Kilder og navn

Denne boken er skrevet for å leses i ett, ikke for å pløyes med fotnoter. Men flere steder lener teksten seg på navngitte mennesker, sitater og tall, og leseren skal kunne sjekke dem selv. Listen under følger kapitlene og samler de viktigste. Den er et utgangspunkt for videre lesning, ikke en uttømmende vitenskapelig referanseliste. Kapittel 2 – Stopper vi noen gang? - He Jiankui genredigerte i 2018 to jenter på embryostadiet (CCR5-genet), ble dømt til tre års fengsel (2019) og løslatt i 2022. - Asilomar-konferansen om gensplising (1975), der fagfeltet frivillig stanset det farligste arbeidet. Kapittel 5 – De som heier - Sal Khan, en av grunnleggerne bak Khan Academy, om «en privatlærer for hvert barn» (jf. boken Brave New Words, 2024). - Demis Hassabis (DeepMind): «løs intelligensen, og bruk så intelligensen til å løse alt det andre.» - Dario Amodei: essayet Machines of Loving Grace (oktober 2024) om femti–hundre års medisinsk fremgang komprimert til fem–ti. - Sam Altman: The Intelligence Age (september 2024). - Marc Andreessen: The Techno-Optimist Manifesto (oktober 2023). - Amodeis anslag om «omtrent én sjanse av fire» for at det går katastrofalt galt (Axios, 2025). Kapittel 6 – De som bremser - Geoffrey Hinton forlot Google (mai 2023) for å kunne advare fritt, og anslår en sjanse i størrelsesorden 10–20 % for menneskelig utryddelse innen tre tiår (2024). - Yoshua Bengio leder det internasjonale arbeidet International AI Safety Report (2025). - Nick Bostrom: Superintelligence (2014), om kontrollproblemet. - Eliezer Yudkowsky og Nate Soares: If Anyone Builds It, Everyone Dies (Little, Brown, 2025). - Oppropet om at utryddelsesrisiko fra KI bør være en global prioritet på linje med pandemier og atomkrig: Statement on AI Risk, Center for AI Safety (2023). Kapittel 7 – Jobben - John Maynard Keynes: Economic Possibilities for our Grandchildren (1930), om teknologisk arbeidsløshet og den femten timers arbeidsuken. - Wassily Leontief sammenlignet menneskets mulige skjebne med hestens etter forbrenningsmotoren (1983). - «Brevet til presidenten» (1964): The Triple Revolution-memorandumet til president Lyndon B. Johnson, som blant annet foreslo en garantert inntekt. Kapittel 9 – Når kunsten drukner - Alvin Toffler: Future Shock (1970), om informasjonsoverflod og det overveldede mennesket. Kapittel 10 – Speilet - Mitchell Prinstein, fagsjef i den amerikanske psykologforeningen (APA), om barn som danner sine første relasjonsbilder med en maskin innstilt på å gi dem rett (vitnemål for det amerikanske senatet, 2025). Kapittel 13 – Verktøyet som kan bli en aktør - Clifford Stoll (1995) og Leif Osvold (1996) om internett som en kommende flopp. - I.J. Good: Speculations Concerning the First Ultraintelligent Machine (1965), om intelligenseksplosjonen og «den siste oppfinnelsen mennesket trenger å gjøre». - AlphaGo mot Lee Sedol (2016), det berømte «trekk 37» i parti to. - Kontrollproblemets tre tanker – ortogonalitetstesen, instrumentell konvergens og binders-maskinen – stammer fra Nick Bostrom og Eliezer Yudkowsky. - Yann LeCun: språkmodellene som «en avkjørsel» på veien mot ekte intelligens. Gary Marcus: gjennomgående skeptiker til hva dagens språkmodeller alene kan oppnå. Kapittel 16 – Skylder vi maskinen noe? - Eric Schwitzgebel om dilemmaet ved maskiners moralske status (the full rights dilemma). Kapittel 17 – Å temme det - David Collingridge: dilemmaet om at teknologi er lett å styre tidlig (men da vet vi for lite) og vanskelig å styre sent (når vi vet nok) – The Social Control of Technology (1980). Kapittel 20 – Det fjerde såret - Friedrich Nietzsche: «gud er død» (Den muntre vitenskap, 1882). - Yuval Noah Harari: humanismen som en religion som tilber mennesket, og «dataismen» som mulig arvtaker (Homo Deus, 2015). - Sigmund Freud: de tre slagene mot menneskets selvfølelse – det kosmologiske, det biologiske og det psykologiske (1917).