Spørsmål for samtale og refleksjon

Disse spørsmålene er ment for personlig refleksjon, samtalegrupper, bibelringer, ledergrupper eller prestemøter. De har ikke fasitsvar. Hvert kapittel i denne boken ankrer i én hovedhistorie. Spørsmålene her tar utgangspunkt i den – ikke som et etterord til lesningen, men som en inngang som lar fortellingen tale videre i ditt eget liv. Ta den tiden dere trenger. La det være lov å bli stille. Veien Jesus gikk, ber om mer enn raske svar. Spørsmålet boken stiller er enkelt: Hva betyr det at Han valgte denne veien – for deg?

Kapittel 1: «Vik bak Meg, Satan» — Den første lidelsesforutsigelse

1. Jesus sa at Han måtte dra til Jerusalem. «Måtte.» Det var ikke en mulighet, det var en nødvendighet. Hva betyr det for deg at korset ikke var et uhell, men noe Han valgte fra begynnelsen?

2. Peter sa noe som hørtes så menneskelig ut: «Dette skal aldri skje deg, Herre.» Og Jesus kalte det djevelens stemme. Hvor i ditt liv prøver folk – kanskje av kjærlighet – å holde deg borte fra det Gud kaller deg til?

3. «Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» Hvor merker du forskjellen mellom det Gud vil og det mennesker vil i ditt liv akkurat nå?

4. Jesus sa tre ganger at Han skulle lide og dø. Disiplene forstod det ikke. Hva er det Jesus har sagt deg som du ennå ikke har forstått – eller ikke har villet forstå?

5. «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.» Hva er ditt kors akkurat nå? Hva ville det bety å ta det opp i stedet for å vri deg unna det?

Kapittel 2: Inntoget i Jerusalem — Hosianna, Davids sønn

1. Han kom på et esel. Han hadde planlagt det. Han siterte Sakarja. Han kunne ha kommet annerledes – men Han valgte ydmykheten. Hvor ofte forventer du at Gud skal komme med makt – og overser at Han kommer på en eselfole?

2. Folkemengden ropte «Hosianna» mandag. De ropte «korsfest» fredag. Hva sier det om menneskemengder? Hva sier det om deg selv – om hvor lett du kan vippe fra begeistring til avvisning?

3. Lukas forteller at Jesus gråt over Jerusalem. Han gråt mens folkemengden jublet. Hvor er Han kanskje sørgmodig over noe i ditt liv som du selv jubler over?

4. Han kom som konge, men en konge som regjerer fra et kors. Det er motsatt av hva vi forventer. Hvor i ditt liv har du gjort Jesus til en konge som ligner verdens konger – og hvor må du la Ham være den slags konge Han faktisk er?

5. Barna fortsatte å rope «Hosianna Davids sønn» i tempelet selv etter at folkemengden hadde gått. Hva er det enkleste, mest barnslige du tror om Jesus – som du kanskje har latt være å si fordi det høres for enkelt ut?

Kapittel 3: Det siste måltidet — Dette er Mitt legeme

1. «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere.» Han lengtet etter å være sammen med dem, selv om Han visste at en skulle forråde og en skulle fornekte. Hva sier det om hva Han kjenner for deg, akkurat som du er nå?

2. «Det er vel ikke jeg, Herre?» Disiplene var ikke sikre på at de ikke var forræderen. Hvor stor er din selvinnsikt? Tør du å innrømme at også du kunne være den som svikter?

3. Jesus brøt brødet og sa: «Dette er mitt legeme.» Han var fortsatt hel da Han sa det. Han talte om sin egen død før den skjedde. Hvordan endrer det din opplevelse av nattverd å vite at det var Han som først ga ordene?

4. Han ga Judas et stykke dyppet brød – et æretegn. Den siste utstrakte hånd. Judas tok brødet og bestemte seg. Hvor i ditt liv har Jesus rakt ut hånden – og du har valgt?

5. «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere.» Han sa det timer før korset. Det er den målestokken vi får. Hva betyr det å elske «som Han har elsket oss» – i lys av det Han var på vei mot?

Kapittel 4: Arrestasjonen — Jeg er Han

1. Han gikk fram og sa «Jeg er». Soldatene falt til jorden. Han kunne ha gått. Han ble. Hvor i ditt liv blir Jesus selv om Han kunne ha gått?

2. «Hvis det er meg dere leter etter, så la disse gå.» Selv her, midt i arrestasjonen, beskyttet Han disiplene. Hvor har du opplevd at noen tok støyten for deg da du selv skulle ha gått?

3. Peter trakk sverdet. Han mente det godt. Han forstod ikke. Hvor i ditt eget liv har du «trukket sverdet» for Jesus – og oppdaget at det ikke var det Han ville?

