Jesus · Morgenen · Chapter 11

Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Boken stiller egentlig bare ett spørsmål: Hva betyr det for deg at Jesus ikke bare levde – men lever?


Kapittel 1: Den tomme graven — Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  1. Kvinnene gikk for å salve et lik. Det de hadde forberedt seg på, kunne ikke gjøres. Har du noen gang opplevd at det du hadde forberedt deg på – sorg, oppgave, plikt – ble forandret av noe du ikke kunne ha forutsett? Hva gjorde det med deg?

  2. «Han er ikke her.» Det er en av evangelienes mest gåtefulle setninger – en grav som taler ved å være tom. Hva sier den tomme graven til deg? Er det et trøstefullt fravær eller et urolig?

  3. «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?» Hvor i ditt eget liv leter du etter Den levende på feil sted? Hvor søker du Ham i graver hvor Han ikke er?

  4. Apostlene avviste kvinnenes vitnesbyrd som «løst snakk». Også blant troende mennesker har det vært motstand mot oppstandelsesvitnesbyrdet. Har du noen gang følt at noe du har erfart åndelig, ble avvist som «løst snakk»? Hva gjorde du da?

  5. Overprestene visste at graven var tom – de prøvde bare å forklare det bort. Hvor i ditt liv har du forsøkt å forklare bort noe du dypest sett vet er sant?


Kapittel 2: Maria Magdalena — Hvorfor gråter du?

  1. Maria stod igjen ved graven og gråt da alle andre hadde gått hjem. Hvor blir du igjen når andre går videre? Hva er det i ditt liv du ikke kan slippe?

  2. Hun gjenkjente Ham ikke før Han sa hennes navn. Hvordan har Jesus «sagt ditt navn» i ditt liv – på en måte som har åpnet noe?

  3. «Hold meg ikke fast.» Det Maria ville bevare, kunne hun ikke. Er det noe ved din tidligere erfaring av Gud du klamrer deg til – som Han nå vil at du skal slippe?

  4. Den første som var sendt ut med oppstandelsesbudskapet, var en kvinne som hadde båret sju demoner. Hva sier det om hvem Den oppstandne kan sende ut? Tror du at Han kan sende deg – med din historie?

  5. «Jeg har sett Herren!» Det var hennes vitnesbyrd. Kort. Personlig. Tør du si noe lignende i ditt liv? Hva ville det koste? Hva ville det gi?


Kapittel 3: Emmaus — Brant ikke hjertet i oss?

  1. De to gikk hjemover i sorg. «Vi hadde håpet.» Hvor i ditt liv har du sagt – eller kunnet sagt – «vi hadde håpet»? Hva har du gitt opp på?

  2. Jesus spurte dem hva de tenkte, selv om Han allerede visste. Han ville at de skulle sortere det de bar. Hva trenger du å si høyt foran Ham – ikke fordi Han ikke vet, men fordi du trenger å si det?

  3. «Brant ikke hjertet i oss?» De merket det først i ettertid. Når har du sett tilbake og sagt: «Det var Han» – om noe du ikke skjønte i øyeblikket?

  4. De gjenkjente Ham ikke før Han brøt brødet. Hvor i hverdagens enkle handlinger – et måltid, en samtale, en gjest – har du møtt Den oppstandne uten å vite det først?

  5. De brøt opp samme kveld og gikk de elleve kilometerne tilbake. Den som har møtt Ham, kan ikke sitte stille. Hva ville det bety i ditt liv å «bryte opp» etter et møte – fysisk, åndelig, relasjonelt?


Kapittel 4: Tomas — Min Herre og min Gud

  1. Tomas var ikke der den første gangen. Han ble ikke avvist – men han hadde gått glipp av noe. Hvor i ditt liv har du følt deg utenfor en åndelig erfaring andre har hatt?

  2. Tomas krevde å få det de andre fikk. Er det «urettferdig» av oss å kreve egne møter med Gud – eller er det rimelig? Hvor i bønnelivet ditt ber du om dette?

  3. Han ble igjen i fellesskapet i åtte dager mens han tvilte. Hvor i ditt liv har du blitt værende på tross av tvil? Hva har det gjort med deg?

