Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Spørsmålet boken stiller er enkelt: Vil du la Ham gå inn?

Kapittel 1: Sakkeus — Han som ville se

1. Sakkeus klatret opp i et tre. En voksen, rik mann løp og klatret som et barn for å få se Jesus. Hvor sterkt er din lengsel etter å se Ham? Hva er du villig til å se latterlig ut for?

2. Jesus så opp og kalte Sakkeus ved navn. Hva ville det gjøre med deg om Han sa navnet ditt i dag – med kjennskap til alt du har gjort?

3. Folkemengden murret: «Han har tatt inn hos en synder.» Er det noen Jesus tar inn hos i ditt liv som du har vanskelig for å akseptere? Hvem? Hvorfor?

4. Sakkeus ga bort halvparten og firedoblet det han hadde tatt – frivillig, før Jesus krevde noe. Hva i ditt liv ville komme fram av seg selv hvis Han faktisk ble gjest i huset ditt?

5. «I dag er frelsen kommet til dette huset.» I dag, ikke etter at Sakkeus hadde ryddet opp. Hvor i livet ditt venter du på å bli «klar» før du slipper Ham inn? Hva ville det bety at det skjer i dag?

Kapittel 2: Den samaritanske kvinnen — Brønnen midt på dagen

1. Hun gikk til brønnen midt på dagen for å unngå andre kvinner. Hvor i ditt liv unngår du andre fordi du ikke vil bli sett?

2. Jesus åpnet samtalen ved å be om hjelp: «Gi meg noe å drikke.» Han kom ikke som lærer, men som en som trengte noe. Hva sier det om hvordan Han kommer i møte med oss?

3. «Du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann.» Han kjente hele hennes historie. Tør du å la Ham kjenne hele din? Hva i deg vil helst ikke bli sett?

4. Hun lot vannkrukken stå. Det hun kom for å hente, sluttet å være det viktige. Er det noe du har båret hver dag som ville miste sin tyngde om du møtte Ham?

5. Hun ble den første misjonæren i Samaria. En ødelagt, navnløs kvinne. Tror du at Gud kan bruke deg – akkurat som du er, med din historie – til å fortelle om Ham?

Kapittel 3: Nikodemus — Han som kom om natten

1. Nikodemus kom om natten. Han hadde mye å miste. Hva i ditt liv står i veien for å komme åpent? Hva ville det koste deg å komme om dagen?

2. «Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Det er en hard setning. Hva tror du Jesus mente med «født på ny»? Har du selv sett deg selv som «født på ny» – eller bare som forbedret?

3. «Du er Israels lærer, og forstår ikke dette?» Du kan ha mye kunnskap om Skriften og fortsatt ikke ha sett det viktigste. Er det noe du «vet» som du aldri har latt ramme deg?

4. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin enbårne Sønn.» Det er en setning vi har hørt mange ganger. Tør du å lese den som om den ble sagt direkte til deg i natten?

5. Nikodemus dukket opp igjen ved Jesu grav, med en mengde myrra og aloe – nok til en konge. Tro virker av og til sakte. Hvem i ditt liv «kommer om natten» nå – kanskje du selv?

Kapittel 4: Kallet av de første disiplene — «Følg meg»

1. «Følg meg.» To ord. De forlot alt. Hva er det Jesus kunne si til deg i dag som ville få deg til å forlate noe? Hva holder deg igjen?

2. Han kalte fiskere – ikke skriftlærde. Han valgte folk som var ukvalifiserte etter den tids målestokk. Hvor i ditt liv tenker du at du er «ikke kvalifisert» for det Gud kunne kalle deg til?

3. «Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe. Men på ditt ord vil jeg fire ned garnene.» Hvor er du sliten og frustrert nå? Hva ville det bety å fire ned garnene én gang til, fordi Han har sagt det?

4. Peter falt på kne: «Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» Han ville at Jesus skulle gå – fordi han ikke følte seg verdig. Har du vært der? Hva svarte Jesus? Hva sier Han til deg?

5. «Jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.» Han skal gjøre. Vi følger. Det er rekkefølgen. Lever du som om det er sant – eller prøver du å bli kvalifisert før du følger?