4. Jesus rørte ved Malkus’ øre og helbredet det. Den siste helbredelsen var rettet mot en fiende. Hva sier det om hvordan Han bærer sin egen lidelse?

5. «Skulle jeg ikke drikke det begeret som Far har gitt meg?» Han var ikke et offer for omstendighetene. Han valgte. Hva er det «beger» Gud har gitt deg – som du fortsatt prøver å unngå?

Kapittel 5: Forhøret hos Kaifas — Du har sagt det selv

1. Jesus tidde for de falske vitnene. Han forsvarte ikke seg selv. Når har du måttet stå stille mens andre løy om deg? Hva gjorde det med deg? Hva gjorde Han med det?

2. «Du har sagt det.» Han bekjente til slutt – på et spørsmål under ed. Han kunne ha trukket det tilbake. Han kunne ha forhandlet. Han gjorde det ikke. Hvor i ditt liv frister det å trekke tilbake det du tror, for å unngå konsekvensene?

3. Han fikk slag i ansiktet og spytt. Han svarte ikke. Hvordan kan en mann som er Gud, tåle det? Hva sier det om hva Han er kommet for å gjøre?

4. Kaifas profeterte uten å vite det at «det er bedre at ett menneske dør for folket». Han ville myrde Jesus. Han talte sannere enn han visste. Hvor i ditt liv har Gud talt gjennom mennesker som ikke hadde tenkt på å være Hans talerør?

5. «Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Maktens høyre hånd.» Han stod bundet og dømt, og talte om sin herlighet. Hvor i ditt liv ser ting ut som tap, mens noe annet skjer i det skjulte?

Kapittel 6: Peter fornekter — Hanen gol

1. Peter satt seg ved bålet med vaktene. Han varmet seg. Han ville være tilskuer, ikke deltaker. Hvor i ditt liv er du tilskuer der du burde være deltaker – eller omvendt?

2. Det var en tjenestejente. Et lett spørsmål. Peter sa nei. Vi tenker at vi ikke ville sviktet under store prøver – men hva med under det enkleste spørsmålet? Hvor har du sviktet ved det letteste?

3. Hanen galer. Jesus snur seg og ser på Peter. Hva tror du blikket inneholdt? Hva har Jesu blikk på deg sagt etter at du har sviktet Ham?

4. Peter gråt bittert. Judas hengte seg. Begge angret. Forskjellen var ikke i sviket – det var i hva de gjorde med det. Hvor i ditt liv har du tatt etter Judas’ vei og ikke Peters?

5. «Når du en gang vender om, da styrk dine brødre.» Jesus så Peters fornektelse som en del av hans senere apostolat. Hvor i ditt eget fall ligger det noe Gud kanskje vil bruke senere?

Kapittel 7: Rettssaken for Pilatus — Hva er sannhet?

1. «Hva er sannhet?» Pilatus stilte spørsmålet og ventet ikke på svar. Sannheten stod foran ham. Hva er det du har stilt spørsmål om, men ikke ventet på svaret?

2. Pilatus erklærte Jesus uskyldig tre ganger. Likevel korsfestet han Ham. Hvor i ditt liv vet du hva som er rett – men gjør det motsatte?

3. «Mitt rike er ikke fra denne verden.» Hvor i din kristendom blander du Jesu rike med denne verdens politikk, makt eller suksess?

4. «Se, mennesket!» Pilatus førte Jesus frem pisket, blodig, med tornekronen. Han prøvde å vekke medlidenhet. Han fikk «korsfest!» i svar. Hvor er du hardhjertet på en måte du selv ikke ser?

5. «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» Yppersteprestene fornektet Israels grunnleggende bekjennelse for å bli kvitt Jesus. Hva har du selv vært villig til å fornekte for å bli kvitt Hans krav?

Kapittel 8: Korsfestelsen — Det er fullbrakt

1. «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Det er det første ordet fra korset. Bønn for fiender. Hvilke ord fra korset taler sterkest til ditt liv akkurat nå – og hvorfor?

2. «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Jesus opplevde forlatthet for vår skyld. Hvor i ditt liv har du følt deg forlatt av Gud? Tør du å lese dette ropet som om Han kjente det også – for deg?

3. «Det er fullbrakt.» Det er en kvittering. Det er gjort. Hva er det du fortsatt prøver å legge til – som om det Han gjorde ikke var nok?

4. Forhenget i tempelet revnet fra øverst til nederst. Veien til Gud var åpen. Hva i ditt liv lever du som om den ikke er åpen – som om du må arbeide deg fram?

5. En romersk offiser sa: «Sannelig, Han var Guds Sønn.» Han var den første som bekjente etter Jesu død – og han var en hedning. Hva er det med korset som taler så tydelig at det får den utenforstående til å bøye seg?