  4. «Min Herre og min Gud.» Det er den klareste bekjennelsen i hele Johannesevangeliet – og den kom fra den som tvilte. Hva har tvilen din kostet deg, og hva har den gitt deg?

  5. «Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.» Det er ordet til oss. Tør du tro uten å ha sett? Hva trenger du for at det skal være mulig?


Kapittel 5: Frokost ved sjøen — Det er Herren!

  1. De var tilbake i båtene. Etter store hendelser går vi ofte tilbake til det vante. Hvor har du «gått tilbake til båtene» i ditt liv – og var det galt eller var det riktig?

  2. De hadde fisket hele natten uten å få noe. Hvor i ditt liv er du sliten av forgjeves arbeid? Hva ville det bety å høre «kast på den andre siden»?

  3. Johannes så det først. Peter handlet først. To måter å nå Jesus på. Hvilken er din – ser du eller handler du? Trenger du den andre måten?

  4. Den oppstandne forberedte frokost. Et bål. Fisk. Brød. Han er konkret, ikke abstrakt. Hvor i hverdagens enkle ting har du møtt Ham – eller kunne møtt Ham?

  5. «Kom og spis.» Det er Hans hverdagsinvitasjon. Hva ville det bety for deg å høre den i dag – ved kjøkkenbordet, ved nattverdbordet, i et måltid med venner?


Kapittel 6: Misjonsbefalingen — Meg er gitt all makt

  1. «Noen nølte.» Selv på fjellet med Den oppstandne foran seg, var noen i tvil. Tror du tvil og tro kan leve sammen i samme person? Hva er din erfaring?

  2. «Meg er gitt all makt.» Hva betyr det for deg at Den som har all makt er Han som vasket føtter og lot seg dø? Hvor i ditt liv trenger du å huske at Hans makt har en bestemt karakter?

  3. «Gå derfor ut.» Befalingen er ikke for noen få, men for alle disiplene. Hvor i ditt liv går du «derfor ut»? Hvor unngår du å gå?

  4. «Idet dere går» kunne også vært oversettelsen. Misjonsoppdraget er ikke en spesiell tjeneste – det er en vei du lever. Hvordan kunne ditt vanlige liv være «idet du går»?

  5. «Jeg er med dere alle dager.» Det er løftet. Tror du på det – i praksis, ikke bare i teori? Hvor i livet ditt lever du som om Han er med? Hvor lever du som om Han ikke er?


Kapittel 7: Himmelfarten — Han ble løftet opp

  1. «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen?» Engelens spørsmål kan også være et spørsmål til oss. Hvor i ditt åndelige liv «stirrer du oppover» i stedet for å gjøre det Han har bedt deg om?

  2. Disiplene ventet i Jerusalem i ti dager i bønn. Vi er ofte dårlige på å vente. Hvor i ditt liv venter du for tiden? Hva ville det bety å vente bedre?

  3. «Denne Jesus skal komme igjen.» Det er et løfte vi har båret i to tusen år. Lever du som om Han kommer? Hva ville det forandre om du tok det på alvor?

  4. Maria, Jesu mor, og Hans brødre var blant de hundre og tjue. Hans brødre hadde tidligere ikke trodd. Hvem i din krets er det du har avskrevet som «de tror ikke» – som kanskje en dag også skal sitte i flokken?

  5. «Det er ikke dere gitt å kjenne tider eller stunder.» Vi vil gjerne ha tidsplanen. Hva i ditt liv ber du om å få vite tidene for – og kan du legge det fra deg?


Kapittel 8: Pinsedagen — Det Han hadde lovet

  1. Ånden kom som vind og ild. Det var ikke privat. Det ble synlig. Hvor i ditt liv er Ånden synlig for andre? Hvor er den bare en privatangelegenhet?

  2. Hver enkelt fikk en tunge av ild. Hvert menneske – ikke bare prestene, ikke bare apostlene. Tror du at du selv har fått del i Ånden? Hva er din erfaring?