Kapittel 5: Den kanaaneiske kvinnens tro — Hun som ikke ga opp

1. Hun møtte stillhet først. Jesus svarte henne ikke et ord. Har du opplevd å be og bare bli møtt med stillhet? Hva gjorde du? Hva gjorde hun?

2. Hun aksepterte å bli kalt en hund og fant plass i bildet: «også de små hundene spiser av smulene.» Det er ydmykhet uten å miste tro. Hvor i bønnelivet ditt trenger du den slags ydmykhet?

3. «Din tro er stor.» Jesus sa det om to hedninger – henne og høvedsmannen i Kapernaum. Ikke om noen jødisk rabbi. Hva sier det om hvor Han finner stor tro?

4. Datteren ble helbredet i samme stund – på avstand. Bønn for noen langt borte. Hvem ber du for som ikke er der? Tør du tro at Han hører like sterkt for dem som om de var i rommet?

5. Tro er ikke alltid mild. Den blir, den argumenterer, den gir ikke opp. Hvor i ditt liv har du gitt opp å be? Vil du bli igjen?

Kapittel 6: Den fortapte sønn — Faren som løp i møte

1. «Mens han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham.» Gud står og ser i horisonten. Tror du Han venter på deg sånn? Hva ville du gjøre om du visste det med sikkerhet?

2. Sønnen øvde på en bekjennelse: «la meg være som en av leiearbeiderne dine.» Faren lot ham aldri komme til den siste linjen. Har du forhandlet med Gud om en lavere status enn sønnens? Hvorfor?

3. Den eldste sønnen «tjente» faren i tjue år, men levde aldri som en sønn. Han talte sin lønn. Lever du i Guds hus som sønn/datter – eller som arbeider? Hva er forskjellen i ditt eget liv?

4. «Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.» Faren går ut også til den eldre. Hvor trenger du å høre dette? Er du den som er kommet hjem fra svinene – eller den som ble ute i raseri?

5. Jesus avsluttet ikke lignelsen. Vi får aldri vite om den eldste sønnen gikk inn. Hva er ditt svar? Hva ville det bety for deg å gå inn til festen?

Kapittel 7: Fariseeren og tolleren — To menn i tempelet

1. «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som resten av menneskene.» Fariseerens takk var bygget på sammenligning. Hvor i ditt bønneliv sammenligner du deg med andre? Hva forsvinner når sammenligningen forsvinner?

2. Tolleren stod langt borte. Han turde ikke løfte blikket. Han slo seg for brystet. Det er kroppens språk. Hva sier din kropp i bønn? Står du nær eller langt borte – innenfor deg?

3. «Gud, vær meg synder nådig.» Seks ord. Tør du å be akkurat den bønnen, uten å legge til noe om hva du har gjort godt?

4. Det farlige er at i samme stund vi tenker «jeg er ikke som denne fariseeren», har vi blitt ham. Hvordan vokter du deg mot stolthet over egen ydmykhet?

5. «Det var han som gikk hjem rettferdiggjort.» Rettferdiggjort betyr erklært rettferdig – før du har gjort noe. Lever du som om det er sant – eller prøver du å fortjene det du allerede er gitt?

Kapittel 8: Den barmhjertige samaritan — Han som gikk inn

1. Den lovkyndige ville rettferdiggjøre seg selv ved å definere «hvem er min neste?». Hvor i ditt liv definerer du grenser for hvem du «skylder» kjærlighet?

2. Presten og levitten gikk forbi. Sannsynligvis hadde de gode grunner. Hva er dine grunner når du går forbi noen som ligger ved veien? Hvilke virker fortsatt holdbare etter å ha lest dette?

3. Samaritanen brukte sin egen olje, sitt eget dyr, sine egne penger – og åpnet kontoen for mer. Det var ikke en gest, det var en livsstil. Hva ville det koste deg å være neste på samme måten?

4. Jesus snur spørsmålet: ikke «hvem er din neste?», men «hvem oppførte seg som en neste?». Hvem har vært en neste for deg på en måte du ikke fortjente?

5. På et dypere plan er Jesus Den barmhjertige samaritanen. Han stoppet ved oss. Han betalte for oss. Han kommer tilbake. Hvor ser du Ham som samaritan i ditt eget liv?