Kapittel 9: Begravelsen — Josef fra Arimatea og Nikodemus

1. Josef hadde vært en hemmelig disippel. Når det var farlig å bekjenne, var han stille. Men nå kom han fram. Hvor i ditt liv er du «hemmelig disippel» – og hva ville det koste å komme fram?

2. Han ga sin egen grav. Det var den siste tjenesten han kunne gjøre. Hva er ditt «kun-dette» – det lille du har, det enkle du kan gjøre nå?

3. Disiplene visste ikke at sabbaten var en pause. De trodde det var slutten. Hvor i ditt liv lever du som om noe er slutten, mens det kanskje bare er en pause?

4. Kvinnene satt og så på graven. De gjorde ingenting storartet. De var. Hvor er du kalt til å bare være – nær noe sørgelig, uten å fikse det?

5. Yppersteprestene husket det Jesus hadde sagt om oppstandelsen, selv om disiplene ikke gjorde det. De satt vakter. De var redde for noe disiplene ikke turte å håpe på. Hvor i ditt liv er du redd for noe Gud ennå ikke har gjort – mens du ikke har vågd å håpe på det?

Avsluttende spørsmål for hele boken

1. Hovedpåstanden i denne boken er: Han gikk veien frivillig. Han bar det som var ditt. Han fullførte det du ikke kunne. Hva har det gjort med deg å lese om veien Han gikk?

2. Veien er full av svik. Judas. Peter. Alle disiplene. Hvor ser du deg selv blant disse – og hva er ditt svar på det?

3. «Det er fullbrakt.» Det er gjort. Det er ferdig. Lever du som om det er sant – eller prøver du fortsatt å fullføre det som er fullført?

4. Kvinnene stod ved korset. De gikk ikke. De så. Hvor i ditt liv er du kalt til å bare stå – ved noe du ikke kan endre, ved noe som koster å se?

5. Korset taler. Det trenger ikke forklaring. Men det ber om respons. Hva er din respons – ikke på prinsippet om korset, men på Ham som hang der?

6. Den siste boken i serien handler om Morgenen. Den boken vi er i nå, ender ved graven. Hva betyr det å holde ut hos graven en stund før vi går videre? Hvorfor er det viktig å ikke springe rett til oppstandelsen?

7. Hva er én konkret ting du vil ta med deg ut av denne boken inn i hverdagen din den kommende uken?

Veiledning for gruppeledere

Før samtalen: - Les kapittelet selv først. Sitt med historien før du sitter med spørsmålene. - Be om visdom til å lede samtalen uten å kontrollere den. Hensikten er ikke at deltakerne skal komme fram til et bestemt svar. Hensikten er at de skal møte Jesus i historien. - Tenk på hvem som sitter rundt bordet. Veien-temaene er tunge. Korset koster å se på. Det kan vekke smerte hos noen som har mistet, sviktet, blitt sviktet, eller som lever i sin egen sabbat mellom korset og oppstandelsen. Under samtalen: - Gi rom for stillhet. Ikke fyll den for raskt. Korset selv er ofte stille. - La folk snakke ferdig. Avbryt ikke. Suppler ikke for tidlig. - Hvis noen identifiserer seg med Peter, med Judas, med Pilatus, eller med yppersteprestene – så ta det på alvor. Bli der. Ikke flytt videre med en gang. Hvert av disse menneskene er en speil av noe i oss alle. - Hvis samtalen vipper over i moralisme («vi burde jo ikke svikte som Peter»), så vri tilbake til hva Jesus gjorde, ikke hva vi burde gjøre. Det er Han som gikk veien. Vi er først mottakere – så blir vi etterlignere. Spesielt for denne boken: - Denne boken handler om lidelse, offer, død. Den må behandles med ærefrykt. - Ikke gjør korset til sentimentalitet. La det stå. La det koste. La det bety noe. - Vær varsom med kapittel 8 (korsfestelsen). Det kan røre ved noe veldig dypt – egen lidelse, sorg, opplevd forlatthet, eller spørsmål om hvor Gud er i smerten. - Vær varsom med kapittel 6 (Peters fornektelse). Mange av oss har sviktet noen vi elsket. Det kan ha vært Jesus, det kan ha vært andre. Skammen sitter dypt. - Ikke press til at noen skal «bli ferdige» med korset i ett møte. Det er noe man bærer over tid. Etter samtalen: - Ikke oppsummer for mye. La det stå åpent. - Avslutt med bønn. Den enkleste er ofte den beste. Kanskje røverens bønn: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike.» Eller den korsfestedes egen: «Far, tilgi dem.» Eller den enklere: «Takk for at du gikk veien for oss.» - Hvis noen har delt noe sårbart, følg opp etterpå. Ikke la dem gå alene hjem. Husk: Målet er ikke å analysere korset. Målet er å sitte ved det. Han gikk veien frivillig. Han bar det som var ditt. Han fullførte det vi ikke kunne. For oss. For deg. Det er det vi sitter med.