  3. På pinsedagen ble Babels forvirring snudd. Mangfoldet av språk ble et middel for evangeliet. Hvor i ditt liv ser du forskjellighet som hindring – og hvor kunne den vært en vei?

  4. Tre tusen ble døpt på én dag. Hva tror du om de massive bevegelsene av tro i historien – og om de fortsatt er mulig i dag?

  5. «Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet... Herren la daglig dem som ble frelst, til deres fellesskap.» Hva ville en slik daglig rytme bety i ditt liv?


Kapittel 9: Saulus — Hvorfor forfølger du meg?

  1. Stefanus så Den oppstandne stå – ikke sitte. Som om Han hadde reist seg for å ta imot sin første martyr. Hva sier det om hvordan Jesus ser dem som lider for Hans skyld?

  2. «Hvorfor forfølger du meg?» Jesus identifiserer seg med sine. Hvor i ditt liv har du gjort noe mot en annen kristen – eller mot kirken – som Jesus kanskje sa: «Det gjorde du mot meg»?

  3. Saulus var fienden. Han ble bror. Den oppstandne kan vinne motstandere. Hvem ber du for som synes umulig? Tror du Han kan møte dem?

  4. Ananias nølte med å gå til Saulus. Han var redd. Hva er Den oppstandne ber deg om i ditt liv som gjør deg redd?

  5. «Han møter fortsatt.» Det er bokens og seriens siste budskap. Tror du Han møter deg? Hva ville du si til Ham hvis Han stod foran deg nå?


Avsluttende spørsmål for hele boken

  1. Bokens hovedpåstand er: Han lever. Hvordan har du lest dette gjennom hele boken? Hva har det gjort med ditt syn på Jesus – og på ditt eget liv?

  2. Vi har sett at Den oppstandne lar seg gjenkjenne på Hans måte – i en stemme som sier navnet, i et brød som brytes, i naglemerkene Han viser. Hvordan har Han latt seg gjenkjenne i ditt liv?

  3. Maria møtte Ham i sorg. Vandrerne i forvirring. Tomas i tvil. Peter i skam. Saulus i forfølgelse. Hvilket av disse møter ligner mest på det du trenger nå?

  4. Møtet med Den oppstandne ble alltid til en sending. Hvor sender Han deg – nå, eller på det tidspunktet i livet du er?

  5. Vi lever i mellomtiden. Han har gått. Han har ikke kommet igjen ennå. Hvordan lever vi godt i denne mellomtiden – uten å stirre oppover, men også uten å glemme Hans komme?

  6. Apostlenes gjerninger åpner ikke en etterhistorie – det er evangeliet som fortsetter. Hvor i ditt eget liv ser du at evangeliet fortsetter – at Den oppstandne Jesus virker fortsatt?

  7. «Korset var fredag. Men søndag kom. Han lever – og fordi Han lever, kan du leve.» Hva er det fredagen i ditt liv? Hva ville det bety for deg at det er en søndag som kommer?


Avsluttende spørsmål for hele serien (tolv bøker)

Disse spørsmålene er for de som har lest mer enn én bok i serien.

  1. Tolv linser. Én person. Hvilken av de tolv linsene har talt mest til deg? Hvorfor?

  2. Hvilken av Jesu egenskaper – som er kommet frem gjennom de tolv bøkene – overrasker deg mest? Hvilken har du hatt vanskeligst for å akseptere?

  3. Du har møtt Jesus gjennom møtet, blikket, berøringen, måltidet, spørsmålet, makten, vreden, pausen, tiden, begynnelsen, veien og morgenen. Er Han mer eller mindre kjent for deg nå enn da du begynte?

  4. Hvilken historie fra evangeliene – fra hvilken bok i serien – har satt seg sterkest hos deg? Hvorfor?

  5. Hvis du skulle lese serien om igjen – hvilken bok ville du lese først? Hvorfor?

  6. Hva har vært den tyngste utfordringen i å lese om Jesus på denne måten? Hva har vært den mest uventede gleden?

  7. «Du kjenner ikke Jesus før du har møtt Ham.» Det var seriens første setning. Etter tolv bøker – har du møtt Ham? Eller venter du fortsatt?


Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal møte Jesus i historien. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Oppstandelsen er et sårbart tema. Noen vil ha en sterk tro på Den oppstandne. Andre vil tvile. Noen vil ha mistet noen og kanskje ennå ikke tør å håpe. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt. Maria stod og gråt en god stund før engelen spurte. Det er greit at det er stillhet. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med en av personene – Maria som gråter, Tomas som tviler, Peter ved bålet – så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang. - Hvis samtalen vipper over i abstrakt teologi («oppstandelsen betyr at...»), så vri tilbake til den konkrete historien. La fortellingen tale. Spesielt for denne boken: - Vær varsom med kapitlene som berører sorg (K01, K02). Noen rundt bordet bærer kanskje på et nylig tap. - Vær varsom med kapitlet om Tomas (K04). Det kan røre ved tvil som ikke har vært snakket om i lang tid. - Vær varsom med kapitlet om Saulus (K09). Det kan røre ved erfaringer der noen har blitt forfulgt – eller har vært forfølgeren. - Husk at oppstandelsen ikke er en plikt-tro. Den er en gave. Behandle den slik. For å avslutte: - Avslutt med å lese et av oppstandelsesversene høyt. Kanskje Luk 24:5–6: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått!» - Be en enkel bønn sammen. «Herre Jesus, du som lever, møt oss her. Amen.» - Hvis dette er gruppens siste samling – kanskje etter en hel sesong med flere av seriens bøker – ta tid til å takke for det dere har sett sammen. Velsignelse er en god avslutning. Husk: Målet er ikke å forstå oppstandelsen. Målet er å oppdage at Han fortsatt lever. Og at Han fortsatt møter. Maria møtte Ham i hagen. Tomas møtte Ham bak låste dører. Peter møtte Ham ved et bål. Paulus møtte Ham på en vei. Hvor møter Han dere? Han er i rommet. Han er her. Og Han lever.

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar.

Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv.

Boken stiller egentlig bare ett spørsmål: Hva betyr det for deg at Jesus ikke bare levde – men lever?


Kapittel 1: Den tomme graven — Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  1. Kvinnene gikk for å salve et lik. Det de hadde forberedt seg på, kunne ikke gjøres. Har du noen gang opplevd at det du hadde forberedt deg på – sorg, oppgave, plikt – ble forandret av noe du ikke kunne ha forutsett? Hva gjorde det med deg?

  2. «Han er ikke her.» Det er en av evangelienes mest gåtefulle setninger – en grav som taler ved å være tom. Hva sier den tomme graven til deg? Er det et trøstefullt fravær eller et urolig?

  3. «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?» Hvor i ditt eget liv leter du etter Den levende på feil sted? Hvor søker du Ham i graver hvor Han ikke er?

  4. Apostlene avviste kvinnenes vitnesbyrd som «løst snakk». Også blant troende mennesker har det vært motstand mot oppstandelsesvitnesbyrdet. Har du noen gang følt at noe du har erfart åndelig, ble avvist som «løst snakk»? Hva gjorde du da?

  5. Overprestene visste at graven var tom – de prøvde bare å forklare det bort. Hvor i ditt liv har du forsøkt å forklare bort noe du dypest sett vet er sant?


Kapittel 2: Maria Magdalena — Hvorfor gråter du?

  1. Maria stod igjen ved graven og gråt da alle andre hadde gått hjem. Hvor blir du igjen når andre går videre? Hva er det i ditt liv du ikke kan slippe?

  2. Hun gjenkjente Ham ikke før Han sa hennes navn. Hvordan har Jesus «sagt ditt navn» i ditt liv – på en måte som har åpnet noe?

  3. «Hold meg ikke fast.» Det Maria ville bevare, kunne hun ikke. Er det noe ved din tidligere erfaring av Gud du klamrer deg til – som Han nå vil at du skal slippe?

  4. Den første som var sendt ut med oppstandelsesbudskapet, var en kvinne som hadde båret sju demoner. Hva sier det om hvem Den oppstandne kan sende ut? Tror du at Han kan sende deg – med din historie?