Kapittel 9: Kvinnen grepet i hor — Han som ikke fordømte

1. Hun ble stilt i midten av en mengde. Alle øyne var på henne. Har du noen gang stått slik – i midten av andres rettferdige indignasjon? Hva trengte du da? Hva ville Jesu nærvær gjort?

2. Jesus bøyde seg ned og skrev i sanden. Han svarte ikke straks. Hvor i ditt liv har du behov for å haste – og hva ville det bety å bare bøye seg ned og vente?

3. «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen.» Det var loven – men anvendt på en måte som krevde selvinnsikt. Hvilke steiner har du i hånden nå? På hvem? Tør du legge dem ned?

4. «Heller ikke jeg fordømmer deg.» Han var Den eneste som kunne ha fordømt henne. Han gjorde det ikke. Tør du å høre den setningen om deg selv – om de tingene du holder skjult?

5. «Gå, og synd ikke mer.» Nåden er ikke uten retning. Den gir også kraft til å bli annerledes. Hvor trenger du nåde først, og kraft til endring etterpå?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Hovedpåstanden i boken er: Han ventet ikke på at du skulle bli klar. Han kom. Hvordan har du lest dette gjennom hele boken? Hva har det gjort med ditt syn på Gud?

2. Ni mennesker er gjennomgått. Hvilken av dem kjenner du deg mest igjen i? Hvorfor? Hva sier det om hvor du er nå?

3. Møtet med Jesus er aldri uforpliktende. Sakkeus ga halvparten. Peter forlot båtene. Den fortapte sønnen kom hjem. Den anklagede kvinnen fikk en ny start. Hva har møtet med Ham krevd av deg – eller hva tror du det vil kreve?

4. Mange møter med Jesus var personlige – Han så den enkelte, ikke kategorien. Hvor i ditt liv har du følt deg sett av Ham? Hvor lengter du etter det?

5. «Spørsmålet er ikke om Han vil møte deg. Spørsmålet er om du vil la Ham gå inn.» Hva er ditt ærlige svar – på dette tidspunktet i livet ditt?

6. Den fortapte sønnen øvde på en bekjennelse, men kom aldri til siste linje. Faren avbrøt med en omfavnelse. Hvor i ditt liv har du forhandlet med Gud om en lavere status enn Han vil gi deg?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal møte Jesus i historien. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Møte-temaene er sårbare. Noen vil ha noe i livet de aldri har snakket om. Andre vil ha vært i en kirkesammenheng der noen har vært en fariseer mot dem. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt. Jesus selv bøyde seg ned og skrev i sanden mens folk stod og ventet på svar. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med en av personene – kvinnen ved brønnen, den fortapte sønnen, kvinnen grepet i hor – så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang. - Hvis samtalen vipper over i moralisme («vi burde jo være som samaritanen», «vi må jo tilgi som faren»), så vri tilbake til personen Jesus først. Det er Han som er Den barmhjertige samaritanen. Det er Han som løper i møte. Vi er først mottakere – så blir vi etterlignere. Spesielt for denne boken: - Møtet er sentralt. Noen rundt bordet har aldri møtt Jesus personlig. Andre har møtt Ham men har forlatt Ham. Andre er midt i et møte de fortsatt ikke vet hva de skal gjøre med. Alle hører hjemme her. - Vær varsom med kapittel 9 (kvinnen grepet i hor). Det kan røre ved noe som er gjemt veldig dypt – egen utroskap, eller minner om å være offentlig dømt for noe, eller skyld for å ha vært i mengden med stenene. - Vær varsom med kapittel 6 (den fortapte sønn). Den eldste sønnen kan være den vanskeligste figuren å være ærlig om. Mange av oss er ham uten å vite det. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med bønn. Den enkleste er ofte den beste. Kanskje tolleren-bønnen: «Gud, vær meg synder nådig.» Eller Sakkeus-invitasjonen: «Herre, skynd deg og kom inn i mitt hus.» - Hvis noen har delt noe sårbart, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem. Husk: Målet er ikke å analysere møter med Jesus. Målet er å oppdage at de fortsatt skjer. Han går inn fortsatt. Han kaller fortsatt navn. Han bøyer seg ned fortsatt og skriver i sanden mens andre vil dømme. Han er her. I rommet. Spørsmålet er hva du gjør med Hans nærvær.