det om hvordan Gud arbeider for å finne deg, selv når du ikke leter selv?

3. Lignelsen har en kvinne som bilde på Gud. Hvordan reagerer du på det? Hvor mye av ditt bilde av Gud er begrenset til det maskuline?

4. «Min sølvmynt.» Du er Hans. Ikke utskiftbar. Ikke en av mange. Du. Hva ville det bety å virkelig leve som om dette er sant?

5. Festen kalles inn. «Gled dere med meg.» Hans glede over å finne én. Hva i deg ikke tror at du er en grunn til glede i Hans hjerte?

Kapittel 7: Bergprekenen — Saligprisningene

1. «Salige er de fattige i ånden.» Det er motsatt av det verden hyller. Hvor i ditt liv kjenner du deg «fattig i ånden»? Tør du å høre at det er nettopp der Han ser deg salig?

2. Saligprisningene er en lupe inn i Guds blikk. Han ser ydmykhet, hungrer etter rettferdighet, barmhjertighet, hjertets renhet, fredsstifting, forfølgelse for rettferdighet – og kaller alt dette salig. Hvilken av disse beskriver deg minst? Hvilken kjenner du deg mest igjen i?

3. «De rene i hjertet skal se Gud.» Hjertets renhet – ikke teologi, ikke ytre rett – er det som åpner synet av Gud. Hva i ditt hjerte trenger renselse?

4. Bergprekenen ender med to hus – ett på klippen, ett på sand. Forskjellen er ikke i hva man hører, men i hva man gjør. Hvilken del av Hans ord har du hørt, men ikke handlet på?

5. «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder.» Det er en invitasjon. Hva er ditt nåværende åk? Tror du at Han kan gi deg hvile uten at du må legge fra deg ansvaret ditt?

Kapittel 8: Helbredelsen av den blindfødte — Han som ga blikket

1. Disiplene spurte: «Hvem har syndet?» Jesus avviste premissen. Hvor i ditt liv har du lest lidelse som straff – din egen eller andres? Hva endrer det at Han nekter den lesningen?

2. Mannen måtte gå med leire på øynene ned til Siloa-dammen. Han måtte gå før han kunne se. Hva ber Jesus deg om å gjøre i tro før synet kommer?

3. «Én ting vet jeg: Jeg var blind, men nå ser jeg.» Han trengte ikke alle svar. Hva er din «ene ting» – den enkleste sannheten du kan stå inne for, uansett hva andre sier?

4. Han ble kastet ut av synagogen. Han tapte sin religiøse plass for å holde fast i det han hadde sett. Hva har det kostet deg, eller hva tror du det vil koste, å holde fast i Jesus?

5. «Du har sett ham. Det er han som taler med deg.» Da han ble funnet etter å være kastet ut, åpnet Jesus også hans åndelige øyne. Hvor i ditt liv har Han funnet deg etter at andre har kastet deg ut?

Kapittel 9: Den kongelige tjenerens sønn — Han som trodde uten å se

1. Embetsmannen kom med en krav: «Kom ned før barnet mitt dør!» Han fikk ord, ikke følge. Hvor i ditt liv har du bedt Jesus om å komme – fysisk, konkret – og fått noe annet?

2. «Gå hjem, sønnen din lever.» Han gikk hjem på et ord. På en dagslang vandring uten å se beviset. Hvor må du gå – akkurat nå – på et ord, uten å se enden?

3. Han spurte tjenerne om tiden. Han markerte timen. Når har du opplevd å se i ettertid at noe skjedde akkurat da Jesus sa det?

4. «Han kom til tro, han selv og hele hans hus.» Et menneske som virkelig tror, rører dem rundt seg. Hvem i ditt hus venter på at du skal komme til tro? Hvem ville se Ham gjennom deg?

5. Boken slutter med en mann som trodde uten å se. Hvilket «se»-mønster har Gud kalt deg ut av? Hva ville det bety å stole på at Han ser, selv når du ikke ser Ham?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Hovedpåstanden i boken er: Du blir sett. Hans blikk avslører og elsker samtidig. Hvordan har du lest dette gjennom hele boken? Hva har det gjort med ditt syn på Gud – og på deg selv?

2. Ni mennesker er gjennomgått. Hvilken kjenner du deg mest igjen i? Den rike unge mannen som gikk bort? Synderinnen som ga alt? Enken med skjervene? Den blinde som fikk syn? Hvorfor?

3. «Det Han ser, elsker Han.» Tør du å høre det om deg selv – om de tingene du holder skjult?

4. Boken handler om å bli sett. Den handler også om å se andre slik Jesus ser dem. Hvem i ditt liv har du sett som kategori, ikke som person? Hva ville det koste deg å se dem som Han ser?

5. «Ser du denne kvinnen?» «Jeg så deg under fikentreet.» «Sannelig, denne fattige enken har gitt mer.» Hvilke ord fra denne boken sitter dypest i deg? Hva ville det bety å la dem bli til hverdagslig sannhet?

6. Du blir sett. Det er bokens kjerne. Hva er ditt ærlige svar – på dette tidspunktet i livet ditt – på å bli sett av Ham?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal kjenne Jesu blikk i historien. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Blikket-temaet er sårbart. Noen vil ha levd lenge med en frykt for å bli sett. Andre vil ha vært under et blikk som skadet dem. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Å bli sett er ikke noe man rusher gjennom. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med en av personene – den rike unge mannen som gikk bort, synderinnen som ga alt, mannen som var blind hele sitt liv – så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang. - Hvis samtalen vipper over i moralisme («vi burde jo være mer barmhjertige», «vi må jo gi mer som enken»), så vri tilbake til personen Jesus først. Vi er først sett – så lærer vi å se. Rekkefølgen er viktig. Spesielt for denne boken: - Blikket er sentralt. Noen rundt bordet bærer en livslang frykt for å bli sett – fordi noen har sett dem med kalde øyne, fordømt dem, brukt det de så til å såre dem. Andre har lengtet etter å bli sett, og opplevd å være usynlige. - Vær varsom med kapittel 1 (den rike unge mannen). Mange vil kjenne seg igjen i ham – Jesus så dem og elsket dem, men de gikk bedrøvet bort. Det er en smerte mange bærer skjult. - Vær varsom med kapittel 8 (den blindfødte). Noen har opplevd å bli kastet ut av sin religiøse sammenheng for å ha holdt fast i en sannhet de selv har sett. - Vær varsom med kapittel 9 (embetsmannen). Noen har bedt om at Jesus skulle komme, og opplevd at Han ikke kom slik de hadde bedt. Den smerten må få plass. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med bønn. Den enkleste er ofte den beste. Kanskje Bartimeus-bønnen: «Rabbuni, at jeg kan se igjen.» Eller den blindfødtes bekjennelse: «Jeg tror, Herre.» - Hvis noen har delt noe sårbart, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem. Husk: Målet er ikke å analysere Jesu blikk. Målet er å la seg se av det. Han ser fortsatt. Han kjenner ved navn. Han elsker det Han ser. Han leter etter den ene. Han er her. I rommet. Spørsmålet er om du vil la deg se.