  5. «Jeg har sett Herren!» Det var hennes vitnesbyrd. Kort. Personlig. Tør du si noe lignende i ditt liv? Hva ville det koste? Hva ville det gi?


Kapittel 3: Emmaus — Brant ikke hjertet i oss?

  1. De to gikk hjemover i sorg. «Vi hadde håpet.» Hvor i ditt liv har du sagt – eller kunnet sagt – «vi hadde håpet»? Hva har du gitt opp på?

  2. Jesus spurte dem hva de tenkte, selv om Han allerede visste. Han ville at de skulle sortere det de bar. Hva trenger du å si høyt foran Ham – ikke fordi Han ikke vet, men fordi du trenger å si det?

  3. «Brant ikke hjertet i oss?» De merket det først i ettertid. Når har du sett tilbake og sagt: «Det var Han» – om noe du ikke skjønte i øyeblikket?

  4. De gjenkjente Ham ikke før Han brøt brødet. Hvor i hverdagens enkle handlinger – et måltid, en samtale, en gjest – har du møtt Den oppstandne uten å vite det først?

  5. De brøt opp samme kveld og gikk de elleve kilometerne tilbake. Den som har møtt Ham, kan ikke sitte stille. Hva ville det bety i ditt liv å «bryte opp» etter et møte – fysisk, åndelig, relasjonelt?


Kapittel 4: Tomas — Min Herre og min Gud

  1. Tomas var ikke der den første gangen. Han ble ikke avvist – men han hadde gått glipp av noe. Hvor i ditt liv har du følt deg utenfor en åndelig erfaring andre har hatt?

  2. Tomas krevde å få det de andre fikk. Er det «urettferdig» av oss å kreve egne møter med Gud – eller er det rimelig? Hvor i bønnelivet ditt ber du om dette?

  3. Han ble igjen i fellesskapet i åtte dager mens han tvilte. Hvor i ditt liv har du blitt værende på tross av tvil? Hva har det gjort med deg?

  4. «Min Herre og min Gud.» Det er den klareste bekjennelsen i hele Johannesevangeliet – og den kom fra den som tvilte. Hva har tvilen din kostet deg, og hva har den gitt deg?

  5. «Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.» Det er ordet til oss. Tør du tro uten å ha sett? Hva trenger du for at det skal være mulig?


Kapittel 5: Frokost ved sjøen — Det er Herren!

  1. De var tilbake i båtene. Etter store hendelser går vi ofte tilbake til det vante. Hvor har du «gått tilbake til båtene» i ditt liv – og var det galt eller var det riktig?

  2. De hadde fisket hele natten uten å få noe. Hvor i ditt liv er du sliten av forgjeves arbeid? Hva ville det bety å høre «kast på den andre siden»?

  3. Johannes så det først. Peter handlet først. To måter å nå Jesus på. Hvilken er din – ser du eller handler du? Trenger du den andre måten?

  4. Den oppstandne forberedte frokost. Et bål. Fisk. Brød. Han er konkret, ikke abstrakt. Hvor i hverdagens enkle ting har du møtt Ham – eller kunne møtt Ham?

  5. «Kom og spis.» Det er Hans hverdagsinvitasjon. Hva ville det bety for deg å høre den i dag – ved kjøkkenbordet, ved nattverdbordet, i et måltid med venner?


Kapittel 6: Misjonsbefalingen — Meg er gitt all makt

  1. «Noen nølte.» Selv på fjellet med Den oppstandne foran seg, var noen i tvil. Tror du tvil og tro kan leve sammen i samme person? Hva er din erfaring?

  2. «Meg er gitt all makt.» Hva betyr det for deg at Den som har all makt er Han som vasket føtter og lot seg dø? Hvor i ditt liv trenger du å huske at Hans makt har en bestemt karakter?

  3. «Gå derfor ut.» Befalingen er ikke for noen få, men for alle disiplene. Hvor i ditt liv går du «derfor ut»? Hvor unngår du å gå?

