Jesus · Spørsmålet · Kapitel 1

Forord

Jeg har kommet til Jesus med spørsmål i mange år. Spørsmål om hvorfor det er som det er. Spørsmål om mennesker jeg har vært glad i og som har lidd. Spørsmål om hva Han mente med dette eller hint. Spørsmål om Hans vilje for mitt eget liv. Det jeg har skjønt etter hvert, er at jeg ikke er alene om å ha spørsmål. Han har dem også.


Da jeg begynte å lese evangeliene på nytt og legge merke til hvor ofte Jesus stilte spørsmål, ble jeg overrasket. Han svarte sjeldnere enn jeg trodde. Han spurte oftere enn jeg hadde lagt merke til. Ikke spørsmål for å få informasjon. Han trengte ikke det. Han visste. Spørsmål som var for noen andre. For den som ble spurt. For at noe skulle bli sagt høyt, eller sett klart, eller løftet ut av skyggen og inn i lyset.


Det er bokens linse. Når Jesus spør tilbake, gjør Han noe annet enn å unngå svar. Han åpner en samtale som ellers ville stoppet. Han tvinger den som spør, til å høre seg selv. Han lar oss se det vi ikke ville sett om Han bare hadde svart oss rett ut. Ni historier samles her. Ni spørsmål. Noen er stilt til enkeltpersoner – som den lamme ved Betesda, eller Peter ved bålet. Noen er stilt til en gruppe – som fariseerne i tempelet. Noen er motspørsmål, og noen er åpne. Men alle har samme grunntone. Han ber dem se. Han ber oss se.


Du har sannsynligvis kommet til Ham med spørsmål du også. Det er godt. Jesus tar imot spørsmål – og noen ganger svarer Han, og noen ganger lar Han dem stå. Det denne boken vil at du skal merke, er at samtalen går begge veier. Det er ikke bare du som spør Ham. Han spør deg. Spørsmålet venter på svar.


Bøkene i denne serien kan leses i hvilken som helst rekkefølge. Denne boken er ikke et argument. Den er en samling fortellinger der mønsteret trer fram av seg selv: Han svarer ofte med et spørsmål. Hvorfor spør Han? For at du skal se hva Han allerede ser. For at du skal høre deg selv si det høyt. For at det som har vært skjult, skal komme frem.


Jeg har ikke alle svarene. Men jeg har lært å la spørsmålene Hans stå. Det er der jeg vil at du skal være med boken. La spørsmålene stå. La dem henge i rommet ditt. La dem vente. Han har ikke sluttet å spørre.

Jeg har kommet til Jesus med spørsmål i mange år.

Spørsmål om hvorfor det er som det er. Spørsmål om mennesker jeg har vært glad i og som har lidd. Spørsmål om hva Han mente med dette eller hint. Spørsmål om Hans vilje for mitt eget liv.

Det jeg har skjønt etter hvert, er at jeg ikke er alene om å ha spørsmål. Han har dem også.


Da jeg begynte å lese evangeliene på nytt og legge merke til hvor ofte Jesus stilte spørsmål, ble jeg overrasket. Han svarte sjeldnere enn jeg trodde. Han spurte oftere enn jeg hadde lagt merke til.

Ikke spørsmål for å få informasjon. Han trengte ikke det. Han visste.

Spørsmål som var for noen andre. For den som ble spurt. For at noe skulle bli sagt høyt, eller sett klart, eller løftet ut av skyggen og inn i lyset.


Det er bokens linse.

Når Jesus spør tilbake, gjør Han noe annet enn å unngå svar. Han åpner en samtale som ellers ville stoppet. Han tvinger den som spør, til å høre seg selv. Han lar oss se det vi ikke ville sett om Han bare hadde svart oss rett ut.

Ni historier samles her. Ni spørsmål. Noen er stilt til enkeltpersoner – som den lamme ved Betesda, eller Peter ved bålet. Noen er stilt til en gruppe – som fariseerne i tempelet. Noen er motspørsmål, og noen er åpne. Men alle har samme grunntone.

Han ber dem se. Han ber oss se.


Du har sannsynligvis kommet til Ham med spørsmål du også. Det er godt. Jesus tar imot spørsmål – og noen ganger svarer Han, og noen ganger lar Han dem stå.

Det denne boken vil at du skal merke, er at samtalen går begge veier. Det er ikke bare du som spør Ham. Han spør deg.

Spørsmålet venter på svar.


Bøkene i denne serien kan leses i hvilken som helst rekkefølge. Denne boken er ikke et argument. Den er en samling fortellinger der mønsteret trer fram av seg selv: Han svarer ofte med et spørsmål.

Hvorfor spør Han? For at du skal se hva Han allerede ser. For at du skal høre deg selv si det høyt. For at det som har vært skjult, skal komme frem.


Jeg har ikke alle svarene. Men jeg har lært å la spørsmålene Hans stå.

Det er der jeg vil at du skal være med boken.

La spørsmålene stå. La dem henge i rommet ditt. La dem vente.

Han har ikke sluttet å spørre.