  4. «Idet dere går» kunne også vært oversettelsen. Misjonsoppdraget er ikke en spesiell tjeneste – det er en vei du lever. Hvordan kunne ditt vanlige liv være «idet du går»?

  5. «Jeg er med dere alle dager.» Det er løftet. Tror du på det – i praksis, ikke bare i teori? Hvor i livet ditt lever du som om Han er med? Hvor lever du som om Han ikke er?


Kapittel 7: Himmelfarten — Han ble løftet opp

  1. «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen?» Engelens spørsmål kan også være et spørsmål til oss. Hvor i ditt åndelige liv «stirrer du oppover» i stedet for å gjøre det Han har bedt deg om?

  2. Disiplene ventet i Jerusalem i ti dager i bønn. Vi er ofte dårlige på å vente. Hvor i ditt liv venter du for tiden? Hva ville det bety å vente bedre?

  3. «Denne Jesus skal komme igjen.» Det er et løfte vi har båret i to tusen år. Lever du som om Han kommer? Hva ville det forandre om du tok det på alvor?

  4. Maria, Jesu mor, og Hans brødre var blant de hundre og tjue. Hans brødre hadde tidligere ikke trodd. Hvem i din krets er det du har avskrevet som «de tror ikke» – som kanskje en dag også skal sitte i flokken?

  5. «Det er ikke dere gitt å kjenne tider eller stunder.» Vi vil gjerne ha tidsplanen. Hva i ditt liv ber du om å få vite tidene for – og kan du legge det fra deg?


Kapittel 8: Pinsedagen — Det Han hadde lovet

  1. Ånden kom som vind og ild. Det var ikke privat. Det ble synlig. Hvor i ditt liv er Ånden synlig for andre? Hvor er den bare en privatangelegenhet?

  2. Hver enkelt fikk en tunge av ild. Hvert menneske – ikke bare prestene, ikke bare apostlene. Tror du at du selv har fått del i Ånden? Hva er din erfaring?

  3. På pinsedagen ble Babels forvirring snudd. Mangfoldet av språk ble et middel for evangeliet. Hvor i ditt liv ser du forskjellighet som hindring – og hvor kunne den vært en vei?

  4. Tre tusen ble døpt på én dag. Hva tror du om de massive bevegelsene av tro i historien – og om de fortsatt er mulig i dag?

  5. «Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet... Herren la daglig dem som ble frelst, til deres fellesskap.» Hva ville en slik daglig rytme bety i ditt liv?


Kapittel 9: Saulus — Hvorfor forfølger du meg?

  1. Stefanus så Den oppstandne stå – ikke sitte. Som om Han hadde reist seg for å ta imot sin første martyr. Hva sier det om hvordan Jesus ser dem som lider for Hans skyld?

  2. «Hvorfor forfølger du meg?» Jesus identifiserer seg med sine. Hvor i ditt liv har du gjort noe mot en annen kristen – eller mot kirken – som Jesus kanskje sa: «Det gjorde du mot meg»?

  3. Saulus var fienden. Han ble bror. Den oppstandne kan vinne motstandere. Hvem ber du for som synes umulig? Tror du Han kan møte dem?

  4. Ananias nølte med å gå til Saulus. Han var redd. Hva er Den oppstandne ber deg om i ditt liv som gjør deg redd?

  5. «Han møter fortsatt.» Det er bokens og seriens siste budskap. Tror du Han møter deg? Hva ville du si til Ham hvis Han stod foran deg nå?


Avsluttende spørsmål for hele boken

  1. Bokens hovedpåstand er: Han lever. Hvordan har du lest dette gjennom hele boken? Hva har det gjort med ditt syn på Jesus – og på ditt eget liv?

  2. Vi har sett at Den oppstandne lar seg gjenkjenne på Hans måte – i en stemme som sier navnet, i et brød som brytes, i naglemerkene Han viser. Hvordan har Han latt seg gjenkjenne i ditt liv?

  3. Maria møtte Ham i sorg. Vandrerne i forvirring. Tomas i tvil. Peter i skam. Saulus i forfølgelse. Hvilket av disse møter ligner mest på det du trenger nå?

  4. Møtet med Den oppstandne ble alltid til en sending. Hvor sender Han deg – nå, eller på det tidspunktet i livet du er?

  5. Vi lever i mellomtiden. Han har gått. Han har ikke kommet igjen ennå. Hvordan lever vi godt i denne mellomtiden – uten å stirre oppover, men også uten å glemme Hans komme?

  6. Apostlenes gjerninger åpner ikke en etterhistorie – det er evangeliet som fortsetter. Hvor i ditt eget liv ser du at evangeliet fortsetter – at Den oppstandne Jesus virker fortsatt?

  7. «Korset var fredag. Men søndag kom. Han lever – og fordi Han lever, kan du leve.» Hva er det fredagen i ditt liv? Hva ville det bety for deg at det er en søndag som kommer?


Avsluttende spørsmål for hele serien (tolv bøker)

Disse spørsmålene er for de som har lest mer enn én bok i serien.

  1. Tolv linser. Én person. Hvilken av de tolv linsene har talt mest til deg? Hvorfor?

  2. Hvilken av Jesu egenskaper – som er kommet frem gjennom de tolv bøkene – overrasker deg mest? Hvilken har du hatt vanskeligst for å akseptere?

  3. Du har møtt Jesus gjennom møtet, blikket, berøringen, måltidet, spørsmålet, makten, vreden, pausen, tiden, begynnelsen, veien og morgenen. Er Han mer eller mindre kjent for deg nå enn da du begynte?

  4. Hvilken historie fra evangeliene – fra hvilken bok i serien – har satt seg sterkest hos deg? Hvorfor?

  5. Hvis du skulle lese serien om igjen – hvilken bok ville du lese først? Hvorfor?

  6. Hva har vært den tyngste utfordringen i å lese om Jesus på denne måten? Hva har vært den mest uventede gleden?

  7. «Du kjenner ikke Jesus før du har møtt Ham.» Det var seriens første setning. Etter tolv bøker – har du møtt Ham? Eller venter du fortsatt?


Veiledning for gruppeledere

Før samtalen:

  • Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene.
  • Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal møte Jesus i historien.
  • Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Oppstandelsen er et sårbart tema. Noen vil ha en sterk tro på Den oppstandne. Andre vil tvile. Noen vil ha mistet noen og kanskje ennå ikke tør å håpe.

Under samtalen:

  • Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt. Maria stod og gråt en god stund før engelen spurte. Det er greit at det er stillhet.
  • La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig.
  • Hvis noen identifiserer seg med en av personene – Maria som gråter, Tomas som tviler, Peter ved bålet – så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang.
  • Hvis samtalen vipper over i abstrakt teologi («oppstandelsen betyr at...»), så vri tilbake til den konkrete historien. La fortellingen tale.

Spesielt for denne boken:

  • Vær varsom med kapitlene som berører sorg (K01, K02). Noen rundt bordet bærer kanskje på et nylig tap.
  • Vær varsom med kapitlet om Tomas (K04). Det kan røre ved tvil som ikke har vært snakket om i lang tid.
  • Vær varsom med kapitlet om Saulus (K09). Det kan røre ved erfaringer der noen har blitt forfulgt – eller har vært forfølgeren.
  • Husk at oppstandelsen ikke er en plikt-tro. Den er en gave. Behandle den slik.

For å avslutte:

  • Avslutt med å lese et av oppstandelsesversene høyt. Kanskje Luk 24:5–6: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått!»
  • Be en enkel bønn sammen. «Herre Jesus, du som lever, møt oss her. Amen.»
  • Hvis dette er gruppens siste samling – kanskje etter en hel sesong med flere av seriens bøker – ta tid til å takke for det dere har sett sammen. Velsignelse er en god avslutning.

Husk: Målet er ikke å forstå oppstandelsen. Målet er å oppdage at Han fortsatt lever. Og at Han fortsatt møter.

Maria møtte Ham i hagen. Tomas møtte Ham bak låste dører. Peter møtte Ham ved et bål. Paulus møtte Ham på en vei.

Hvor møter Han dere?

Han er i rommet. Han er her.

Og Han lever.